Det har skjedd usedvanlig mye i den europeiske energibransjen i 2017.
Det har skjedd usedvanlig mye i den europeiske energibransjen i 2017.

Energiselskap og fornybar energi

2017 ble året da europeiske energiselskaper forsto alvoret

Grønt er det nye svarte.

  • Klima

I løpet av dette året innså en lang rekke europeiske energiselskaper at fremtiden deres ser svart ut hvis de ikke satser på en grønn omstilling og fornybar energi. Danske Ørsted er blant dem som leder an.

2017 har vært et bemerkelsesverdig år for den danske statens energiselskap Ørsted som inntil 29. oktober het Dong Energy.

Andre februar annonserte selskapet at det siste tonnet med kull blir skyflet inn i selskapets kraftverker i 2023. 24. mai ble det offentliggjort at olje- og gassdivisjonen blir solgt til et temmelig ukjent sveitsisk kjemikonsern. Og endelig ble navneskiftet offentliggjort den 2. oktober, samtidig med budskapet om at Ørsted vil være en 100 prosent grønn bedrift som jobber for at hele verden skal drives av fornybar energi. Forretningsområdene vil primært være offshore-vind, biomassekraftverk samt salg og distribusjon av strøm.

Vi er veldig opptatte av å sørge for en utfasing av kullkraftverkene i til rett tid. For tidlig utfasing vil skape behov for en annen backup for den fornybare energien.

Kristian Ruby, generalsekretær i Eurelectrics

Også på et annet plan vakte selskapet berettiget internasjonal oppsikt i 2017: Sammen med en tysk vindmølleutvikler la Ørsted i april inn et anbud på å bygge et antall tyske havmølleparker med 0 kroner i tilskudd, noe som innebærer at selskapet tror på at offshore-vindkraft i 2024 kan konkurrere med fossile teknologier for strømproduksjon.

Strategi- og kommunikasjonsdirektør Jakob Bøss fra Ørsted mener ikke at selskapets nye grønne visjon skal ses som en politisk melding:

– Vi vet hva energiteknologi koster i dag, og at de grønne teknologiene i prosjekter som vi blir tildelt i dag, er konkurransedyktige med de svarte. Når vi så samtidig har en truende drivhuseffekt og en Paris-avtale som staker ut en kurs, synes vi at det er vår plikt å blande oss inn og stille vår viten til rådighet for borgere og beslutningstakere, sier han.

Jakob Bøss viser til at Ørsted faktisk helt siden 2008 har hatt som langsiktig mål å bli et helt grønt energiselskap:

– I fremtiden vil vi gjerne være med på å dytte utviklingen i en grønn retning – også hos våre kunder og i samfunnet generelt, sier han. 

Ørsted er ikke alene

Selv om Ørsted har vært tidlig ute og vekker oppsikt med sin grønne dedikasjon – også internasjonalt – er selskapet langt fra alene om å engasjere seg helhjertet i den gigantiske, grønne transformasjonen av Europas energisystem.

Hvis man ser seg rundt i Europa, bekrefter meldinger fra både enkeltselskaper (se ramme) og fra Eurelectric – som er bransjeorganisasjon for 3500 europeiske strømselskaper – at det har skjedd usedvanlig mye i 2017. Eurelectric annonserte i april at ingen av organisasjonens medlemmer – med unntak av Polen og Hellas – har tenkt seg å bygge nye kullkraftverk etter 2020.

Samtidig lovde en samstemt organisasjon at de er klare til å levere CO2-nøytral strøm til hele Europa i 2050 – i tilstrekkelige mengder og til en konkurransedyktig pris – og i juni offentliggjorde Eurelectric sammen med en rekke andre organisasjoner 'Declaration of Electrification', som oppfordrer til å anerkjenne elektrisitet som den viktigste energibæreren i et framtidig effektivt og CO2-nøytralt Europa.

En elektrisk revolusjon

Anders Stouge, som er visedirektør i de danske energiselskapenes bransjeforening Dansk Energi, og sitter i Eurelectrics styre, nøler ikke med å kalle de nye signalene fra Eurelectric for «litt av en revolusjon»:

– Der Eurelectric tidligere representerte en gretten og bakstreversk sektor, har bedriftene nå innsett at elektrifisering av varme- og transportsektoren og omstilling til fornybar energi, er noe de faktisk kan tjene penger på, sier han.

Ifølge Anders Stouge har selskapene i Eurelectric erkjent at hvis man skal ha innflytelse på framtiden og vilkårene sine, er man nødt til å være en del av løsningen: – Gigantiske prisfall på teknologier innenfor fornybar energi – som nærmest kommer av seg selv – hjelper jo prosessen på vei, men den avgjørende faktoren er muligheten til å være en del av framtiden og dermed kunne få innflytelse på den, mener han.

