SKINNESVEIS: Bærumstunnelen får spor av svært høy kvalitet (K0). En meter skinne veier 60 kg. De leveres ferdige i 120-meters lengde, og disse lengdene sveises sammen med til sammen rundt 200 sveis.Bilde: Hilde Lillejord/Jernbaneverket
LIGGER GODT AN: Prosjektleder for jernbaneteknikk, Knut-Erik Gudem, sier de ligger godt an i forhold til tidsrammene.Bilde: Mona Strande
FIRE SPOR: Vestover fra Lysaker stasjon ligger de nye hurtigsporene i midten, med lokalsporene på hver side. Hurtigsporene går ned i betongkulverten midt på bildet, og forsvinner inn i Bærumstunnelen. Om fire måneder kan også Flytoget ta veien direkte til Sandvika, og slippe å stange bak lokaltogene.Bilde: Mona Strande
SKINNELEGGING: 20.210 nye betongsviller er kjørt inn i Bærumstunnelen av sporombyggingstoget (SPOT¿en). Etter at disse er lagt kan skinnene festes.Bilde: Hilde Lillejord/Jernbaneverket
EVINNELIG: En 55 meter lang vindeltrapp med 315 trinn går ned til et røyksikkert rom tilknyttet tunnelen. Trappen er ment som nødadkomst for redningsarbeidere, ikke fluktvei for passasjerer.Bilde: Hilde Lillejord/Jernbaneverket
DYPT: Vindeltrappen er heist ned i en 48 meter dyp sjakt ved Ballerud. Trappeseksjonene ble koblet sammen på litt over et døgn.Bilde: Hilde Lillejord/Jernbaneverket
MYE KRAFT: En høyspentkabel ligger i kabelkanalen gjennom tunnelen. Den er tilknyttet Jernbaneverkets 22 kW-nett på Lysaker og i Sandvika. Elkraftanlegget er bygget redundant, så i gitte situasjoner kan hele tunnelen forsynes fra én side.Bilde: Mona Strande
LOKKLEGGING: Her legges det lokk på kabelkanalen. Når tunnelen åpnes er kabelkanalen en del av rømningsveien, og det er den du skal gå på dersom du mot formodning må forlate et tog inne i tunnelen.Bilde: Mona Strande
IKKE STRØMSKINNE: Bærumstunnelen har et konvensjonelt kontaktledningsanlegg. Her pågår strekking av kontaktledning. Det er til sammen 12.000 meter kontaktledning som er strukket fra slike tromler gjennom hele tunnelen.Bilde: Mona Strande
STEINULL: Under pukken ligger steinullmatter som skal motvirke at støy og vibrasjoner fra togene sprer seg gjennom fjellet til boligene på overflaten.Bilde: Hilde Lillejord/Jernbaneverket
STABILT: Underballasten utgjør cirka 27.000 m3 pukk. Oppå dette ligger 20.210 betongsviller, som igjen bærer skinnene. Etter dette bildet ble tatt har det blitt fylt på med nye 22.000 m3 pukk som øvre ballastlag etter skinnene ble sveiset sammen.Bilde: Mona Strande
FULL FART: Med fire måneder igjen til åpning av tunnelen, går det i full fart hele døgnet inne i fjellet mellom Lysaker og Sandvika.Bilde: Mona Strande
KULVERT: I retning Lysaker går fjelltunnelen over i en 175 meter lang betongtunnel. Denne ender i en 90 meter lang støpt kulvert, og de nye sporene kommer ut i dagen midt mellom de to eksisterende sporene rett før Lysaker stasjon.Bilde: Mona Strande
