For 50 år siden ankom de tre amerikanske astronautene James Lovell, William Anders og Frank Borman som første mennesker Månen, om bord i Apollo 8.
For 50 år siden ankom de tre amerikanske astronautene James Lovell, William Anders og Frank Borman som første mennesker Månen, om bord i Apollo 8. (Foto: AP)

Romfart

50 år siden de første menneskene nådde månen

Julaften er det 50 år siden Apollo 8 som første bemannede romfartøy nådde månen, rett nok uten å lande der.

I oktober 1957 tok Sovjetunionen USA på sengen ved å sende Sputnik 1-satellitten ut i verdensrommet. Det ble starten på et romkappløp mellom de to stormaktene.

12. april 1961 sjokkerte russerne nok en gang ved å sende kosmonauten Jurij Gagarin ut i verdensrommet om bord i romfartøyet Vostok 1.

Seks uker senere kunngjorde daværende president John F. Kennedy at USA skulle sende mennesker til Månen før tiåret var omme.

Kennedy holdt hva han lovet: Julaften 1968 nådde de tre amerikanske astronautene Frank Borman, Bill Anders og Jim Lovell som første mennesker Månen om bord i Apollo 8.

Ferden tok 68 timer, og i løpet av de neste 20 timene gikk romkapselen ti ganger i bane rundt Månen før de tre astronautene satte kursen tilbake til jorda.

Neil Armstrong og Buzz Aldrin var reservemannskap og fulgte dramaet fra Jorda, men bare sju måneder senere skulle det bli deres tur.

Et lite steg

20. juli 1969 satte Armstrong som første menneske et fotavtrykk på Månens overflate og kom med de historiske ordene «et lite steg for én mann, men et kjempesprang for menneskeheten».

Siden har elleve andre satt sine bein på Månen, alle amerikanske astronauter, den siste i 1972.

– Apollo-programmet var et kappløp med russerne om å nå Månen først. USA vant. Da vi hadde vunnet kappløpet, var det egentlig ingen grunn til å fortsette. Det var ingen vitenskapelige mål, sier professor emeritus John Logsdon ved George Washington-universitetets romfakultet.

– De politiske målene var nådd, konstaterer NASAs sjefhistoriker William P. Barry.

Dark Side of the Moon

Nå har imidlertid flere kastet sitt blikk på månen. 8. desember skjøt Kina opp romfartøyet Chang'e-4, som etter planen skal lande på «The Dark Side of the Moon».

Månens mørke bakside vender alltid bort fra Jorda og er aldri tidligere blitt utforsket av mennesker eller romfartøy.

Russland kunngjorde noen uker tidligere at også de vil til Månen. Den første kosmonauten skal etter planen lande på Månen innen 2035, og innen 2040 planlegger russiske Roscosmos å etablere en rombase der.

Vil tilbake

Amerikanerne vil også være med på det nye kappløpet, og det ventes at NASA i 2022 starter byggingen av en romstasjon som etter hvert skal sendes i kretsløp rundt Månen.

– Den kan vi bruke til utforskning av Mars, sier Logsdon.

– Den nåværende regjeringens politikk er at NASA skal føre USA tilbake til Månen. Det kan bety at det kommer mennesker til Månen på 2020-tallet og videre til Mars det påfølgende tiåret, sier Barry.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå