Romturisme

Bezos vil flytte forurensende industri til verdensrommet

Ikke en ønskelig utvikling, mener sjefen for Norsk romsenter.

Jeff Bezos mener vi skal flytte industri til verdensrommet for å beskytte planeten vår. Her er hans romfartøy New Shepard, som er utviklet av Blue Origin.
Jeff Bezos mener vi skal flytte industri til verdensrommet for å beskytte planeten vår. Her er hans romfartøy New Shepard, som er utviklet av Blue Origin. (Foto: Blue Origin)

Ikke en ønskelig utvikling, mener sjefen for Norsk romsenter.

Richard Branson og Jeff Bezos har høstet både heder og krass kritikk etter at de reiste ut i rommet med sine private romfartøy i juli. Noen mener det er viktige teknologiske gjennombrudd, andre at det er en egoistisk sløsing med ressurser. Begivenhetene markerte starten på en helt ny type romfart – nemlig romturisme for verdens aller rikeste.

I ren eufori etter å ha sett jordkloden fra ytterkanten av atmosfæren, svarte Bezos på kritikken. Etableringen av romturisme, sier Bezos, vil skape en vei til rommet, noe som på sikt gjør at menneskeheten kan og vil flytte all forurensende industri til rommet. 

På den måten mener han vi kan redde «vår skjøre jordklode og atmosfære». 

For å forstå litt mer av disse grandiose planene har TU snakket med Christian Hauglie-Hanssen, som er administrerende direktør på Norsk romsenter. 

Les også

Ikke ønskelig å flytte all industri ut i rommet

Hauglie-Hanssen sier at det er en spennende debatt som oppstår når en person med så mye penger og innflytelse kommer med en slik påstand. Både knyttet til teknologi, økonomi, politikk og etikk. Han mener dog det aller første spørsmålet man må stille seg, er om dette er en utvikling vi ønsker.

– At Bezos anerkjenner at vi må ta vare på jorden, er bra. Men å flytte forurensende industri til verdensrommet, er ingen bærekraftig løsning. Det blir bare å flytte på problemet, sier han.

Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, mener det ikke er ønskelig å flytte all industri til rommet.
Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk romsenter, mener det ikke er ønskelig å flytte industri til rommet. Foto: Norsk romsenter

Altså slik vi vi allerede har gjort i på vår egen klode. Når miljølovgivningen har blitt streng i ett land, har vi flyttet forurensende industri til et annet.

Hauglie-Hanssen mener at vi først og fremst må bruke den teknologiske utviklingen til å løse problemene knyttet til overforbruk og forurensning på jorden. 

– Det er allerede store problemer knyttet til forsøpling av verdensrommet. Der trenger vi også et grønt skifte, sier han. 

Månen er først ut

Å flytte all forurensende industri ut i verdensrommet er altså ikke en klar løsning på klimakrisen, og heller ikke noe Hauglie-Hanssen tror vil gi mening rent logisk og økonomisk. Det er nemlig ekstremt kostbart å frakte ting opp i rommet – og trygt ned igjen.

Men å realisere produksjon på månen eller på en astreroide for å produsere materialer eller produkter som skal brukes i verdensrommet – det er det derimot mange gode grunner til. Det finnes mange verdifulle mineraler i rommet, vektløshet gir rom for nye produksjonsteknologier, og man slipper kostnadene med å frakte ting opp i rommet. 

– Alle land er enige om at månen er først ut. Mer spesifikt månens sørpol, der det finnes vannis. Å etablere industriell virksomhet her er et nødvendig springbrett før man eventuelt skal videre til Mars, forteller han. 

Månen er nemlig såpass nær at man kan se for seg skiftarbeid, slik som vi har på oljeplattformer. To uker på, fire av. Et eksperiment for å teste ut hvordan mennesker takler varig tilstedeværelse i rommet.

Kunne du tenke deg å jobbe to uker på, fire uker av på månen?
Kunne du tenke deg å jobbe to uker på, fire uker av – på månen? Foto: NASA

– Det er mye vi ikke vet om hvordan den menneskelige fysiologien takler lav gravitasjon og stråling over tid. I tillegg har vi en svært lang vei å gå før vi har gode nok livsstøttesystemer for lengre opphold i rommet, sier han. Altså hvordan menneskene skal ha nok tilgang på vann, oksygen og mat. De psykologiske langtidseffektene er også dårlig kjent.

Langt inn i fremtiden kan det oppstå en ny menneskerase som er tilpasset lav gravitasjon og mye stråling, fordi avstandene blir svært store og reisetiden lang.  

Les også

Ser på mulighetene for uavhengig økonomisk økosystem

Så la oss for enkelhets skyld si at noen bestemmer seg for å utvinne gull på månen. Hvem eier da dette gullet? Er det førstemann til mølla?

Dette er problemstillinger som i stor grad fortsatt er uløst – til tross for flere forsøk på internasjonale avtaler.

Romtraktaten fra 1967 fastsatte de grunnleggende prinsippene for menneskelig romutforskning. At den skal være fredelig og komme hele menneskeheten til gode, ikke bare ett land.

Men Romtraktaten inneholder ikke nok detaljer om kommersiell drift. Så i mai 2020 kunngjorde NASA offisielt en ny avtale som tar sikte på å etablere et rammeverk for å utforske og drive gruvedrift på månen. Artemis Accords. Denne har kun åtte land signert.

– Det er store ubesvarte politiske, juridiske og økonomiske spørsmål. Verden må finne en løsning for å sikre fredelig romsamarbeid og hindre kolonisering. En løsning noen ser på, er å etablere et helt uavhengig økonomisk økosystem i rommet, som altså ikke er knyttet til en nasjon, forklarer Hauglie-Hanssen.

Er romturisme teknologidrivende?

Hauglie-Hanssen sier at det Musk, Branson og Bezos har fått til, er svært teknologisk krevende. De har drevet med romtekonologi i over 20 år, og alle har kommet frem til ulike teknologiske tilnærminger. 

–  Det er feil å avfeie romturisme som ren egoisme, slik enkelte gjør. Dette er svært avansert teknologi, noe som igjen driver teknologien fremover, sier han. 

Men ut over det tror han ikke romturisme i seg selv vil bidra til at menneskeheten får etablert industri på månen eller på Mars. 

Jeff Bezos har høstet hyllest og krass kritik etter turen til verdensommet denne måneden.
Jeff Bezos har høstet hyllest og krass kritikk etter turen til rommet denne måneden. Foto: Blue Origin

Bransons fartøy var oppe i 80 kilometers høyde, og Bezos var rett over 105 kilometer. Bezos var altså på høyde med Kármán-linjen, som definerer overgangen mellom atmosfæren og verdensrommet. Men ingen satellitter går i så lave baner. 

Til sammenligning kretser den internasjonale romstasjonen i en banehøyde på i overkant av 400 kilometer. Hauglie-Hanssen forklarer at det krever veldig mye mer å komme seg så høyt.

Likevel fikk en synlig stolt Bezos tildelt en egendesignet astronaut-pin av en tidligere NASA-astronaut.

– Russiske Sergei Krikaljov, som holder verdensrekorden med totalt 803 dager i verdensrommet, smiler nok litt i skjegget når Bezos kaller seg astronaut etter å ha vært vektløs i fire minutter på grensen til rommet, sier Hauglie-Hanssen.

Les også

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå