Amerikanisering har ikke gått så langt i norske IT-bedrifter at de ansatte må sette bilder av sjefen og familien inn i slike rammer, men norsk arbeidsmiljø ser ut til å tape terreng enkelte steder.
Forskning arbeidsliv (Bilde: Johan Arnt Nesgård/Trønder-Avisa)

Amerikanisering inn bakdøren

  • Karriere

NTNU-stipendiat Hege Eggen Børve har intervjuet ansatte i en IT-bedrift med hovedkontor i Norge og avdelinger verden rundt. Hun ble overrasket over arbeidspresset og nedbrytingen av skillet mellom jobb og fritid som de intervjuede fortalte om.

– Mange oppfatter ikke at de er underlagt arbeidsmiljøloven. De beskriver arbeidskulturen som norskamerikansk, sier Børve til Teknisk Ukeblad.

«Bare bråk»

Mottoet er ikke akkurat «stå på krava» blant arbeidstakerne Hege Eggen Børve intervjuet.

– De har internalisert ledelsens oppfatning om at norske arbeidsbetingelser er lite gangbare hvis man skal være konkurransedyktig i det internasjonale markedet, sier hun.

En amerikansk kunde satte som krav for å inngå kontrakt med bedriften at de ansatte ikke skulle være fagorganisert. Kunden mente fagorganisering «bare ville medføre bråk», forteller en av de ansatte. I bedriften er det ikke fagforeningssamarbeid og ingen plasstillitsvalgt.

Klokka blir aldri fire

Samarbeidet med folk i ulike tidssoner gjør at ansatte må være tilgjengelig utenom ordinær arbeidstid og sjekke e-posten før de legger seg.

– Det er alltid en klokke som viser at dagen nettopp har begynt i en annen del av den transnasjonale bedriften. Det betyr også at klokka aldri blir fire, sier Børve.

Bedriften hun undersøkte, driver forskning og utvikling av nye teknologiske løsninger. Kjernearbeidskraften er sivilingeniører, de fleste i alderen 27–35 år. Flertallet er menn. Børve beskriver arbeidskulturen som maskulin.

Mennene har lite tid til annet enn lønnsarbeid. Som en av dem sier: «Uten en hjemmearbeidende kone hadde denne jobben aldri gått».

Forføres

De har attraktive stillinger og regnes som et A-lag i arbeidslivet. Ingen får fast ansettelse med en gang, de må gjennom en testperiode og vise at de kan levere.

På den ene siden gis de stor innflytelse og individuelt ansvar for egen jobb. På den annen side forføres de til å jobbe mer. Velvillig yter de det lille ekstra som ledelsen forventer. Lange arbeidsdager blir uttrykk for engasjement og interesse for arbeidet.

– Formelle arbeidskontrakter og regulert arbeidstid erstattes av moralske bånd og tidsnormer som krever total oppslutning, påpeker Børve.

Undergraver

Børve konkluderer med at bedriftens tidskultur bidrar til å undergrave den likestillingsambisjonen som har preget norsk arbeidslivspolitikk de siste tjue årene.

– Kan vi si at en ny, internasjonal arbeidskultur snikinnføres?

– Ja, det tror jeg, fordi konsekvensen av internasjonaliseringen er press på å avregulere arbeidslivet, svarer hun, og fortsetter: – Jeg er også overrasket over hvor kjønnet denne arbeidskulturen er. Dette tydeliggjøres ytterligere når kvinnen får barn. Vi har sett at kvinner diskrimineres på grunn av graviditet, og vi kan ikke utelukke at kvinner vil bli presset ut av jobber som krever total tilslutning og tilgjengelighet.

Det nye arbeidslivet

Hege Eggen Børve er stipendiat ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Hun valgte å se på forholdene i en høyteknologibedrift fordi disse er kjent for å stå langt fremme i internasjonalisering.

– Dessuten kan disse bedriftene sies å representere «det nye arbeidslivet» – kunnskapsarbeid i det globale markedet med fleksibel arbeidsorganisering, sier Børve. Hun har presentert studien i den nye boken «Arbeidslivets klemmer – paradokser i det nye arbeidslivet» redigert av Elin Kvande og Bente Rasmussen.