 Hanne Jersild er seniorrådgiver innen klima i WWF Verdens naturfond. Hun har fulgt utviklingen i Europa i mange år, og legger merke til de nye meldingene fra de europeiske strømselskapene.

Hanne Jersild er seniorrådgiver innen klima i WWF Verdens naturfond. Hun har fulgt utviklingen i Europa i mange år, og legger merke til de nye meldingene fra de europeiske strømselskapene.

Bilde: Jesper Edvardsen - CONTINEO

WWF Verdens naturfonds seniorrådgiver innen klima og energi, Hanne Jersild, har fulgt utviklingen i Europa i mange år. Hun kaller de nye tonene fra Eurelectric «verd å legge merke til»:

– Hvis de europeiske energiselskapene virkelig helhjertet går inn for å investere i fornybar energi, vil det selvfølgelig akselerere den grønne omstillingen vesentlig. Men da må også de økte investeringene i sol og vind suppleres med konkrete planer for hvordan selskapene vil fase ut kullkraftverkene sine innen 2030. Det har bransjen totalt sett ennå ikke forpliktet seg til, sier hun.

Eurelectrics generalsekretær Kristian Ruby innrømmer at de europeiske energiselskapene har et dilemma, fordi de både vil investere i grønn omstilling og begrense kullkraften – som i dag står for 25 prosent av strømproduksjonen deres og samtidig «fyller hullene» i den svingende produksjonen fra fornybare energikilder:

– Vi er veldig opptatte av å sørge for en utfasing av kullkraftverkene i til rett tid. For tidlig utfasing vil skape behov for en annen backup for den fornybare energien, siden verken lagringsteknologier eller fleksibelt strømforbruk i større målestokk er realistisk før etter 2025. Og å bygge nye backup-gasskraftverk vil være en svært dyr løsning, sier han.

Kristian Ruby tilføyer at nye gasskraftverk også vil bli stående i mange år, og dermed vanskeliggjøre omstillingen til 100 prosent fornybar energi.

Hvem driver hvem?

Men likevel gikk seks store europeiske energiselskaper i november enda lengre enn de politisk fastsatte målene, og oppfordret EU til å øke ambisjonsnivået og endre den gjeldende målsetning om 27 prosent fornybar energi i 2030 til 35 prosent.

De seks bedriftene bak oppfordringen var Ørsted samt italienske Enel, spanske Iberdrola, tyske EnBW, skotske SSE og portugisiske EDP, og begrunnelsen deres var at det vedtatte målet vil senke utbygningsraten og ikke «forløse det store potensialet i elektrifisering av transport- og varmesektoren ved hjelp av billig, grønn strøm».

Samtidig vurderte bedriftene at de uten høyere mål vil miste de konkurransefordelene som de har opparbeidet i løpet av de siste ti årene, takket være de politiske kravene. Så da minst 18 land og regjeringer i forbindelse med klimamøtet i Bonn i november sluttet seg til 'The Powering Past Coal Alliance' – hvor de lovte å stenge eksisterende kullkraftverk senest i 2030, og ikke bygge nye verk uten CO2-rensing- og lagring – virket ikke dette helt så banebrytende som det ville ha gjort for et par år siden.

Avtalen er dels ikke bindende, og dels er den allerede foreldet i noen av de deltakende landene. For eksempel vil Frankrike fase ut kull i 2022, Storbritannia i 2025 og Portugal, Nederland og Finland i 2030. Og eierne av de danske kullkraftverkene har annonsert at de vil stoppe med kullfyring senest i 2028. Men professor i innovasjon og bærekraftig omstilling ved Aalborg Universitet, Peter Karnøe, mener at man ikke skal undervurdere de politiske meldingenes betydning for bedriftene:

Artikkelen fortsetter nedenfor.

Illustrasjoner: Lasse Gorm Jensen/Ing.dk  
Illustrasjoner: Lasse Gorm Jensen/Ing.dk 

– Exitstrategier, som for eksempel en dato for utfasing av kull, er til stor hjelp for bedriftene, fordi de eliminerer usikkerheten om framtiden og entydig slår fast at kullkraft er på vei ut, og ikke noe som selskapene skal beskjeftige seg mer med, sier han, og legger til at bedriftene dermed for eksempel får mer sikkerhet for hva de må bruke forskningsbudsjettene sine på, og det er en stor fordel.

De 18 landene bak kullavtalen er – foruten Canada og Storbritannia – Danmark, Angola, Finland, Italia, Frankrike, Nederland, Portugal, Belgia, Sveits, Østerrike, Luxembourg, New Zealand, Etiopia, Mexico, Costa Rica og Marshalløyene – sammen med flere amerikanske delstater og regioner.

Exitstrategier, som for eksempel en dato for utfasing av kull, er til stor hjelp for bedriftene, siden de eliminerer usikkerheten om framtiden, og entydig slår fast at kullkraft er på vei ut.

Peter Karnøe, professor, Aalborg Universitet

Investorene flytter ved prisfall

Når kursskiftet fra sort til grønn går så raskt hos de europeiske energiselskapene, må årsaken også finnes i de voldsomme og raske prisfallene på fornybare energikilder – og spesielt på solceller – som verden har vært vitne til i de siste årene. De fallende prisene får investorene til å bevege seg over mot de fornybare energikildene og stille nye krav til selskapene, påpeker WWF Verdens naturfonds Hanne Jersild:

– Aksjonærer og investorer begynner å kreve at selskapene forholder seg til at solceller og vindmøller har blitt konkurransedyktige alternativer til konvensjonell strømproduksjon, samt til hvordan energimiksen deres i det hele tatt passer inn i Paris-avtalen, sier hun.

Bare siden 2010 har prisen på solcellekapasitet falt med 70 prosent, og ifølge Det Internasjonale Energibyrået (IEA) vokste den globale solcellekapasiteten i 2016 mer enn noen annen teknologi for strømproduksjon. 

Dette får IEA i sin siste vurdering til å anslå at det vil bli etablert 160 GW fornybar energikapasitet hvert år fram mot 2040, og at to tredeler av investeringene i strømproduksjon i 2040 vil skje innenfor sol-, vind- og vannkraft. Og på samme måte vurderer konsulentfirmaet Bloomberg New Energy Finance, at fornybare energiteknologier vil stå for hele 72 prosent av nyinvesteringene i strømkapasitet i 2040.

Artikkelen fortsetter nedenfor.

At den virkelige verden peker i samme retning, framgår av et nylig avholdt teknologinøytralt anbud i Mexico, som dreide seg om leveranse av i alt 5,5 TWh strøm. Her lå gjennomsnittsprisen for strøm fra de vinnende prosjektene på 13 øre per kWh, med det billigste bud på bare 11 øre. Det kom fra det italienske energiselskapet Enel, som dermed vant retten til å bygge fire vindmølleparker på til sammen 593 MW. Til sammenligning ligger den danske spotprisen på strøm i begynnelsen av desember på 20 øre per kWh – og det vinnende budet fra 2016 på å bygge den 600 MW store havmølleparken på Kriegers Flak i Østersjøen var på 37,2 øre per kWh.

Energiselskaper på vei mot grønt

I tillegg til Ørsted, har flere andre europeiske energiselskaper etter hvert strategier og målsetninger for utfasing av kull og investeringer i fornybar energi.

  • Spanias største strømselskap, Iberdrola, har nettopp søkt staten om å få stenge sine to siste kullkraftverk. Den spanske regjeringen, som frykter for forsyningssikkerheten, ikke helt begeistret for dette.
  • Statseide svenske Vattenfall vil utelukkende produsere klimanøytral strøm i Norden i 2030, og globalt i 2050, og skilte allerede i 2015 ut sine fossile aktiviteter i et enkeltstående selskap, som man prøver å selge ut fra. Det viktigste målet er å kvitte seg med brunkull-kraftverkene i Tyskland.
  • Også det store tyske energiselskapet E.ON har skilt ut kullkraftverkene sine i en selvstendig enhet, og satser på at 80 prosent av strømkapasiteten er fornybar energi i 2025. Selskapet er svært aktivt innen en lang rekke bærekraftige energikilder – for eksempel biogass i Danmark – og vil også inn på området strøm til transport. E.ON har nettopp annonsert at man sammen med Clever i løpet av de neste tre årene vil sette opp 180 svært raske ladestasjoner til elbiler fra Norge til Italia.
  • Det største italienske strømselskapet, Enel, som driver flere vannkraftverk, lanserte i fjor sin strategi for 100 prosent CO2-nøytral strømproduksjon i 2050. Og verdens største strømprodusent, det franske energikonsernet EDF, vil være «Europas leder innen fornybar energi» og lover i sin CAP 2030-strategi at de vil fordoble kapasiteten sin for fornybar energi til 50 GW med hovedfokus på vindkraft i 2030.

Denne artikkelen ble først publisert i danske Ingeniøren.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)