– Problemet var ikke at kummene var tomme for vann, men at vi ikke fikk koblet oss på i to av kummene, skriver Kristin Grydeland, presseansvarlig i Drammensregionens brannvesen IKS, i en epost til VG tirsdag ettermiddag.
Dermed stemmer ikke opplysningene hun ga til VG tidligere tirsdag om at de tre første kummene som ble åpnet var tørre, og at det var lavt trykk på en fjerde.
Feilmerkede kummer
Vanligvis kobler brannvesenet seg opp til vannkummer eller hydranter på et brannsted, i tillegg til vann de har med seg i mannskapsbilene sine.
– Det var tekniske utfordringer i kummen som gjorde at vi ikke fikk koblet oss på. Vi bruker standard slanger, skriver Grydeland.
Hun opplyser også at en tredje kum som var merket som brannkum, likevel ikke var en brannkum.
God tilgang på vann
Til tross for dette, hadde brannvesenet god tilgang til vann på grunn av tankbilene som kom til stedet og helikoptrene som bidra i slukningsarbeidet, ifølge Grydeland.
– Det er ikke noen grunn til å tro at utfordringene med vannkapasiteten hadde noe å si for utfallet i denne brannen, sier hun til VG.
Husene lå i en bratt skråning, og det er behov for høydebasseng for å frakte vannet oppover. Høydebassenget gikk tomt for vann cirka fire timer etter at brannen brøt ut.
Storbrannen i Krokstadelva i Drammen brøt ut 17. juli. Brannen regnes som den største i sitt slag i Norge på over 100 år. Over 110 hus brant ned til grunnen, og mer enn 400 personer ble evakuert.
.png)
.jpg)
Brannkorpset er god på lokale branner – dårlig rustet for det verste
