KREVER FORTGANG: Bellona-leder Frederic Hauge vil ha CO2-rør fra Mongstad og Kårstø ut til norsk sokkel fra 2010. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
OMSTRIDT: Befolkning, oljeindustri og myndigheter står midt i en kamp om å få lete etter mulige olje og gassressurser i Barentshavet. Bildet er tatt om våren. De lyse feltene viser algeveksten i det næringsrike vannet. (Bilde: NASA/GSFC)
- FSB (det russiske sikkerhetspolitiet, KGBs etterfølger, red. anm.) har lagt ned sin avdeling for industrispionasje overfor Norge fordi selskapene gjør jobben selv, hevder Bellonasjef Frederic Hauge. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
- FSB (det russiske sikkerhetspolitiet, KGBs etterfølger, red. anm) har lagt ned sin avdeling for industrispionasje overfor Norge fordi selskapene gjør jobben selv, hevder Bellonasjef Frederic Hauge. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
I ISEN: Shells Sakhalin-felt ligger i arktiske strøk av Stillehavet. Understellet er bygger av Aker Kværner. En slik plattform kan være aktuell også til Shtokman-utbyggingen. (Bilde: Shell)
INN I ISEN: Oljedirektoratet bruket den svenske isbryteren Oden for å undersøke kontinentalsokkel nor for Svalbard i sommer. (Bilde: OD)
(Bilde: Ocean Rig)
RIGGMARKED: Aker Drillings H6-rigg som kan lete i Arktiske farvann.
Barentshavet fotografert fra satellitt. (Bilde: NASA/GSFC)

Advarer mot Shtokman-spionasje

  • offshore

Bellonaleder Frederic Hauge frykter russiske myndigheter bruker Shtokman for å få innblikk i norsk teknologi – og så bruker teknologien andre steder enn på Shtokman.

Han er ikke i tvil om at Hydro og Statoil vil bli blant de foretrukne oljeselskapene russiske Gazprom tar inn i varmen i Shtokman.

Men etter å ha operert i mange år i Russland, forventer ikke Frederic Hauge seg noe snarlig gjennombrudd for det gigantiske gassfeltet i havet utenfor Nordvest-Russland.

– Vi ser allerede nå at det kommer til å bli stadig nye utsettelser, hevder Hauge, og sammenligner med det gigantiske Sakhalin-feltet helt øst i Russland. Her har russerne opplevd store forsinkelser og problemer.



– Shtokman ferdig i 2035

– Det er så mange problemer knyttet til grensespørsmål, fiskespørsmål og tekniske vanskeligheter at Shtokman ikke blir realisert før i 2035, anslår Frederic Hauge.

Men det finnes en rekke andre gassfelt på russisk sokkel som russerne sikler etter. De er ikke så store som Shtokman, men er lettere tilgjengelig.

Russerne trenger imidlertid norsk undervannsteknologi for å slå kloa i gassreservene.

Dersom de bruker egenutviklet teknologi, «inspirert» av norsk teknologi, trenger de ikke slippe utenlandske selskaper til kakefatet.

Frederic Hauge er overbevist om at russiske myndigheter bruker Shtokman som en moderne form for industrispionasje.



Offensive norske bedrifter

– FSB (det russiske sikkerhetspolitiet, KGBs etterfølger, red. anm.) kan legge ned sin avdeling for industrispionasje overfor Norge fordi selskapene gjør jobben selv. De trenger jo ikke å spionere når de får tegningene tilsendt frivillig, hevder Hauge fra sitt kontor på Grünerløkka.

Bellonasjefen er kjent for sitt Russlandsengasjement, og organisasjonen har også eget kontor i Russland.

Teknisk Ukeblad har bedt om et intervju med Hauge i forbindelse med kjempesatsingen Interprise Barents.

Her skal 81 norske og 77 russiske selskaper samles i Arkhangelsk i midten av juni for å knytte kontakter og utvide samarbeidet innen olje,gass- og gruveindustrien.



Mektige Gazprom

Frederic Hauges tips til norske bedrifter som vil satse i Russland er følgende:

– Ikke invester penger du ikke har råd til å tape. Jeg har sett svært mange inngåtte intensjonsavtaler som aldri er blitt realisert, sier Hauge.

Han legger til at politikken gjennomsyrer alt hos vår store nabo i øst – også næringslivet.

Hauge viser til at Gazprom i stadig større grad brukes som den russiske statens forlengede politiske arm.

Internasjonal politikk er den senere tiden stadig tyngre preget av kampen om ressurser, særlig energiressurser.

Det er her Russlands stormaktstatus i dag i hovedsak ligger. Putin, som er utdannet innen ressurspolitikk, er ytterst bevisst denne statusen og har ved flere anledninger vist at han vet å utnytte denne politiske makten.

Det ble klart for alle da prisen på gass til Ukraina ble skrudd skyhøyt som et resultat av det mer vestlig orienterte regimet som vant makten i landet etter Oransjerevolusjonen.

Frederic Hauge senker stemmer og blir mer alvorlig når han ber norske selskaper være varsomme når de inngår norsk-russisk samarbeid, og ha den etiske refleksen langt fram i panna.

– Alle bør være klar over hvilket selskap som sitter i den andre enden. Gazprom er et at verdens aller mektigste selskaper, påminner han.