Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Europa må tenke mer offensivt om hvordan klimatilpasning skal finansieres, mener Teresa Ribera, EU-kommisjonens visepresident med ansvar for grønn omstilling og konkurranse.
I et intervju med Politico peker hun på flere muligheter: et større EU-budsjett, mer felles låneopptak og en egen skatt på oljeselskapenes ekstraordinære overskudd.
– Omfanget av utfordringen krever betydelige og varige investeringer, både offentlige og private. Det haster å finne tilstrekkelig finansiering, sier Ribera.
EU-kommisjonen anslår at unionen må investere rundt 70 milliarder euro årlig fram mot 2050 for å beskytte samfunnet bedre mot hete, tørke, flom, skogbranner og andre konsekvenser av et varmere klima.
Ifølge Ribera vil verken nasjonale budsjetter eller EUs tradisjonelle inntektskilder være tilstrekkelige.
– Når vi står overfor felles trusler, er vi sterkere og mer effektive sammen. Klimasikkerhet fortjener det samme nivået av kollektiv handlekraft, sier hun.
Vil gjenopplive forslag fra FN-sjefen
Ribera understreker at hun foreløpig ikke legger fram et konkret forslag. Hun mener likevel tiden er inne for å diskutere større finanspolitisk handlingsrom, et større fellesbudsjett og nye grønne euroobligasjoner.
Hun trekker også fram forslaget fra FNs generalsekretær António Guterres om å skattlegge de største olje- og gasselskapenes ekstraordinære overskudd. Inntektene kan gå til et fond som skal gjøre europeiske land bedre rustet mot klimaskader.
Forslaget om mer felles gjeld og et større EU-budsjett vil møte motstand fra flere medlemsland. Tyskland har allerede argumentert for at EUs neste langtidsbudsjett bør være mindre enn det EU-kommisjonen har foreslått.
Samtidig ønsker Tyskland, Portugal, Italia, Polen, Østerrike og Spania samtaler om en skatt på oljeselskapenes ekstraordinære overskudd. Bakgrunnen er den kraftige oppgangen i energiprisene etter at krigen i Iran brøt ut.
– Europa er ikke forberedt
Ribera viser til sommerens ekstremvær som et varsel om hva Europa må forberede seg på.
– Klimaendringene rammer økonomien og folks livskvalitet, sier hun.
Hun peker blant annet på at hete har svekket den økonomiske aktiviteten i Frankrike, at sykehusenes akuttmottak har vært overbelastet, og at tørke og høye temperaturer har skapt problemer for atomkraftverk, landbruk og matforsyning.
– Europeiske land er ikke forberedt. Vi kan ikke forsikre oss mot alle disse risikoene, og offentlige budsjetter vil ikke kunne dekke alt, sier Ribera.
EU-kommisjonen arbeider med en ny pakke for klimatilpasning og beredskap, som etter planen skal legges fram i oktober eller november.
Men politiske mål er lite verdt dersom finansieringen mangler, advarer Ribera.
– Ambisjoner uten nødvendige virkemidler risikerer å ende som ønsketenkning, uten konkrete resultater. Vi har ikke mer tid å miste.
Slår alarm: Vannkraften kan miste tilgang på milliarder av kroner
