Ti forskjellige hendelser er gjennomgått i rapporten. De sjekket sju ting som kan skje under fredstid, som forskjellige alvorlige ulykker og hendelser, og tre forskjellige krise- og krigsscenarioer.
– Store hendelser må kunne skaleres fra lokalt til regionalt og nasjonalt nivå på en bedre måte enn i dag, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Lokal brann
Brann- og redningsvesenet vårt fungerer godt for å håndtere lokale og kortvarige hendelsene i fredstid. Men kommer de store, langvarige eller komplekse hendelser – eller krig – står vi overfor store utfordringer, ifølge Ly.
– Vi må organiseres så samfunnet er best rigget for å håndtere de mest krevende hendelsene. Evnen til å håndtere store og langvarige påkjenninger må bygges i fredstid, mener avdelingsdirektøren.
Han viser til at klimaendringer, teknologisk utvikling, økt avhengighet av kritisk infrastruktur og et skjerpet sikkerhetspolitisk bilde gjør at sannsynligheten øker for alvorlige hendelser.
Brann- og redningsetaten er i dag kommunalt forankret.
Gassutslipp
I scenarioet beskriver rapporten tre nivåer for krig. Konklusjonen er at allerede ved en sikkerhetspolitisk krise mangler vi en tydelig struktur for hvordan brannvesenet skal styres. Det kan gjelde for eksempel hybride angrep. Videre har brannvesenet også begrenset forutsetning for å håndtere et begrenset militært angrep.
De er heller ikke rustet for full krig.
For fredstid har DSB gått gjennom større hendelser som gassutslipp fra industri, brann i undersjøisk tunnel, kvikkleireskred, flere skogbranner samtidig og storbrann i tett trehusbebyggelse.
– Scenarioene representerer ulike deler av risikobildet, men er valgt fordi de utfordrer beredskapen på måter som går ut over daglig håndtering, beskriver rapporten.
For eksempel ved gassutslipp kreves rask beslutningstaking under stor usikkerhet. Her må mange aktører samarbeide samtidig, men brannvesenet mangler både verktøy og fullmakter til å håndtere dette godt.
Fastklemt og begravd
DSB har en rekke anbefalinger til hvordan brannvesenet kan forbedres. De foreslår et sterkere interkommunalt samarbeid og å opprette regionale koordinerende sjefer. Samtidig foreslås også et nasjonalt system for store hendelser.
– Rapporten peker på at mange hendelser i fremtiden kan overstige det lokale handlingsrommet. Ved større hendelser kan tilgjengelig personell, materiell og ledelseskapasitet raskt bli presset til det ytterste. Dette stiller økte krav til regional og nasjonal samordning, samt effektivt samarbeid på tvers av kommunegrenser, sektorer og forvaltningsnivåer, foreslår Ly.
Han ønsker seg også mer nasjonale beredskapskapasiteter og beredskapsdepoter.
Blant anbefalingene foreslås også spesiell nasjonal beredskap innen skogbrann, gass- eller kjemikalieutslipp og redde mennesker som er fastklemt eller begravd.
Rapporten «Brann- og redningsvesenet i en ny tid» er basert på hovedrapporten «Nasjonale risiko- og beredskapsvurderinger for brann- og redningsvesenet».
Over 30.000 soldater: : Nå starter Cold Response
