“Robotene tvinger seg frem i vår industri” er en av de illevarslende titlene på en avis fra 70-tallet. Industriroboten Trallfa gjorde så godt den kunne. (Bilde: Ragnhild Lunner)
Bekymrede avistitler fra 70-tallet vitner om både tekno-skeptisisme og -optimisme på vegne av industrien. Hvordan skulle dette gå? (Bilde: Ragnhild Lunner)
Overvåkning eller moro? Et kamera analyserer journalistens kjønn, alder og humør. Om enn ikke helt treffsikkert. (Bilde: Ragnhild Lunner)
Ved hjelp av interaktivitet må publikum ta stilling til en rekke problemstillinger om teknologi, utvikling og demokrati (Bilde: Ragnhild Lunner)
Ved hjelp av interaktivitet må publikum ta stilling til en rekke problemstillinger om teknologi, utvikling og demokrati (Bilde: Ragnhild Lunner)
Alva Weium leder en rundebordsdiskusjonene, “Tingene”, og syns det er spennende å høre folk diskutere teknologi som kan påvirke framtida deres. (Bilde: Ragnhild Lunner)
Fartsovervåkning med fotoboks krevde Stortingsbeslutning på 80-tallet. (Bilde: Ragnhild Lunner)
En hylle huset mange utvalgte ting som viser hvordan politikk og teknologi henger sammen. (Bilde: Ragnhild Lunner)
Både KrF og Senterpartiet var kritiske til prøvesendringer for det første fjernsynet, og NRK ble anklaget for å forstyrre Stortingsdebattene når de filmet dem (Bilde: Ragnhild Lunner)
2. Teknisk Museum inviterer publikum til Ting, der de diskuterer aktuell teknologi, som robotseler og smarttelefoner (Bilde: Ragnhild Lunner)
De besøkende bruker treklosser til å stemme over ting i utstillingen (Bilde: Ragnhild Lunner)

TEKNOLOGI OG DEMOKRATI

70-tallet: «Roboter tvinger seg frem i vår industri»

Teknisk museum diskuterer teknologi og samfunn.

Teknisk Museum fyller 100 år i år og feirer både det og Grunnlovens 200-årsjubileum med den nyskapende utstillingen TING, som handler om sammenhengene mellom teknologi og demokrati.

Hans Weinberger (51) er museumsdirektør og har tittelen dosent i teknikk- og vitenskapshistorie.

– En del teknologibeslutninger, som for eksempel byggingen av nye jernbaneskinner, hurtigtog og motorveier er gjenstand for intensive, demokratiske beslutninger, mens annen teknologi og dets anvendelse er mer eller mindre overlatt til markedet. Derfor var det viktig for oss å lage en utstilling som viser sammenhengen mellom teknologi og samfunn, poengterer han.

I samarbeid med blant annet Teknologirådet har museet valgt ut åtte teknologier som får ekstra oppmerksomhet, blant annet det første fjernsynet i Norge, industriroboten Trallfa og en den elektriske folketellingmaskinen Hollerith.

Industriroboten viser en artig detalj; en faksimile av en nyhetsartikkel fra 70-tallet der «Roboter tvinger seg frem i vår industri» er en av de illevarslende titlene.

HP 10C-serien: Hva er det med denne kalkulatoren?

Ved å trykke på skjermen lyses deler av utstillingen opp, og viser hvordan teknologien har lagt til rette for politisk aktivitet Ragnhild Lunner

Folkestyret og bruken av teknologien

Ved første øyekast kan det virke som om utstillingen handler mer om teknologien enn om demokratiet.  Plakater forteller at OL nå kunne sendes direkte til hele verden, og at det var flest damer på punchemaskinene ved folketellingen i 1900, men tar ikke nødvendigvis for seg konsekvensen av teknologien.

Men tar man seg tid og graver dypere, blir sammenhengen mellom teknologien og hvordan det påvirker politikk og folkestyre tydeligere. Folketelling la til rette for valg, og det var betydelig motstand i KrF og Senterpartiet for NRKs prøvesendinger på slutten av 50-tallet.

NRK ble for øvrig kritisert for å virke forstyrrende for Stortingsdebattene, når de direktesendte på 60-tallet.

Vi kan bla oss gjennom mange ulike gjenstander som er utstilt på en 180 graders hylle, med hvert sitt rom. Vi blir minnet om at det å sette opp fartsmålerkameraer langs veiene faktisk krevde en Stortingsavstemning på 80-tallet, og radioens betydning for motstandsbevegelsen. “Teknologi er verken god eller ond, men heller ikke nøytral”, står det på en vegg.

Klikk her for å se Teknisk Ukeblads 360-graders visning av utstillingen.

