50 år med miljøverndepartement: – Mye har blitt veldig mye bedre

Søndag er det 50 år siden Norge ble først i verden til å få et eget miljøverndepartement. Siden den gang er vannet i Norge i stor grad blitt friskere og luften renere.

50 år med miljøverndepartement: – Mye har blitt veldig mye bedre
Stadige vernekamper har påvirket miljødepartementets historie. Her demonstrerer Natur og Ungdom mot et gruveprosjekt ved Førdefjorden denne uken. Foto: Amanda Iversen Orlich/Natur og Ungdom/NTB

– På de aller fleste områder er tilstanden mye bedre enn den var i 1972, da departementet ble opprettet. Ikke minst når det gjelder vann- og luftforurensning. Man har fått mye strengere regler for utslipp, sier forfatter Ottar Julsrud til NTB.

Han skrev bok om Klima- og miljødepartementet til 40-årsdagen, og nå har det altså gått ti år til, hvor spesielt klimakrisen har hardnet skikkelig til.

Forfatteren minnes spesielt én opplevelse fra historiegranskningen som gjorde inntrykk.

– Vi satt og skulle finne bildemateriale til boken og ble veldig overrasket over hvor gærent mye var i 1972. Hvordan for eksempel elvene i Oslo ble brukt som søppelfyllinger, rett og slett. Måten de løste det på, var å legge betonglokk over for at man ikke skulle se det. Nå har man jo åpnet opp igjen elvene flere steder i Oslo og andre byer og laget nye grønne lunger, sier han.

Premissleverandør

Julsrud mener én av departementets største suksessfaktorer har vært alle verne- og tiltaksplanene, som har kommet på saksområde etter saksområde. Resultatet har blitt et sunnere miljø i Norge.

– Selv om klimaproblemene er blitt verre og mye fortsatt er uløst, har de fleste som vokser opp nå, mye bedre miljø rundt seg enn de som vokste opp rundt 1970, sier forfatteren.

Bading i Akerselva ved Nydalsdammen i Oslo. Flere steder er vannkvaliteten blitt bedre de siste femti årene. Foto: Vidar Ruud/NTB

Alt er selvsagt ikke Klima- og miljøverndepartementets fortjeneste, men Julsrud mener departementet raskt bidro til å løfte miljøsaken og ble en solid premissleverandør for mye av arbeidet i hele statsapparatet.

– Til å begynne med ble departementet sett på som en litt brysom tilvekst, og de skilte seg også litt ut. Den gang var departementene befolket av byråkrater med jakke og slips, men i miljøverndepartementet gikk de med feltbukser og tømmerhoggerjakker, sier han.

I vinden

Opprettelsen av departementet, med Olav Gjærevoll som første miljøvernminister, kom midt i en internasjonal miljøbølge.

– Miljøbevisstheten hadde blitt vesentlig større på 1960-tallet. Man så tydelig baksiden av den økonomiske veksten og velstandsøkningen. FNs store miljøkonferanse i 1972 ble et vendepunkt. Det som var litt stas, var at Norge kunne dra dit og ha et helt eget og nyopprettet miljøverndepartement, som kom på plass bare måneden i forveien, sier Julsrud.

Han trekker fram flere viktige bidrag fra departementet opp gjennom årene. Både når det gjelder utslippskrav til industri, landbruk og kommuner, men også på søppelhåndtering og resirkulering.

Det siste tiåret har klimakampen tatt stadig mer plass i departementet. Her demonstrerer aktivister fra miljøbevegelsen Extinction Rebellion utenfor Klima- og miljødepartementet i Oslo. Foto: Terje Pedersen/NTB

– Et annet eksempel er verneplanene for vassdrag og landsplaner for nasjonalparker og andre verneområder. Jeg mener å huske at departementet i 1974 hadde 1000 forslag til verneområder til behandling, mens man i det nokså unge departementet bare hadde kapasitet til å behandle fire i året, sier han.

Svaret var ikke bare flere penger og flere folk, men også å opprette miljøfagavdelinger hos statsforvalterne.

Gro Harlem Brundtland fra den tiden hun var miljøvernminister. Foto: Henrik Laurvik/NTB

Diger feiring

Det store 50-årsjubileet markeres fredag med et festprogram i Oslo, hvor også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og USAs klimautsending John Kerry deltar.

I tillegg deltar en av de store skikkelsene i departementets historie, nemlig Gro Harlem Brundtland.

– Det er farlig å nevne noen. Men Gro Harlem Brundtland peker seg ut. Etter hvert avanserte hun til å bli omtalt som hele verdens miljøvernminister. En annen er jo Thorbjørn Berntsen, som satt lengst av alle i posten og bidro betydelig, sier forfatteren.

– Ha nok selvtillit

– Ha nok selvtillit, det er det viktigste. Pågangsmot og selvtillit på at det dere tror på, er riktig, sier Gro Harlem Brundtland, Norges femte miljøvernminister og tidligere statsminister.

Hun fikk spørsmål fra nåværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) om råd til dem som skal ta arbeidet med klima og miljøvern videre.

Han noterte seg rådene, inkludert et om å holde seg fast i pulten når statsministeren ringer.

President Joe Bidens klimautsending, John Kerry, er også til stede, og han skryter av måten Norge og Oslo tenker klima på.

– Vi kjemper for planeten vår. Det er lettere å si det her enn enkelte andre steder, sa John Kerry til forsamlingen av gjester fra departementet og miljøbevegelsen. Foto: Ørn E. Borgen/NTB

– Jeg elsker det dere gjør som et land, og i Oslo by, sier Kerry. Han legger ikke skjul på at han er svært glad for å være i Oslo. Kerry kunne fortelle at han nylig har lest en artikkel om hvordan hovedstaden bruker bygninger, og ikke minst bygningsplasser, for å få ned klimagassutslippene.

– Dette kommer til å endre atferden i by etter by. Norge er alltid i front og prøver å leve etter høyere standarder, sier Kerry.

Samtidig understreker han at det er mulig å vinne fram i klimakampen, men at det krever en voldsom innsats.

– Jeg vil ikke komme her og si at alt er mørkt og umulig. For det er det ikke.

Han mener at mye av løsningen er å satse på samarbeid mellom privat og offentlig sektor og sier 50-åringen, det norske Klima- og miljødepartementet, er et eksempel til etterfølgelse.

– Vi kjemper for planeten vår. Det er lettere å si det her enn enkelte andre steder, påpeker han.

Fra miljø til klima

14 tidligere ministre fra departementet er med på dagens feiring. Det har hittil vært 23 ministre i departementet, som 1. januar byttet navn til Klima- og miljødepartementet. Espen Barth Eides jobb i dag handler langt fra bare om bedre miljø i Norge, men snarere om verdens klimakrise. 

Gruppebilde av 14 tidligere miljøministre under Klima- og miljødepartementets 50-årsjubileum. Foto: Ørn E. Borgen

– Vi har en forpliktelse til å kutte våre utslipp. Alle land må levere på det, sa Eide da han nylig mottok den nyeste delrapporten fra FNs klimapanel IPCC. Han mener det kan være gode grunner til å gjennomføre klimatiltak i Norge som er dyrere enn det FNs klimapanel mener trengs globalt. Eide er også bekymret for at Norge ikke klarer å henge med i den grønne industriutviklingen i EU.

Les også

 

Les mer om: