FLIR UAS BLACK HORNET

Black Hornet: Fra prototyp til museumsgjenstand på ti år

– Gøy å bidra med bittelitt luftfartshistorie, sier gründeren.

Anders Utgård, sjef for Luftforsvarsmuseet, mottar Black Hornet-dronen fra direktør Christian Feteke i FLIR UAS Norway.
Anders Utgård, sjef for Luftforsvarsmuseet, mottar Black Hornet-dronen fra direktør Christian Feteke i FLIR UAS Norway. (Foto: Luftforsvaret/Luftfartsmuseet)

– Gøy å bidra med bittelitt luftfartshistorie, sier gründeren.

Norsk luftfartsmuseums siste tilførsel utmerker seg ikke bare ved å være det minste luftfartøyet som blir utstilt, det er også det yngste.

Vi snakker om den knøttlille, norskutviklede dronen Black Hornet.

Det er bare ti år siden den var på prototypstadiet og åtte år siden den ble operativ for første gang, og allerede nå er den altså i ferd med å bli museumsgjenstand.

– Det er viktig at museet også representerer denne delen av militær luftfart. Droner er i ferd med å bli en stor del av forsvaret over hele verden og ubemannet luftfart blir også større, så det er klart vi skal begynne jobben med å ta vare på denne biten historie, sier major Anders Utgård, som er Forsvarets sjef for Luftfartsmuseet, i ei pressemelding.

Bittelitt luftfartshistorie

Utviklinga av dronen startet i 2007, og året etter ble en tidlig versjon av PD-100 Black Hornet demonstrert på Flyoperativt forums UAV-konferanse på Gardermoen.

Petter Muren, som hadde grunnlagt selskapet Prox Dynamics, var til stede og lot seg intervjue av Teknisk Ukeblad og presenterte det mange på dette tidspunktet nok anså som en rimelig hårete forretnings- og teknologiutviklingsplan.

En PD-100-modell like etter at Petter Muren etablerte Prox Dynamics i 2007. Bilde: Per Erlien Dalløkken

Men gründeren visste åpenbart hva han snakket om. I 2010 var en fungerende prototyp ferdig, og allerede i 2011 ble den operativ. Året etter tok britiske styrker med seg det nye verktøyet til Afghanistan og dronen fikk kjapt merkelappen «game changer».

– Jeg synes jo det er veldig gøy å ha vært med på å lage bittelitt luftfartshistorie, sier Muren til Teknisk Ukeblad nå.

I to år har tredje generasjon Black Hornet vært på markedet og det er levert over 12.000 slike systemer til mer enn 30 nasjoner fra selskapet som har utviklingsavdeling på Hvalstad i Asker og produksjon på Eggemoen i Ringerike kommune. 2019 var et spesielt godt år for selskapet da de gikk til topps i konkurranser hos forsvarene i USA, Frankrike og Storbritannia.

Selv om Muren og de andre eierne solgte selskapet til amerikanske FLIR for snart fire år siden, er Muren fortsatt involvert i selskapet. Dog i en mindre og friere stilling.

Les også

– Det er lite politikk og møter, i all hovedsak bidrar jeg på teknisk side, altså det som jeg selv synes er mest givende, sier Muren.

På spionmuseum

Luftfartsmuseet opplyser at dronen etter planen skal inn i ei utstilling der de ser for seg at det kommer flere ubemannede luftfartøy fremover. De ser også for seg at Black Hornet kan være gjenstand for en vandreutstilling, ettersom den med sin vekt på 16 gram og lengde på 120 millimeter er enkel å flytte rundt. 

Black Hornet er for øvrig også representert på International Spy Museum i Washington D.C.

FLIR Unmanned Aerial Systems AS har med amerikanske eiere fortsatt et tett samarbeid med hjemmemarkedet og det norske forsvaret. Et eksempel på dette, er at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) nylig ble første kunde av Black Hornet «Vehicle Reconnaissance System» (VRS).

Black Hornet 3 PRS. Foto: FLIR Systems

Dette er i utgangspunktet en kjøretøybasert uav-løsning, der dronene blant annet kan bidra til økt situasjonsforståelse for dem som sitter i kjøretøyet og med måldata. FFI har kjøpt inn systemet til deres pågående prosjekt med å utvikle framtidas baseforsvar. 

Sammenlignet med dronen som nå stilles ut i Bodø, som er den utfasede første generasjonen, har Black Hornet 3 lagt på seg litt og veier 33 gram. Totalvekta for bakkestasjon, kontroller, skjerm og to droner er 1,3 kilo. Dronen kan fly opp til to kilometer fra bakkestasjonen og har 25 minutters utholdenhet. 

Eksempler på forbedringer som er gjort, er forbedret såkalt «denied gps»-kapasitet, det vil si evnen til å operere i områder som er fullstendig jammet for gps-signaler, eventuelt nært bygninger med gps-skygge, og innendørs.

Det er også gjort en god del forbedringer på videokodingen, noe som gir et bedre framstilt bilde og opplevelse av sensorinformasjonen for operatørene. I tillegg er dronen i større grad enn før konstruert for å kunne bytte komponenter ute i felt. Morselskapet FLIR jobber med nye termiske kameraer, blant annet versjoner som blir skreddersydd for Black Hornet.

Les også

Petter Muren har solgt selskapet men bidrar fortsatt med teknologiutvikling i FLIR UAS på Hvalstad. (Bilde: Eirik Helland Urke)
Skarpskytterpatrulje fra Telemarkbataljonen trener med Black Hornet i Oslo. (Bilde: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)
Operatører fra Marinejegerkommandoen med en Black Hornet klar til take off. (Bilde: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)
Australia var først til å ta i bruk tredje generasjon Black Hornet i 2018. (Bilde: CPL Nunu Campos)

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå