Banker stiller krav til fiskeflåten

Fiskebåtredere med havgående fartøy skal få finansielle gulrøtter for å velge ny teknologi og drivstoff.

Sparebanken Vest leder et pilotprosjekt i Grønt skipsfartsprogram (GSP) som lager finansieringsverktøy som kan hjelpe den havgående fiskeflåten til å velge nye og mer miljøvennlige løsninger. Men ny teknologi, drivstoff og fartøy koster.

Pilotprosjektet, kalt «Omstillingsfinansiering for den norske havgående fiskeflåten», har jobbet med å etablere kriteriesett som kvalifiserer til fordelaktige omstillingslån.

– Det overordnete målet er å lage finansverktøy som kan brukes slik at bankene kan være proaktive og bidra til omstilling av fiskeflåten. Banken skal være pådrivere med gulrot, ikke pisk, sier Marion Remøy til TU.

Hun er leder i avdelingen Fiskeri og havbruk i Sparebanken Vest. Øvrige deltakere er Nordea, DNB, Danske Bank, Innovasjon Norge, Eksfin og interesseorganisasjonen Fiskebåt. Breeze skipsdesign, Dale Rederi og DNV er også med i pilotprosjektet.

Rammeverk

Sammen med partene fra næringen har de fire store bankene etablert et konkret rammeverk med tilhørende krav skreddersydd for den norske havfiskeflåten.

Gjennom standardisert rapportering skal finansnæringen tilrettelegge for gunstigere finansiering for de rederne som virkelig bidrar til å redusere klimagassutslipp. Finansiering skal stimulere låntakeren til å sette seg klare mål for å redusere fremtidige klimagassutslipp. Belønningen blir gunstigere lånevilkår.

For shippingbransjen har internasjonale banker – og finansinstitusjoner etablert det de kaller Poseidon Principles. Marion Remøy sier at de ikke går riktig så langt.

– Vi må legge til rette for rederiene ved å ha gode økonomiske incentiver. Det er vanskelig nok for rederiene å forholde seg til valg og teknologi om de ikke også skal slite med banker og finansiering, sier Remøy til TU.

Nysgjerrig interesse

Det blir godt mottatt i bransjen.

– Vi har presentert dette for bransjen. De er nysgjerrige og positive, sier Remøy.

Hun mener rammeverket vil gi transparens og kunne fungere som «b–nchmarking» - hva man kan forvente og strekke seg etter.

Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, sier at villfisk har svært lavt klimaavtrykk, men at fiskeflåten har mål om å levere med enda lavere avtrykk.

Eksportverdien av villfisk øker og var i 2022 på 40,1 milliarder kroner. Men samtidig har utslippene fra flåten økt. Fiskeflåten omfattes foreløpig ikke av EUs taksonomi. EU har imidlertid planer om å innlemme stadig flere områder og senke størrelseskrav for innlemming i kvotesystemet, ETS.

– Denne piloten er et viktig steg for å få på plass nødvendige rammevilkår for å sikre finansiering slik at rederiene kan gjøre investeringene som skal til, sier Maråk i en pressemelding fra Grønt skipsfartsprogram.

På banen

Teige Rederi har allerede investert mye i sitt nyeste fartøy, MS Sunny Lady, som ble levert på tampen av 2022. Det er en kombinert snurper og tråler på 8 5 meter som kan gå på både LNG, diesel og batterier. Det bidrar til betydelige utslippsreduksjoner sammenlignet med andre fiskefartøy som har mer tradisjonelle fremdriftssystem.

Fiskebåtreder Sigurd Teige synes det er positivt at bankene kommer på banen med tilbud om gunstigere finansiering til redere som tar aktive valg for å redusere sine utslipp.

– Vårt mål er å drive bærekraftig høsting av fisk og redusere vårt klimaavtrykk i tiden fremover. Dette må naturlig nok skje innenfor rammene av den teknologiske utviklingen og samtidig være økonomisk forsvarlig, sier Teige.

Innenriks sjøfart og fiske bidro i 2022 med 3,3 prosent av norske klimagassutsMiljødirektoratetdirektorattet.