PROSJEKTER

93 klimaråd fra erfarne veibyggere i Vegvesenet

Erfarne veibyggere i Vegvesenet kommer med 93 konkrete tiltak for å få ned utslippene av klimagasser fra veiprosjekt.

Hege Holum, Øyvind Moen, Lars Lund og Kaja Svenneby brukte sammen med 45 andre Vegvesenansatte i tidligere Prosjekt øst en arbeidsdag på å jobbe fram 93 konkrete klimatiltak.
Hege Holum, Øyvind Moen, Lars Lund og Kaja Svenneby brukte sammen med 45 andre Vegvesenansatte i tidligere Prosjekt øst en arbeidsdag på å jobbe fram 93 konkrete klimatiltak. Foto: Sigrid Kirkevoll/Statens vegvesen
5. juni 2020 - 11:56

Arbeidet er samlet i en egen rapport: «Klimatiltak ved bygging av ny veg». 45 ansatte i prosjektavdelingen i Statens vegvesen, Region øst, jobbet fram tiltakene i løpet av en arbeidsdag i oktober 2019 i regi av klimarådgivere i Statens vegvesen. Tiltakene er i ettertid evaluert og klassifisert av rådgivningsselskapet Niras. De har gjort vurderinger etter potensial for klimakutt, økonomi og hvor gjennomførbare tiltakene er, skriver Vegvesenet i en pressemelding.

– Dette skal være første gangen det er samlet veibyggere fra flere veiprosjekt til å jobbe fram konkrete klimatiltak. Resultatet er flere praktiske råd for god veibygging som er bra for klima og økonomi, samtidig som de er enkle å gjennomføre, sier områdedirektør Ingunn Foss i Statens vegvesen, Utbygging sørøst.

Tre tiltak scorer høyt på alle barometrene hos Niras:

1. Forsterke grunn med andre materialer enn kalksement

2. Kutte transport ved å plassere masser i sideterrenget

3. Rekkverk i stedet for dype fjellskjæringer

EU har utviklet et omfattende gassmarkedsregelverk som Norge må forholde seg til gjennom EØS. Nå må Norge avklare tydeligere hva slags energisamarbeid vi ønsker med EU, mener EØS-utvalget. Her er statsminister Jonas Gahr Støre på Equinors gassanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest.
Les også

Lekkasje: Norge må avklare sitt energiforhold til EU

Klimasement

Vegvesenet og andre byggherrer bruker hvert år store mengder kalksement for å stabilisere vannholdig leire. Kalksementen vispes inn i leiren som deretter herder og stabiliserer grunnen. Utfordringen er utslipp av store mengder klimagasser i produksjonen av kalksementen. Det er gjennomført tester av sement med 50 prosent mindre kalk med lovende resultat. Produktet gir lavere utslipp og er rimeligere å produsere.

– Viser videre testing at klimasementen er like solid som den tradisjonelle kalksementen er dette et vinn-vinn produkt for både klima og økonomi, sier Foss.

EUs energikommissær Kadri Simson på mandagens energiministermøte i samtale med Tsjekkias energiminister Jozef Síkela. Tsjekkia er et av landene som er avhengig av russisk gass via Ukraina.
Les også

EU frykter at Russland skal stanse all gasseksport

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
GK
Ambisiøs renovering midt i Trondheim

Bruke masse lokalt

Massetransport er en av klimaverstingene i veiprosjekter. Med god planlegging kan store deler av massen som ikke brukes i oppbygging av ny vei brukes i anlegget. Dette blir i stor grad gjort på anleggene til Vegvesenet.

I veiprosjekt med god massebalanse kan det være god økonomi å sette opp rekkverk langs en fjellskjæring i stedet for å sprenge seg lengre inn i fjellet. Det er likevel viktig å merke seg at trange skjæringer stiller strenge krav til sikring.

Slik tenker OBOS og NCC at den nye bydelen vil se ut når om man bygger et miljølokk over E6 på Manglerud.
Les også

Parklokk kan gi plass til 700 boliger

Scorer bra på to av tre

Fire andre tiltak har også et stort klima- og økonomipotensiale, men er vanskeligere å ta i bruk:

  • Korte tunnelportaler gir mindre betongforbruk
  • Redusere tykkelser i veioverbygning
  • Bruke lokale grusmasser i frostsikring.
  • Sprøytebetong trumfer betongelementer

Dette er alle tiltak som vil få ned klimagassutslipp, og redusere kostnadene. Kortere tunnelportaler vil ofte gjøre det nødvendig å ta ut mer fjell ved tunnelinngangen. Det kan også øke rasfaren.

Det må gjøres grundige vurderinger om det lønnsomt å kutte ned på frostsikringslag på lang sikt. Vinningen kan gå opp i spinningen hvis dette fører til redusert levetid på asfaltdekket og skader på veien.

Bruk av lokal grus i frostsikringslaget er bra for klima og økonomien i veiprosjekt da det kutter massetransport. Samtidig er det strenge krav til kvaliteten på grusen.

Det er også gunstig for både klima og økonomi å bruke sprøytebetong sammen med PE-skum i frost og brannsikring av tunneler. I dag brukes i stor grad sprøytebetong i tunneler med lite trafikk og betongelementer i tunneler på større riks- og europaveier. Niras forklarer dette med «gammel vane».

EUs energikommissær Kadri Simson blir bedt om å få fart på energieffektivisering i Norge.
Les også

23 norske aktører ber EU presse Norge til å innføre direktiv om energieffektivisering

Enkelt, klimavennlig, men lite økonomisk

Rapporten trekker også fram tre andre tiltak som gir god klimaeffekt og er enkle å gjennomføre, men som ikke gir like god uttelling på økonomien:

  • Knuse i linja. Mobile knuseverk gir mindre transport, men er dyrere å drifte.
  • Ulike typer veilys. LED-lys er dyrere innkjøp, men rimeligere i drift. Det gir klimagevinst.
  • Bruk av motorvarmer kutter utslipp, men har liten økonomisk effekt.

Foss er også opptatt av å unngå veibygging gjennom myrområder.

– Myr holder godt på CO2, og er vanskelig å reetablere, sier hun.

 Vi er i Norge verken flinke til å følge med på hva som skjer i EU eller implementere rammer og regler for å henge med i EUs marked hurtig nok, skriver ukas TU-spaltister. Nå er det valg til Europaparlamentet, EUs folkevalgte forsamling. Parlamentet velger kommisjonen og dermed indirekte hvem som blir president for den. I dag er det Ursula von der Leyen (bildet).
Les også

Norge henger etter

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.