LANDEMERKE: Athens olympiske stadion, Spiros Louis, ble først innviet i 1982. Den fikk imidlertid en stor ansiktsløftning da den gigantiske takkonstruksjonen sto klar til sommer-OL i 2004. (Bilde: Mona Strande)
STÅL OG PLAST: Taket er dekket med 25.000 kvadratmeter polykarbonatplater. (Bilde: Mona Strande)
10 CM TYKT: De to store buene har et spenn på 305 meter, og toppen rager 72 meter over bakken. De består av ti centimenter tykt stål, og stålrørenes diameter er på mellom 2 og 2,5 meter. (Bilde: Mona Strande)
TO DELER: De to takkonstruksjonene er bygd separat på hver sin side av stadion. Da de var ferdige ble de flyttet mot hverandre ved hjelp av et hydraulisk system, med en fart på 3-5 meter i timen. Når de to delene var i riktig posisjon, ble de koblet sammen ved punktet du her ser i midten av bildet. (Bilde: Mona Strande)
KOMPLISERT: 18.000 tonn stål ble brukt til takkonstruksjonen på Spyros Louis-stadion. 15.000 tegninger ble laget før de fant den optimale løsningen. (Bilde: Mona Strande)
STORT: De enorme buene består av en rekke ståldeler på fem meter, som ble fraktet fra Italia, koblet sammen til lengder på 60 meter, heist opp og sveiset fast. (Bilde: Mona Strande)
TÅLER VÆR: Taket er designet for å tåle vind opp i 120 km/t. Det skal også takle jordskjelv og snø. (Bilde: Mona Strande)
PYNTEVEGG: Wall of Nations heter denne veggen, bestående av 920 rektangulære rør på 20 meter, festet til ett motorisert punkt. Det gjør at rørene kan bevege seg individuelt 11 grader hver retning, og lage en bølge. Veggen ble laget for å skille de gamle bygningene fra de nye, og til å vise film på under OL. (Bilde: Mona Strande)
VELODROME: Velodromen har stålbuer, akkurat som hovedstadion, og ble også bygd et stykke unna og flyttet i riktig posisjon (totalt 135 meter med en fart på 10 meter i timen). Den er imidlertid mye mindre: 145 meter lang, 106 meter bred og 45 meter høy. (Bilde: Mona Strande)
VELODROME: Tverrgående stålbjelker støttes av de nedereste stålbuene som former taket. Konstruksjonen er stabil som et bord med fire ben. (Bilde: Mona Strande)
GJENNOMFØRT: Også de to inngangene til OL-anlegget i Athen er konstruert i stål. (Bilde: Mona Strande)
FOR ØYET: Agora, en 450 meter lang takkonstruksjon fra hovedinngangen i retning Spyros Louis-stadion, har ingen funksjon utenom å pynte opp OL-området - og gi besøkende noen få prosents skygge fra den stekende solen. (Bilde: Mona Strande)
HVITE BUER: Stålbuene i Agora varierer i høyde fra 19 til 22 meter, og har et spenn på 26 meter. Som ellers på anlegget er fargen hvit. På utsiden er det laget flere, små kunstige sjøer. (Bilde: Mona Strande)
KONTRASTER: Før OL i 2004 fikk også Athens store fotballstolthet, Olympiacos, ny stadion. De 30 meter høye stålkonstruksjonene i rødt står i sterk kontrast til den lave, tradisjonelle greske bebyggelsen bak til venstre i bildet. (Bilde: Mona Strande)
RASK PROSESS: Den gamle stadion sto på samme sted, og ble revet på tre måneder i 2003. Det tok ni måneder å bygge opp den nye Karaïskáki-stadion fra grunnen av. (Bilde: Mona Strande)
STERKT: Takkonstruksjonen på fotballstadion bæres av 14 stålrørstrukturer som hver veier 500 tonn. De er cirka 30 meter høye, og strekker seg mellom 30 og 35 meter inn over stadion. (Bilde: Mona Strande)
STÅL OG BETONG: 7000 tonn stål gikk med for å fullføre stadion. Betongtribunene har plass til 33.400 tilskuere. (Bilde: Mona Strande)
DUKTAK: Taket er dekket av duk. For å være sikre på at konstruksjonen skulle takle alle tenkelige belastninger, ble en modell testet i vindtunnel før bygging. Verken vind, jordskjelv eller snø skal kunne ødelegge den nå. (Bilde: Mona Strande)
ENKELT: - Det er en enkel, fin og sterk konstruksjon, sier professor John Ermopoulos, som leder laboratoriet for metallkonstruksjoner ved Athens' tekniske universitet. (Bilde: Mona Strande)

BILDESERIE: Fra marmor til stål

Bygg