Laget eget hifi-museum: Erlings elsklinger

Bekymrede avistitler fra 70-tallet vitner om både tekno-skeptisisme og -optimisme på vegne av industrien. Hvordan skulle dette gå? Ragnhild Lunner

Diskuterer «robot-seler»

Særlig på en måte inviterer utstillingen til kritisk refleksjon der man selv blir nødt til å ta stilling til hva man mener om det politiske ved teknologien. Hver hele time inviterer museet til Ting, et fiffig ordspill, som innebærer en kritisk diskusjon om ulike temaer som binder demokratitanker og teknologi-utfordringer sammen.

Til lyden av Heimdals Gjallarhorn kalles vi inn til Ting, denne gangen med temaet «robot-seler». En video projiseres på lerretet rundt oss og til synet av polaroidfotografier av ansikter som sakte, men sikkert blir mer og mer robot, får vi vite at robot-seler er blitt brukt i eldreomsorgen i flere år.

Pasientene forteller at de har godt av å føle at de gir noen omsorg, framfor å bare få det, pleierne sier at de opplever mer ro hos de personene som har demenslidelser. Er dette framtidas eldreomsorg?

Etter videoframvisningen stiller moderator Alva Weium (18) oss spørsmålet om vi tror robotseler kan være et nyttig verktøy for helsepersonellet i eldreomsorgen. Vi blir bedt om å stemme, og resultatet som projiseres på veggen bak viser at flere er usikre. Vi diskuterer bekymringen for å outsource omsorgsjobben til roboter, behovet for fagkompetanse og hvorvidt en robotsel kan gi falsk trygghetsfølelse for de eldre.

Moderatorene er dyktige til å komme med innspill og kritiske spørsmål til våre svar. De diskuterer også med hverandre, og det gir utstillingen tyngde.

Les også: Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen

Droner og servere skaper debatt

Weium forteller at temaene droner, server og DNA-sekvensator vekker ekstra engasjement, men også personvern og krig, fordi så mange har en mening om det, mens ny teknologi som 3D-printere kanskje er vanskeligere å diskutere, fordi det er så lite utbredt i landet.

– Det er spennende å høre publikum reflektere rundt noe som antagelig vil påvirke deres fremtid. Vi opplever at publikum finner det svært interessant at vi tar opp dagsaktuelle saker som f.eks. droner, men for mange er kanskje høydepunktet når de får si sin mening og høre andre synspunkter. Diskusjon er viktig i et demokrati, og folk flest liker å diskutere. Ting på Teknisk museum er derfor en ypperlig arena som gir mulighet til det.

Utstillingen krever med andre ord litt mer av den som besøker, enn om tingene bare var på, vel, utstilling. Potensialet er stort dersom man deltar i de mer interaktive delene av den.

Les også: Sjekk ut den elektriske Bobla

Tellemaskinen Hollerith var en av de første datamaskinene i Norge og gjorde det mulig å telle folk fortere og mer nøyaktig. Det la til rette for mer korrekte valg. Ragnhild Lunner

Teknologien som demokratiet trenger

Hans Weinberger forteller at da utstillingen skulle designes, var det mye diskusjon om teknologiens betydning for å kunne utøve demokrati på en god måte.

– Om man er ti personer i et rom trenger man ikke teknologi for å kunne være demokratiske, men om man er ti millioner trenger man masse, alt fra folketellingsteknikk til medieteknologi og også transport, så man kan ta seg til møter og liknende.

Weinberger forteller at de etter hvert ble mer interessert i spørsmålet om teknologiens demokratiske innhold: hvem som bestemmer hvilken teknologi vi bruker.

– Hvorfor stemmer vi over en viss type teknologi og ikke en annen? I Sverige har man hatt folkeavstemming om kjernekraft, men ingen om smarttelefoner. Bør vi har en politisk diskusjon om bruken av droner? Så vi valgte å fokusere mer på det demokratiske aspektet ved teknologisk utvikling, snarere enn de demokratiske konsekvensene av teknikken.

Les også: 3 ting vi har lært oss å elske

Må ta stilling til teknologien

Ting bærer preg av målet om å få publikum til å tenke over hvordan fortiden møter samtiden og fremtidens teknologi.  Men de siste par årenes store debatt om betydningen sosiale medier har for demokratiutvikling og revolusjon er relativt lite synlig, selv om det debatteres på Tingene.

Utstillingen krever sitt av den som besøker den, og det er ikke uten grunn at museet oppgir at Tinget passer best for ungdom og voksne.

Ved utgangen blir deltakerne bedt om å stemme ja, nei eller usikker med en trekloss på spørsmålet “tror du det er mulig for demokratiet å styre den teknologiske utviklingen?”.

Kanskje er folk like usikre som da de kom. Men forhåpentligvis har folk fått noen innspill på hvordan man kan tenke kritisk rundt spørsmålet, og klarer å gjøre seg opp en mening.

Treklossenes tale er likevel tydelig, de tre boksene som representerer hvert sitt svar har nesten like mange klosser.

Les også:

Europas beste HiFi-museum

De heftigste, lekreste og teiteste mobilene

Savner du også Siemens?