DRØMMEN: Enhver arkitekt/ingeniørs drøm er å skape noe helt unik, a la Guggenheim-museet i Bilbao, Spania. FOTO: GUGGENHEIM
KATEDRAL: De store katedralene ble bygget av byggmestere som ikke minst var arkitekter; her byggverket i Salamanca. FOTO: STEIN BEKKEVOLD
FOSTER: Et takparti fra British Museum i London, med den svært godt kjente arkitekt Norman Fosters arkitektoniske teknikkbruk klart gjengitt. FOTO: BJØRN SANDAKER

Arkitektur for ingeniører





I den grad disse gamle fordommer fortsatt er aktuelle, kan de utviskes.

Arkitekthøgskolen kjører fra februar til juni en kursserie (Arkitektur for ingeniører) som avsluttes med en ”signingsferd” til Roma - med forelesningsfenomenet Thomas Thiis-Evensen som cicerone. Påmeldingsfristen er 21. januar.





Går du noen hundre år bakover i historien finner du ikke splittelsen mellom ingeniører som bygger og arkitekter som tegner. Benevnelsen arkitekt kommer av gresk/latin for overbyggmester, architechton.

Var Leonardo da Vinci og hans samtidige store byggmestere bare husbyggere - eller var de kunstnere? Hadde landsens murere på egen hånd kunnet skape katedralen i Reims, templene i Hellas, palassene i Babylon?

På den annen side: Var far og sønn Brunel ufølsomme og firkantede støpejernsfantaster, estetisk blinde ingeniører?





De gamle mesterne skilte ikke på rollene. Rolleskillet er et nyere påfunn. Det splitter mer enn det samler, hvilket kanskje var tilsiktet på den tiden da de akademiske profesjonene i økende grad ble gjort hellige.





Gå et kurs!

Nettopp for å videreutvikle ingeniørers byggekunstforståelse arrangerer AHO (Arkitekthøgskolen i Oslo) etterutdanningskurs:

- Vi belyser behovet for estetikk i byggverk og byplaner, sier en av de hovedansvarlige, professor og sivilingeniør Bjørn N. Sandaker.

Det forrige kurset - arrangert for fulle hus for to år siden - ble så populært og vellykket at han nesten ikke finner ord. Nedfelt ble rosen i spørreundersøkelser som danner litt av basisen for årets kurs.





Kurset omfatter et par teori- og praksisdeler som holdes i Oslo, fulgt av den omtalte (og bejublede) studieturen til Roma. I Oslo studeres og diskuteres byggekunstens muligheter, begrensninger og løsninger. Samtidig diskuteres inngående estetikken rundt småhusbebyggelse og fortetting, og man diskuterer hva økt bruk av stadig mer avansert IT kan ha å bety.





I Roma studeres eksempler fra arkitekturens vugge, slik kunstarten ble utviklet på basis av greske og enda tidligere overleveringer.





Sammen skal tekniske rådgivere i byggebransjen, byggesaksbehandlere, entreprenører og spesialister i byggadministrasjon- og ledelse samt folk på områder som HMS og FVD, bibringes økt forståelse for begreper og koder.

Kurset gir seks studiepoeng og strekker seg over 90 timer. Det starter 7. februar og avslutter 14. juni. Rene forelesninger utgjør omtrent 50 timer, ytterligere 40 timer går med til selvstudier som munner ut i et essay.

Universitetslektor Solveig Sandness og prof. Sandaker ved AHO vet mer (tlf 22 99 70 00).

Du finner også mer på www.aho.no