Starlink-programmet fra Space X

Astronomer klager på Space X: Frykter satellitter ødelegger observasjoner

Oppskytingen av 60 satellitter som et ledd i SpaceX' Starlink-program, mottar kritikk fra observatorier som får observasjonene sine ødelagt av de lysende prikkene.

Denne videoen av Space X-toget ble tatt opp av Marco Langbroek fra Leiden i Nederland.

Oppskytingen av 60 satellitter som et ledd i SpaceX' Starlink-program, mottar kritikk fra observatorier som får observasjonene sine ødelagt av de lysende prikkene.

  • Romfart

Ikke overraskende økte innrapporteringene om UFO-observasjoner voldsomt den 24. mai.

På himmelen kunne jordboere flere steder på kloden nemlig observere rekker av lysende prikker, like klare som Nordstjernen, bevege seg over himmelen som marsjerende soldater.

Men prikkene var ikke UFO-er, men derimot den første oppskytningen av SpaceX' Starlink-satellitter, som på sikt skal levere internett til avsidesliggende områder. Og rekken av 60 lysende prikker fikk ikke bare ufo-skremte jordboere til å reagere.

Les også

Ødelagt av lysende streker

Astronomer som satt fordypet i studier av fjerne galakser gjennom teleskopene sine, fikk plutselig bildene ødelagt av lysende streker – og i dagene etterpå er irritasjonen over SpaceX-satellittene bare blitt større. Spesielt fordi de nåværende 60 satellittene bare er forløperen til i alt 12.000 Starlink-satellitter – og i tillegg ventes det at bedrifter som Amazon, Telesat og OneWeb også vil sende opp satellitter for å tilby internett-løsninger.

«Vi har fremdeles ikke oversikt over konsekvensene av tusenvis av synlige satellitter spredt ut over nattehimmelen», het det nylig i en advarsel fra den internasjonale foreningen for 13.000 astronomer (IAU), som frykter at dette går ut over utforskningen av verdensrommet.

I advarselen sin la de ved de et bilde av hvordan astronomer på Arizonas Lowel Observatorium blir plaget av Starlink-satellittene i sine forsøk på å utforske galaksehopen NGC 533/4. Bildet viste en himmel med stjerner som var fullstendig «overmalt» av lange, lysende striper.

Nytt observatorium om satellittsvermer: De er en plage

Advarselen har blitt fulgt opp av lignende meldinger fra universiteter og astronomer i flere land, og senest har forskerne bak det kommende Large Synoptic Survey Telescope (LSST) gitt uttrykk for bekymringene sine i en pressemelding.

Observasjoner av galaksehopen NGC 533/4 er plaget av satellitter som tegner lange streker på bildene. Illustrasjon: Lowell Observatory

LSST er et større observatorium som er i ferd med å bli oppført på den chilenske fjelltoppen El Peñón, 2.682 meter over havoverflaten. Observatoriet som blant annet består av et gigantisk digitalkamera, skal i løpet av 10 år skanne nattehimmelen i jakten på mer kunnskap om blant annet asteroider, mørk materie og Melkeveiens struktur.

Forskerne bak LSST kaller ikke de nåværende 60 Starlink-satellittene for et «problem», men bruker ordet «plage», siden utstyret deres er – i likhet med det som også er tilfelle for mange andre teleskoper – i stand til å oppdage og fjerne de forstyrrende satellittene fra observasjonene sine. Men det er utsikten til stadig flere satellitter som bekymrer, på samme måte som forskerne kaller det problematisk for andre observatorier som er avhengige av en lang eksponeringstid:

«Disse teleskopene er nødt til å kassere observasjoner med satellitter, og det gjør en stor del av dataene deres ubrukelige», heter det i en pressmelding.

Les også

Utilfredshet med Musk-tvitring

Hos SpaceX har man prøvd å dempe astronomenes bekymringer, og direktør Elon Musk har blant annet forklart at satellittene vil spre seg mer utover, og banen deres blir hevet fra de nåværende 440 kilometers høyde til 550 kilometer, hvor satellittene vil være mindre synlige.

Men det største problemet ser ut til å være at de er slik konstruert at solpanelene deres får dem til å lyse opp når solstrålene treffer dem. Til dette har Musk svart – på Twitter, som er hans foretrukne kanal til omverdenen – at hvis det er snakk om kritiske astronomiske observasjoner, er det mulig å dreie solpanelene slik at de generer minst mulig lysstøy.

Musk har også lovet at han vil få SpaceX til å undersøke om de kan endre konstruksjonen av fremtidige satellitter, slik at de vil sjenere mindre. Og endelig har Musk avsluttet en av sine mange tvitringer med en bemerkning om at teleskoper på Jorden ikke er fremtiden, mens teleskoper i rommet derimot er det, og da vil det ikke bli problemer med sjenerende satellitter.

Slik svarer Space-X-sjefg Elon Musk på kritikken om at satelittene forstyrrer.

Men flere astronomer er ikke tilfredse med Elon Musks uttalelser. Før oppskytningen var flere astronomer også – blant annet Cees Bassa fra det nederlandske instituttet for radioastronomi – ute og advarte om problemene og motsa direkte Elon Musks påstand om at satellittene ikke ville være synlige på nattehimmelen.

Men det er spesielt én twittermelding som har satt astronom-sinnene i kok:

I et svar til en person (på Twitter) som mener at prikker på nattehimmelen er en liten pris å betale for internett til milliarder mennesker i fjerne områder på kloden, svarer Elon Musk:

«Akkurat. Når vi potensielt hjelper milliarder av økonomisk dårlig stilte, er det å støtte en større sak».

Den uttalelsen fikk blant andre amerikanske ph.d i astronomi Tyler Nordgreen til å reagere i New York Times:

«Hvem har rett til å bestemme det? Og er vi alle enige om at det er en pris vi er villige til å betale?».

Denne artikkelen ble først publisert på Ing.dk (åpner i nytt vindu).

Les også

Kommentarer (75)

Kommentarer (75)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå