TANANGER: Den er seks kilometer lang, stiv og den er laget av karbon og fiberoptikk. Karbonstangen som Ziebel har utviklet kan måle trykk og temperatur, og høre omtrent alt som foregår i brønnen.
– Karbonstangen er 15 mm tykk og kveiles på trommel. Likevel er den så stiv at den kan skyves inn i brønner, også horisontale brønner, uten noen hjelpemidler som for eksempel brønntraktor, forteller daglig leder i Ziebel, Stig Hognestad.
Det norske teknologifirmaet holder til på Tananger like utenfor Stavanger, og har ca 35 ansatte fordelt på kontorer i Norge, Midtøsten, USA og UK.
Les også: Kutter stål med vann – under vann
Skyter lys
– Vi startet med testing og betalt arbeid onshore første gang i Oman i 2008. Dette fungerte. Men vi fikk først testet karbonstangen offshore på norsk sokkel i 2011. Dette var på Ekofisk, sier Hognestad.
Karbonstangen har fiberoptisk teknologi inni seg, og skyves ned i brønnen til ønsket dybde. Der parkeres den og lys skytes inn i de fiberoptiske «stråene» fra overflaten.
– Dette gjør at vi kan måle akustikk, trykk og temperatur. Med fiberoptikken kan vi hente inn temperatur og akustiske data gjennom hele brønnen, samtidig. Annen eksisterende teknologi på området kan kun måle ett og ett punkt av gangen, forklarer han.
Den andre eksisterende teknologien han sikter til er såkalt wireline logging og coiled tubing logging, som kun har måleverktøyet i enden av strengen.
– Vi måler alt samtidig i sanntid. Dette gir et bedre og mer komplett bilde, sier han, og eksemplifiserer med Ziebels første operasjon offshore.
Les også: Vil sveise på 4000 meters dyp
Viser strømmen i brønnen
– På Ekofisk fikk operatøren problemer og fant ikke ut av feilen med wireline-logging. Siden det kun ble målt punkt for punkt, og lekkasjen ikke var jevn, ble ikke lydene fra lekkasjen oppfattet. Med karbonstangen ble lydene, som oppstod med mellomrom, registrert, og vi fant ut av nøyaktig hvor lekkasjen var, sier han.
Karbonstangteknologien, som Ziebel har patentert og kaller Z-System, ble utviklet med ett mål for øye: Å kunne måle og lokalisere strømmen i en produserende brønn.
Ved hjelp av fiberteknologien får man lydbilder der støyen og temperaturen som måles viser hvilke soner i brønnen det strømmer fra.
– Men lydmålingene våre viser også en rekke andre ting. Blant annet kan vi høre om det er en gasslekkasje i ringrommet rundt brønnen (annulus A eller B). Vi kan også sjekke om produksjonen er optimalisert, for eksempel ved å sjekke at gassløfteventiler opereres optimalt, hvilke soner som produserer og vi kan finne soner som produserer vann, sier han.
Les også: Webkamera på 3000 meters dyp
Slipper å stenge produksjonen
En annen fordel Hognestad peker på, er at man med karbonstangen gjør absolutt alle målinger i ett «run» ned i brønnen, mens man med andre metoder gjerne må opp og ned igjen flere ganger med forskjellig verktøy, noe som tar lenger tid.
– Dette er naturligvis gunstig for operatørene som sparer tid på riggen. Med fiberstangen slipper man også å stenge ned produksjonen over lengre tid mens man gjør brønnintervensjonen, noe man må gjøre med de andre alternativene, sier Hognestad.
Økt utvinning
Teknologien er viktig for oljeindustrien av flere årsaker. Spesielt bruker man dette for å se effektene av tiltak for økt oljeutvinning.
For at oljeselskapene skal få mest mulig ut av eksisterende oljefelt, utvikles det hele tiden nye konsepter for å gjøre oljen mer tilgjengelig. Blant annet skjer dette ved injeksjon av vann og gass, samt hydraulisk frakturereing (oppsprekking) og syrestimulering.
– Ved hjelp av lydbildenes forståelse av frekvensområdene og de andre dataene vi får ut av brønnen kan vi sjekke hvilke effekter de forskjellige tiltakene gir for produksjonen, sier Hognestad.
Les også:
