Åpent kontorlandskap

Ansatte stresser mer, leverer mindre og blir mer syke - likevel er åpent kontorlandskap kommet for å bli

Kvadratmeterne trumfer alt.

Forskningen har lite positivt å si om åpne kontorlandskap – like fullt vil trenden fortsette i framtiden, mener forskere. Illustrasjonsbilde fra DNB Nor.
Forskningen har lite positivt å si om åpne kontorlandskap – like fullt vil trenden fortsette i framtiden, mener forskere. Illustrasjonsbilde fra DNB Nor. (Bilde: Lise Åserud / SCANPIX)

Kvadratmeterne trumfer alt.

  • Karriere
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

År 2005: Forskere gjennomgår resultatene av 1091 studier. Hvordan trives folk med åpent kontorlandskap, er spørsmålet. Resultatene er entydige; redusert tilfredshet med jobben, mindre privatliv, mer stress, mer sykdom.

Vi liker simpelthen ikke lukten av kollegers makrellfilet i tomat. Like lite som vi ønsker innsikt i tinder-dates og nabokrangler. Likevel har det bare blitt flere og flere åpne landskap.

– Hvorfor er det slik at det likevel kjøres på med åpne landskap?

– Jeg tror hovedmotivasjonen er kostnadsbesparelse i forhold til bygging av nye kontorer. Det er klart det er mye penger å spare på åpne kontorløsninger. Spørsmålet er om det på lang sikt vil ha positiv økonomisk effekt når sykefraværet går opp og produktiviteten går ned, sier Marit Christensen, førsteamanuensis ved institutt for psykolog ved NTNU.

Hun er en av bidragsyterne til en rapport som oppsummerer flere store studier og de mest sentrale funnene av samfunnets erfaringer med åpne kontorlandskap. Rapporten ble laget når NTNU skulle utrede fremtidens arbeidsplasser.

– Det er lite positivt å finne i forskningen, konkluderer Christensen.

Psyken til ansatte

Åpne landskap handler om å spare penger, mener førsteamanuensis ved NTNU, Marit Christensen.
Åpne landskap handler om å spare penger, mener førsteamanuensis ved NTNU, Marit Christensen. Foto: Garberg Foto

Ambisjonen til bedriftslederne er å fremme kommunikasjon, samarbeid og samhandling. Spørsmålet forskerne på NTNU stiller seg er hvor mye kunnskap som ligger til grunn når det gjelder hvordan den fysiske arbeidsplassen påvirker arbeidstakerne.

– Hvor mye kan arkitektene som utformer arbeidsplassene om hvordan de fysiske arbeidsforholdene påvirker menneskers helse, trivsel og produktivitet? De har ikke den nødvendige kunnskapen om hvordan åpne løsninger påvirker menneskets atferd, sier Christensen og fortsetter:

Dette handler i hovedsak om økonomi.

Mindre produktive

Psykolog og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo, mener det tas for lite hensyn til medarbeidernes psyke når dagens kontorløsninger organiseres.

– Arbeidstakeres psyke er et undervurdert område. Man kan spare husleie og kvadratmeter. Men dette satt opp mot inntjening er ikke et enkelt regnestykke. Sparer man kvadratmeter på dårlige cellekontorer og dårlige åpne landskap, kan produksjonen bli skadelidende og ansatte får mindre tilknytning til jobben. Det igjen kan føre til at mange slutter. Dette gjelder uansett om man velger cellekontorer eller åpne løsninger, sier Fostervold til Teknisk Ukeblad.

I studien fra 2005 “The effect of office concepts on worker health and performance” er oppsummeringen av åpne landskap slik:

  • Mer støy
  • Forskjeller i ventilasjon og luft
  • Økt utsatthet for virus
  • Forskjeller i det psykososiale arbeidsmiljøet
  • En følelse av mindre frihet og autonomi for den enkelte

I rapporten fra NTNU er konklusjonen:

“Forskningen konkluderer samlet med at omprioritering fra individuelt til kollektivt areal, er negative. Resultatene viser redusert effektivitet, økte belastninger på de ansatte som jobber i kollektive areal, økt sykefravær med mellom 36-62%, og lavere grad av trivsel på jobb. Antatte fordeler ved kollektive arealer som økt kommunikasjon, bedre samarbeid og mer kreative løsninger av problemer fremkommer ikke som signifikante resultater. Forskningen viser at overgang fra individuelt til kollektivt areal gir negative arbeidsmiljøeffekter og ingen positive.“

Fostervold er enig, men understreker at det er vanskelig å sammenligne empiriske undersøkelser og folks meninger.

– Det er ikke alltid det henger i hop, det blir litt slik at min mening trumfer forskningsresultatene som foreligger. De aller fleste opplever seg som eksperter ut fra egen opplevelse og meningene om dette blir derfor fastlåste, sier Fostervold.

Han fremhever, at selv om forskningen er entydig, finnes det ledelses-litteratur som argumenterer for at åpne kontorlandskap er en god løsning med tanke på økonomi og samhandling. Han mener temaet åpne kontorlandskap fremdeles er kontroversielt og omdiskutert fordi det er populært fra ledelseshold - samtidig som arbeidstakerne ikke er spesielt  begeistret.

