En stasjon på månen! Et oppdrag til Venus! Et neste generasjons romfartøy! Det skorter ikke på russiske ambisjoner – 60 år etter at kosmonaut Gagarin ble skutt ut i verdensrommet 12. april 1961.
Men evnen til å realisere prosjektene har hittil vist seg ikke å være like god.
Prosjekt etter prosjekt er kunngjort – og deretter forsinket. Årsaken til forsinkelsene har vært flere – både finansielle og byråkratiske.
Et eksempel er prosjektet for å erstatte den russiske, aldrende Sojuz-kapselen. En arbeidshest som har fraktet astronauter ut i rommet siden 1960-tallet. Fortsatt brukes den til turer til Den internasjonale romstasjonen (ISS).
Prosjektet med å erstatte romkapselen ble først kunngjort i 2009, men har gjentatte ganger blitt utsatt. Selv navnet på den nye kapselen er endret en rekke ganger.
RKK Energia, firmaet som bygget Sojuz, ble tildelt utviklingskontrakten for prosjektet. Aleksandr Kaleri, som er leder i selskapet, skryter over at den nye kapselen vil være større, kraftigere og mer komfortabel enn Sojuz.
Men Kaleri, som selv er en veterankosmonaut som har hatt flere og langvarige oppdrag i verdensrommet, innrømmer at prosjektet er langt fra å ta av.
– Målet er å gjennomføre den første pilotfrie testflyging innen 2023, sier han.
Byrådet i Oslo kalles inn på teppet etter busskaos
Mange vanskeligheter
Den russiske romeksperten Vitalij Jegorov sier at forsinkelsene ikke er særlig overraskende med tanke på «de tekniske vanskelighetene, vestlige sanksjoner mot den russiske romindustrien og mangel på finansiering for romprogrammet».
– Og siden Sojuz fortsatt fungerer, er det heller ikke noe akutt behov for en erstatning, sier han.
Men andre prosjekter har også stagnert, inkludert neste generasjon Angara-A5 bæreraketter. De har vært under utvikling siden 1990-tallet, men har bare vært testet to ganger – i 2014 og 2020.
Laboratoriemodulen Nauka, som er tenkt benyttet for ISS, ble påbegynt på 1990-tallet. Men en rekke feil har hindret den i å komme i bane.
Mange planer
Til tross for disse tilbakeslagene fortsetter den nasjonalistiske politikeren Dmitrij Rogozin, som
ansvarlig for den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos, å legge ut om ambisiøse, fremtidige prosjekter.
Han har lovet å bringe prøver fra Venus og bygge en rakett som er i stand til å gjennomføre 100 turer til verdensrommet og tilbake.
Russland trakk seg ut av det USA-ledede internasjonale Lunar Gateway-prosjektet. Programmet går ut på å etablere en romstasjon i bane rundt månen. Denne romstasjonen kan brukes som utgangspunkt for månelandinger. Målet er å vende tilbake til Månen innen 2024.
Moskva har isteden, sammen med Kina, annonsert planer for en rivaliserende romstasjon, men uten noen tidshorisont eller budsjett.
Putin prioritere militæret
En tidligere Roskosmos-tjenestemann, som vil være anonym, mener at Rogozins prosjekter er rene luftslott.
Den russiske romeksperten Vadim Lukasjevitsj hevder at hovedproblemet for Roskosmos er at Putin rett og slett ikke prioriterer romforskning.
– Kreml prioriterer militære prosjekter, spesielt utvikling av missiler, sier han.
Putin skryter ofte av landets hypersoniske våpen, som han sier kan treffe en fiende som en «meteoritt».
– Putin snakker svært entusiastisk om nye våpen og raketter, understreker Lukasjevitsj.
Og tallenes tale er også klar: Mens russiske forsvarsutgifter har vokst betydelig de siste par tiårene, har Roskosmos sitt budsjett blitt redusert med 10 prosent i løpet av de siste fem årene.
Utenriksministeren: Bekymret for storkrig i Midtøsten – mener Norge ikke vil bli trukket inn
