Tre år etter at byggingen startet og to år siden konstruksjonen ble skipet ut, har den nye radaren på Heidrun-plattformen i dag blitt satt i operativ prøvedrift.
Unik løsning
Det som gjør radaren spesiell på verdensbasis, er at den ikke er montert på fast grunn, men derimot er i kontinuerlig bevegelse.
Riktignok finnes det andre offshoreradarer i drift. For eksempel har Statoil en radar på Gullfaks. Men denne plattformen står fast på bunn i motsetning til Heidrun som er en strekkstagplattform.
Prosjektleder i Avinor, Stein Olav Berglund, vil foreløpig ikke gå for dypt inn i teknologien. Men nøyer seg med å forklare at enheten benytter data fra plattformens gyroer i kombinasjon med en nyutviklet algoritme til å kompensere for plattformens bevegelser for igjen å kunne gjengi et konsistent og nøyaktig radarbilde.
– Dette er en unik løsning som ingeniørene i Raytheon har fått en intern utmerkelse for, forteller Berglund.
Les saken fra da radarbygget ble presentert hos entreprenøren Aker Reinertsen i oktober 2007:
Risiko
I løpet av to-tre måneder skal utstyret verifiseres teknisk og operativt, slik at radaren er i ordinær drift rundt jul. Neste sommer vil Heidrun-feltet være en del av et kontrollert luftrom.
– Dette er første steg på veien til å gjøre luftrommet for helikoptertrafikken offshore sikrere for alle de 80-90 000 passasjerene som reiser til og fra Heidrun-feltet hvert år sier konsernsjef Sverre Quale i Avinor.
Han peker på at passasjerene er nøkkelpersonell i en av Norges største næringer, og helikopter er det eneste reelle framkomstmiddelet. Samtidig er denne helikopterturen den mest risikable aktiviteten for en plattformansatt.
Overvåking
En annen gevinst ved at det nå er radardekning i hele Heidrun kontrollområde, er hyppigere og mer stabile posisjonsoppdateringer slik at kontrollsentralen kan yte en bedre og mer effektiv trafikkinformasjonstjeneste.
– Dette gjelder særlig i forbindelse med korte turer mellom installasjonene offshore, sier Morten Tjønndal, operativ sjef ved Bodø kontrollsentral, i en artikkel hos Avinor.
Han legger til at nyvinningen i tillegg gir radardekning innenfor Bodø OFIR (Oceanc Flight Information Region) i det området hvor majoriteten av transatlantisk trafikk passerer.
Det gir stor forbedring i overvåking og muliggjør en reduksjon i atskillelsesminima fra mellom 60-80 nautiske mil ned til 10 nautiske mil mellom luftfartøyene innenfor Bodø kontrollsentrals ansvarsområde.
