Installasjonen av batterier i strømnettet brer om seg. Fremst i utviklingen er trolig California, der fornybar energi fra sol- og vindparker nå lader batterier når solen skinner og vinden blåser.
De mye utskjelte fornybare energikildene bidrar dermed til stabil strømforsyning og et stabilt nett – også når vinden stilner og solen går ned.
Under radaren
Fremveksten av batterier i nettet er undervurdert. Momentet som nå er i gang har skjedd under radaren sammenlignet med andre hendelser i energimarkedet. Men det er bare starten.
Ifølge det internasjonale energibyåret IEA må lagringskapasiteten for energi øke med seksgangeren i verden innen 2030 for å støtte opp under en tredobling av fornybar energikapasitet. Batterier spås å stå for 90 prosent av denne seksdoblingen.
Bloomberg anslår på sin side at markedet for energilagring vil vokse med cirka 20 prosent årlig i samme periode.
Andre anslag går på at spesielt batterilagringssystemer, såkalte , anslår en vekst på mer enn 30 prosent årlig.
Underveis i denne veksten forventes det at prisen på batterilagring faller betydelig og at utviklingen av batteriløsninger fører til flere varianter (kjemier) som fører til både rimeligere og mer effektive batterier.
Og ja, selvfølgelig er Kina i tet i denne utviklingen. Uansett nasjonalitet, spås det altså en formidabel utvikling, kostnadsreduksjon og vekst fremover.
Faktaboks
I kortere perioder kan et batterilagrinsanlegg sammenlignes med et tradisjonelt kraftverk. Spesielt når det gjelder å stabilisere nettet ved å dekke kortvarige topper i strømforbruk.
Batterier oppgis i lagringskapasitet, som KWh, MWh eller GWh.
Vannkraftverk oppgis primært i effekt, som MW – hvor mye de produserer kontinuerlig.
Eksempler på store batterianlegg som er i drift eller under planlegging/bygging:
- The Edwards & Sanborn solar and energy storage project i Californias Mojaveørken er størst i dag, med en lagringskapasitet på 3,3 GWh.
- Den kinesiske batteri- og bilprodusenten BYD og Saudi Electricity Company planlegger et anlegg fordelt på fem lokasjoner. Total lagringskapasitet vil bli 12,5 GWh. Vil stabilisere landets energinett og redusere avhengigheten av fossil energi.
- Masdar, EWEC og kinesiske Catl bygger anlegg i Abu Dhabi med solcellepark på 5,2 GW og lagringskapasitet på 19 GWh. Anlegget skal være ferdig i 2027 og skal levere 1 GW kontinuerlig til nettet.
Ut med «peaker plants»
Batteriparker fører altså til at energi fra sol og vind omgjøres fra en ustabil til en stabil kilde i strømnettet. BESS vil utvilsomt bli en integrert del av fremtidens energisystemer. Det får flere effekter.
- Erstatter peaker plants: Batterilagringssystemer er allerede viktige og effektive når det kommer til å håndtere korte perioder med høy etterspørsel. Kortvarige perioder med behov for å levere ekstra kapasitet har gjerne vært løst med gassfyrte kraftverk, som er relativt raske å fyre opp. Når batteribanker tar jobben i stedet, reduseres avhengigheten av fossile brensler. Og luftkvaliteten bedres.
- Reduserer fossil produksjon: I EU har kombinasjonen av fornybar energi og batterilagring bidratt betydelig til reduksjonen i fossil kraftproduksjon. Strekket i laget er imidlertid stort, noe som ble svært synlig da Spania mistet strømmen på et blunk i slutten av april. Spania er altså ikke blant landene uten store batteribanker.
- «Ventepølse» for kjernekraft: Mens vi venter på den nye kjernekraften, såkalt -er, løses stadig mer av kraftbehovet av fornybar energi og batterilagring. Spesielt gjelder det for utålmodige utbyggere av datasentere for lagring og kunstig intelligens.
- Ikke bare for sol og vind: Batterilagringssystemer kan være svært nyttige også i tradisjonelle kraftsystemer. Blant annet ved å jevne ut toppene og bunnene, slik at kraften fra eksisterende fossile kraftverk –eller andre kilder – kan optimaliseres.
- Kineserne leder an: Kinesiske leverandører leder an både i utviklingen av batterier og produksjonsvolum. Og er representert i mange av anleggene som nå prosjekteres og bygges i blant annet Midt-Østen og Afrika.
Ingen norsk batteribølge
Her hjemme er batteribølgen rett og slett mindre attraktiv. I hvert fall for de fleste av oss.
Vindparker på land, solenergi og batterier er så og si meldt ut av debatten om landets fremtidige energiforsyning. Vind på land vil vi ikke ha, selv om det er rimelig.
Solenergi kan du glemme som følge av politikernes vilje til å skjerme den jevne nordmann fra markedskreftene. Da trenger vi heller ikke batterier.
Med ordninger som Norgespris vil den spennende utviklingen rett og slett «hoppe over» Norge. Gavepakken til norske strømkunder i hus og hytter hindrer regelrett den smarte utviklingen og moderniseringen av nettet som batteriene byr på.
Forskningssjefen i Oceanbox: Mener potensialet i de største vindparkene er overvurdert
