Bevilgningen ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2022. En forstudie som er gjort av Vestland fylkeskommune viser hvordan Roadcap kan brukes som en helt ny sikringsmetode. Nå skal løsningen prøves ut ved Liarostunnelen på fylkesvei 49 i Samnanger kommune, skriver Vestland fylke i en melding.
Nyskapende trygghetstiltak
– Dette er en helt ny løsning som kan være et godt og kanskje rimeligere alternativ for skredsikring. Fylket vårt har alt for mange farlige skredpunkter, og det blir spennende å teste ut slike stålportaler ved tunneler, sier fylkesordfører Jon Askeland i meldingen.
Han er veldig glad for at Vestland fylke kan være innovative i arbeidet med å sikre veiene i fylket.
– Vi trenger å gjøre mer og raskere rassikringsarbeid i fylket vårt, sier han.
Utviklet i Norge
Konseptet heter Roadcap, skal være det eneste i sitt slag, og er utviklet av en norsk bedrift i løpet av de siste årene. Portalen er satt sammen av transportable og sammenleggbare prefabrikerte seksjoner i stål, og kan monteres opp på mindre enn et døgn. Det er et særlig effektivt redskap mot ras ved eldre tunneler som munner ut i skredfarlige områder. Det er dette fylkeskommunen nå skal prøve ut, med et hovedprosjekt ved Liarostunnelen på fylkesvei 49. Her skal Roadcap settes opp i den rasutsatte nordre tunnelmunningen.
Trygg og gjenbrukbar
Sikring av skredpunkter og tunnelportaler er et risikofylt arbeid i skredutsett terreng. En stor fordel med portalløsningen er bedre trygghet og vesentlig mindre ulempe for trafikantene i anleggsfasen.
Portalen er i dag godkjent av Vegdirektoratet som en midlertidig sikring. Her er kravet at den skal tåle nedfall på fem tonn fra 100 meter i fritt fall, som er større enn kravet til betongportaler i dag.
Med lang levetid kan de flyttast rundt til ulike prosjekter, og brukes som sikring i påvente av større tiltak. I Samnanger er det nå lagt opp til et portaloverbygg på 22 meter ved Liarostunnelen, og fylkeskommunen venter at portalen er på plass i løpet av 2022.
Utprøvingen har nasjonal interesse, og fylkeskommunen er i dialog med både Statens vegvesen og andre fylker gjennom Nasjonal rassikringsgruppe om samarbeid og utvikling av konseptet.