Statfjord A: Tampen-sjef Øyvind Reinertsen i Statoil arbeider på spreng med å få godkjent Statfjord senfaseprosjektet.
Det vil sikre drift på plattformene ytterligere 12 -15 år. Inntektene er regnet til rundt 100 milliarder kroner, mens investeringene er foreløpig beregnet til13 milliarder kroner.
Høy oljepris truer prosjektet fordi det vil gi god lønnsomhet i å drive videre som nå, uten å bygge om til et gassfelt. Innen utgangen av februar 2005 faller beslutningen.
Tre generasjoner
Mange på Statfjord A håper at senfaseprosjektet blir realisert. Da har de sikret arbeidsplassen i ytterligere ti år. Flere har hatt det meste av sitt yrkesaktive liv ute på plattformene som ligger nær sokkelgrensen mellom Storbritannia og Norge.
Selv om bemanningen er sterkt redusert de siste årene, er det fortsatt flere enn 600 personer som arbeider her.
– Vi har to generasjoner med arbeidere her ute nå, vår ambisjon er å få tre, sier Reinertsen
Smaker penger
Den 24. november 1979, klokken 11.00 ble produksjonen satt i gang på Statfjord A. Da kunne endelig Mobil-sjef E.J. Medley trykke på knappen og la olje strømme opp på dekk. – Dette smaker penger, sa han da han prøvesmakte den første oljen som ble produsert.
Det manglet ikke på dystre spådommer for økonomien i prosjektet. Kostnadene for utvikling og bygging av plattformen kom opp i svimlende 7,8 milliarder kroner, mot estimert 1,7 milliarder. Norges pressekorps luktet blod og dømte prosjektet nord og ned. Dagbladet slo til med en overskrift om at Statfjord-utbyggingen kom aldri til å bli lønnsom.
Etter 96 dager i produksjon, oversteg verdien av produsert olje utbyggingskostnadene.
Skapte norsk oljeindustri
Statfjord er et industrieventyr uten sidestykke. Det ble bygget tre plattformer, som frem til 1. januar 1987 ble drevet av Mobil Exploration Norway. Da overtok Statoil. Men Statoil var med i prosjektet på et langt tidligere tidspunkt og satte sitt preg på utbygging. Samtidig formet Statfjord-organisasjonen Statoil.
Utbyggingen av sokkelens største oljefelt ble et gigantisk voksenopplæringsprosjekt. Den omformet norsk industri fra å være rettet mot skipsfart og kraftkrevende industri, til å bli en oljenæring. Aker, Kværner, Kongsberg Våpenfabrikk, Elkem, Årdal og Sunndal Verk, Norsk Jernverk og norske konsulentmiljøer - alle ble involvert i utbyggingen.
Statfjord ble standard
Sentralt i prosjektorganisasjonen fantes sterke menn fra Statoil som bestilte utstyr, varer og tjenester fra norske bedrifter. Det som siden er blitt Kongsberg Simrad kan takke Statoil og Mobil for utviklingen. De fikk lage Scada-systemene – datasystemene som kontrollerer alle instrumentene og ventilene på plattformene.
For Norsk Data – 80-tallets store norske dataeventyr – hadde Statfjord-utbyggingen stor betydning. Norsk Datas maskiner ble brukt til å holde styr på alle data i forbindelse med konstruksjon, innkjøp og materialflyt. Det som ble utviklet i Statfjord ble standard for resten av utbyggingsprosjektene.
Høyt skattet
Etter 25 års drift har feltet produsert olje for over 1000 milliarder kroner. Lisensinnehaverne har betalt 450 milliarder i skatt.
– Med en skatt i gjennomsnitt på 2 millioner kroner i timen de siste 25 år, har Statfjord hatt en uvurderlig betydning for det norske samfunnet. Få organisasjoner har bidratt med så mye til velferden som Statfjord, sier statsråd Thorhild Widvey.
Men nå er lagrene nesten tømt. Nesten 64 prosent av ressursene er tatt ut. Det krever mye å ta ut de siste petroleumsdråpene.
Fra olje til gass
Omgjøring av Statfjord fra et olje- til et gassfelt er krevende. Hittil har utvinningsstrategien vært å injisere vann og gass for å oppretthode trykket i reservoaret og få opp oljen. ,
For å få et gassfelt, skal det foretas en trykkavlasting nede i reservoaret, slik at gassen frigjøres før den føres opp på dekk. Prosessanleggene må bygges om fordi det blir en helt annen prosesstrøm gjennom anlegget. Rør og ventiler må skiftes ut. Til sammen vil det gå med inntil 3 millioner arbeidstimer offshore pluss et tilsvarende antall timer hos leverandørene i land for å få gjennomført prosjektet.
Rundt halvparten av de estimerte kostnadene på 13 milliarder kroner er knyttet til boring og utviklingen av til sammen 70 nye brønner. For å gjennomføre et så omfattende boreprogram, vil Statoil også oppgradere boreriggen, slik at den tilfredsstiller dagens krav til effektivitet og sikkerhet.
Gass til Storbritannia
Det er først og fremst plattformene B og C som skal bygges om. Statfjord A må fortsatt produsere olje fra Snorre-feltet. I tillegg til ombyggingene, planlegges en ny gassrørledning fra Statfjord B til Flags-rørledningen på britisk sektor,ned til mottaksanlegget St. Fergus. Statoil regner med at rundt 30 milliarder Sm 3 gass skal rutes denne veien.
Siden Statfjord A ikke skal bygges om i like stor grad som B og C, vil A gå tidligere ut av drift enn de to andre. Allerede i 2013 skal A stenges ned. Da har den vært i drift i 34 år. De to resterende plattformene er planlagt stengt ned i 2018 -20. Hvis de får leve 10 år lenger enn opprinnelig planlagt.