Kunnskap – ikke følelser

Fostervold påpeker også at det er mange bedrifter i Norge som har ansatte som ikke ofte er innom på arbeidsplassen.

 Det har stor betydning hva slags arbeid som gjøres. Har du en stab med selgere som bare er innom av og til kan en åpen kontorløsning være helt tilfredsstillende. Jeg synes man skal bygge kontorer ut fra hva som virker for hvem og hvordan. Ut fra kunnskap om hva som fungerer fremfor meninger, sier Fostervold.

Opphavsmennene

Åpne landskap er ikke en ny ting. På tjue- og tredve-tallet satt det damer og skrev i store saler, side om side med lite privat rom, men løsningen handlet om praktiske ting. Først på 50-tallet kom forløperen til de åpne landskapene man kjenner i dag.

– Man må trene folk på at man ikke har hevd på et sted, selv om man er en senior.

Knut Inge Fostervold, psykolog

Arkitektene Eberhardt og Wolfgang Schnelle i Team Quickbortner kom med ideen om at mindre fysiske barrierer ville føre til større sosial omgang, bedre arbeidsflyt og mindre hierarkisk kultur. På 70-tallet var det populært – men utover 80-tallet overtar cellekontoret nesten fullstendig.

Det er bølger som kommer og går. Men det er ingenting som tyder på at åpne kontorløsninger forsvinner. Det som er nytt i dag er såkalte ”clean desk”, sier Fostervold.

Sist ute med denne løsningen i Norge er Bergens Tidende. Ingen har lenger fast plass, det er førstemann til mølla, melder journalisten.no om den nye arbeidshverdagen i avisa. Det betyr i praksis at når de ansatte kommer på jobb om morgenen så kan man i prinsippet velge mellom alle ledige plasser. Og når du går skal alle eiendeler legges i et skap – litt som på Elixia når du stikker på spinning-time. Pulten skal ikke vise spor av hva som er levert under dagens dont.

– Fører dette til mer samhandling?

– Det ligger i øvelse i å bruke et fleksikontor, det er ikke bare å endre de fysiske forutsetningene, folk må læres oppå i det. Alt dette har sin kostnad. Folk flytter seg i liten grad og ofte får man domener. Man går tilbake til samme pulten. Det blir et hierarki, noe som må unngås for å få det til å  fungere, sier Fostervold og fortsetter:

– Man må trene folk på at man ikke har hevd på et sted, selv om man er en senior. Det er en stor prosess å få slike løsninger til å fungere på en god måte.

Dyre minutter

Fostervold påpeker at om kvadratmeter er spart, så koster det også penger at hver ansatt bruker fem minutter på å finne en pult på morgenen – og det samme når pulten skal ryddes når arbeidsdagen er slutt.

Knut Inge Fostervold mener bedriftsledere bør tenke mer på ansattes psyke..
Knut Inge Fostervold mener bedriftsledere bør tenke mer på ansattes psyke.. Foto: Privat

Fleksikontorer han fungere kjempefint om folk stort sett er ute. Men er det en jobb som er konsentrasjonskrevende er det ikke bra. Det kan oppfattes som en fordel med hjemmekontor, men det gjør også noe med forholdene på arbeidsplassen. Det blir ikke mer læring og kommunikasjon mellom ansatte av det, sier Fostervold.

Hvordan man organiserer kontorer handler ikke bare om det fysiske! Som bedriftsleder må man ta hensyn til trivsel, produktivitet – og man bør man tenke nøye gjennom hva man gjør.

Ikke for kunnskapsintensive arbeidsplasser

Forskningen og sosialpsykologiske teorier viser at om du skal jobbe med vanskelige og komplekse oppgaver presterer du dårligere når det er mennesker som observerer hva du gjør, påpeker Christensen.

– Det er slitsomt med et høyt støynivå. På arbeidsplasser som er kunnskapsintensive er det lite positivt å hente på å ha et åpent kontorlandskap.

Ekspertene fremhever at det er fleksiløsninger som kan være positive for samarbeidsklimaet på arbeidsplassen. Men landskap går utover friheten til å avtale møter, ta en telefonsamtale – alt trenger mer planlegging i kontorlandskap enn på eget kontor.

– Jeg ser ikke for meg at trenden stopper, tross forskningen. Det blir litt ”money talks” som blir førende for framtidens arbeidsplasser, sier Marit Christensen.

Hun presiserer at fysiske og psykososiale arbeidsforhold har mye å si for hvor friske vi er – altså sykefravær og produktivitet.

 På lang sikt er det ikke sikkert kostnadsbesparelsen man gjør ved å spare kvadratmeter trenger å være det. Utgiftene kommer i form av sykefravær og produktivitet. Et tverrfaglig samarbeid mellom arkitekt og de som utformer arbeidsplassene og psykologisk kompetanse er viktig.

Om du starter i ny jobb og er fersking i landskap: Dette er ekspertenes beste råd: 

– Ta hensyn.

Så enkelt, så vanskelig.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå