Nanocellulose

Alt du kan lage av olje kan du lage av tre. Også kroppsdeler

Nanocellulose kan brukes til det meste. Forskere håper å kunne 3D-printe kroppsdeler om noen år.

Klar for printing: Laboratorietekniker Johnny Kvakland Melbø I RISE PFI, med 3D-printeren som kan printe blant annet ulike kroppsdeler ved hjelp av nanocellulose.
Klar for printing: Laboratorietekniker Johnny Kvakland Melbø I RISE PFI, med 3D-printeren som kan printe blant annet ulike kroppsdeler ved hjelp av nanocellulose. (Foto: Håvard Zeiner )

Nanocellulose kan brukes til det meste. Forskere håper å kunne 3D-printe kroppsdeler om noen år.

  • Bioteknologi

– Trærne er en unik ressurs for en rekke produkter. Alt du kan lage av olje kan du lage av tre. I tillegg kan du lange en rekke andre produkter, sier forskningssjef Kristin Syverud ved forskningsinstituttet RISE PFI.

Hun sier det ligger enorme muligheter i skogen. Årsaken er at skogen er vår viktigste kilde til cellulose. I plantene lages cellulose alltid i nanoform og cellulosen består av svært små og tynne enkeltfibre. 1 nanometer er bare 10–9 meter, altså  0,001 mikrometer 

Langt framme

Disse små fibrene kan så tas fra hverandre. På den måten kan de brukes som byggesteiner for noe nytt.

– Vi er helt i front globalt på dette området. Vi ser at det er andre miljøer som søker til oss fordi vi er så langt framme, sier hun.

Forskningsinstituttet har blant annet sett på hvordan de kan erstatte skadede kjevebein hos mennesker, et bein som de tror kan bygges opp ved hjelp av nanocellulose.

Det som trengs for å få til dette er levende stamceller fra pasienten som skal opereres. Deretter trengs næringsstoffer til disse cellene og et scaffold (stillas, red.anm.) for å tilrettelegge for at cellene kan dele seg og danne vev og styre veksten av vevet.

– Det er her nanocellulosen kommer inn. Sammen med cellene danner de en ny vevsstruktur, sier hun.

Les også

Krevende å få støtte

Det er imidlertid en tidkrevende og ikke minst kostbar jobb å utvikle kroppsdeler av nanocellulose. Å hente inn finansiering er blant annet svært krevende.

– En må ta den tid det trenger til forskningen, og da kan det være vanskelig å få finansiering. Det er hard konkurranse om midler fra EU og Forskningsrådet. Vi bruker mye ressurser på dette. Jeg mener det burde være lettere å få støtte nå som vi har så lovende resultater sier forskningslederen.

Syverud sier at nanocellulose finnes i en rekke ulike typer. Det gjør at en kan lage en lang rekke produkter med ulike egenskaper.

Langt fremme: Kristin Syverud og Johnny Kvakland Melbø sier de ligger langt framme i utvikling av produkter av nanocellulose. Men de legger ikke skjul på at det er krevende å få finansiert prosjektene. Foto: Håvard Zeiner

– Nanocellulose kan brukes til mange ulike formål. Det er en skog av variasjoner. De kan også ha ulik kjemi på overflaten, sier hun. 

Latent i kroppen

I medisinsk sammenheng har forskningsinstituttet jobbet mye med sårheling og det å gjenskape ødelagt vev i kroppen. Forskningslederen eksemplifiserer gjennom å vise til hvordan firfislen slipper halen sin om den blir angrepet og at det deretter gror ut en ny hale.

– Hos mennesker ligger dette litt latent. Det er flere ting som gror litt hos oss, for eksempel så dannes det ny hud over et sår. Det sies at hvis et foster mister en arm innenfor de tre første månedene vil den vokse ut. Vi har dette latent i kroppen, sier hun.

Les også

Litt som firfislen

Hun sier de hele tiden gjør fremskritt. Nå har de holdt på i flere år, og ifølge Syverud har de fortsatt ikke registrert noen skadelige effekter, bare positive. Allerede i 2017 ble det gjort forsøk på rotter med god effekt.

I dag har forskningsinstituttet et utbredt samarbeid med institutt for klinisk odontologi ved universitetet i Bergen.

Nese for teknologi: Det er fortsatt noen år fram i tid før mennesker kan få 3D-printede kroppsdeler, men forsøk med rotter har vist at printing av legemsdeler ved hjelp av nanocellulose har fungert bra. Foto: Håvard Zeiner 
Skal det være et øre? Forsøk på rotter har vist at printing av legemsdeler ved hjelp av nanocellulose har fungert bra. Det er fortsatt noen år fram i tid før mennesker kan få 3D-printede kroppsdeler. Foto: Håvard Zeiner

– Det er mange som har medfødte skader i munnen. Ved å ta en CT-scanning ser vi hva som mangler. Samtidig tas det stamceller fra pasientens kropp. Deretter lages en CAD-modell, sier hun. 

Det lages en såkalt bioink av nanocellulose og pasientens egne stamceller, før en starter 3D-printingen ut fra en CAD-modell. Den ferdige delen opereres så inn i pasienten.

– Vi begynner snart å bli like bra som firfislen, sier Syverud og smiler.

Forskningsinstituttet PFI startet opp i 1923 og ble en del av RISE i 2017 (Research Institute of Sweden. Instituttet har to datterselskap i Trondheim hvorav RISE PFI er ett. Totalt jobber rundt 2700 ansatte i RISE.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå