Prosjektet er like stort som det er eventyrlig. I et land som allerede er gjennomhullet av tunneler. Fra før har vi blant annet 24,5 kilometer med Lærdalstunnel, som fortsatt troner som verdens lengste veitunnel.
Da den sto ferdig i 2000, var 2,5 millioner kubikkmeter stein fjernet fra tunnelløpet. Stad skipstunnel vil kreve fjerning av dobbelt så mye stein: fem millioner kubikkmeter.
Det til tross for at skipstunnelen «bare» blir 1,7 kilometer lang – en brøkdel av lengden til Lærdalstunnelen. Årsaken er det enorme tverrsnittet. For skipstunnelen vil bli 49 meter fra bunn til tak og 36 meter bred.
Dersom den blir bygget, blir det rett og slett en av verdens største menneskeskapte «huler».
Kjør – stopp – kjør
Til tross for at det å bygge en tunnel for skip kan fremstå som et regelrett utrolig prosjekt, er det ikke rart at folk og redere på Nordvestlandet reagerte på Ap-regjeringens forsøk på å skrinlegge prosjektet.
Vestlandsrederienes våte drøm om å slippe å seile rundt Stad, har vitterlig hatt vind i seilene de siste årene.
Hus og eiendommer ved tunnelåpningene er allerede ervervet. Planer og forberedelser har gått sin gang. Og anbud er innhentet. Alt lå til rette for at det gedigne og fantastiske prosjektet skulle bli en realitet.
Skuffelsen var forståelig nok stor da Arbeiderpartiet forsøkte å torpedere prosjektet under innseilingen til neste års statsbudsjett. Et flertall på Stortinget kastet imidlertid ut en livbøye som gjør at arbeidet med skipstunnelen fortsetter.
Innen 1. mars skal Kystverket oversende oppdaterte styrings- og kostnadsrammer til Nærings- og fiskeridepartementet. Dermed forsetter forhandlingene med utvalgte entreprenører frem til endelig kostnad foreligger.
Dette må til
For at prosjektet skal bli realisert, må det levere på et par sentrale premisser: Virkelige kostnadsreduksjoner og utredning av brukerbetaling.
Kystverkets prosjektsjef for Stad skipstunnel, Harald Inge Johnsen, la vekt på kostnadsreduksjoner i sin presentasjon under et vekkelsesmøte som ble arrangert i Oslo av Næringsforeninga i Ålesundregionen i forrige uke.
I samme møte signaliserte Kystruten Havilas toppsjef Bent Martini vilje til å betale for bruk av tunnelen. Det viser vilje til å bidra for å få til et viktig, men kostbart prosjekt. Og ikke minst forståelse for at politikere trenger noe mer på bordet for å stå i en krevende og kostbar beslutning.
Til tross for at Kystrederiene i samme møte markerte umiddelbar motstand mot «bompenger», vil viljen til å betale noe for bruk av tunnelen trolig bli sentralt for endelig å få realisert prosjektet.
Fadeser østpå
Kun verdens rikeste land kan bygge noe slikt som en tunnel for skip.
Men også på Østlandet har vi gjennom de siste tiårene bevilget oss en rekke oppsiktsvekkende prosjekter, med påfølgende milliardoverskridelser.
Det har vært løssluppenhet med kostnader forbundet med jernbaneutbygging i Moss, Fornebubanen, nytt Regjeringskvartal, Oslofjordtunnelen og (mye) mer.
Da er det ikke så merkelig at folk, politikere og næringsliv vestpå står på ønsket om sitt megaprosjekt.
Men skal de ha håp om å få drømmen oppfylt, må de identifisere konkrete kostnadsbesparelser.
Signaler om vilje til brukerbetaling vil ytterligere styrke sannsynligheten for at skipstunnelen faktisk blir realisert.
En skipstunnel til begjær
