Det var i 2004 partene gjennom en endring i Hovedtariffavtalen åpnet for at ledere i kommunene kunne forhandle sin lønn lokalt, utenom de sentrale lønnsforhandlingene.
Gjelder mange
I en fersk undersøkelse viser Seip at det slett ikke bare er topplederne som på denne måten slipper å "ta til takke" med moderate sentrale lønnstillegg.
– I utgangspunktet gjelder disse forhandlingene topplederne, rådmennene og deres nærmeste ledere, men omfatter etter hvert ganske mange. I dag er antallet nesten 11.000 personer, sier Seip.
Jevnt spredt
I gjennomsnitt består altså denne kommunale lønnsadelen av 25 personer i hver av Norges 430 kommuner. Ordningen omfatter dermed ikke bare rådmannen og et knippe kommunaldirektører, men langt flere.
Lokale lønnsforhandlinger gir ofte høyere lønnstillegg for attraktive arbeidstakere enn sentrale lønnsforhandlinger, viser en rekke forskningsrapporter det siste tiåret.
Større lønnssprik
Utviklingen kan øke lønnsforskjellene i kommunene, mener forskeren.
– Vi vet ennå lite konkret om konsekvensene for lønnsnivået over tid, men lønnstallene viser at lederne i kommunesektoren har hatt god uttelling de siste årene. Får vi en større lønnsvekst for disse gruppene med lokal lønnsdanning enn for grupper med sentrale forhandlinger, kan det skape større lønnsforskjeller og uro blant organisasjonene i kommunesektoren, sier Seip.
Utvider grunnlaget
Mange kommuner har i dag en totrinnsmodell, der topplederne er plassert i én gruppe og mellomledere og støtteledere er plassert i en annen gruppe. Seip mener flere kommuner bevisst forsøker å innlemme flere i toppledergruppa. Slik kan de tilby høyere lønn og lokke gode hoder over fra næringslivet.
Seip viser til en fersk arbeidsrettssak i Larvik kommune, der striden sto om antallet ledere som skulle være en del av toppledergruppa. Larvik kommune hadde plassert alle lederne i toppledergruppa, i stedet for å plassere mellomlederne i en annen gruppe
Dømt til splittelse
– Der tapte kommunen og KS, og kommunen må redusere antallet ledere i toppledergruppa fra 76 til kun fire. Også i andre kommuner er det strid om dette. Flere av de store fagorganisasjonene er skeptiske til egne lederforhandlinger der arbeidsgiver får større innflytelse og arbeidstakersiden svekkes i forhandlingene, sier Seip.
Bekymrer ikke KS
Olav Ulleren, administrerende direktør i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS, avviser at vi får store lønnsforskjeller i kommunene.
– For kommunene er det avgjørende å kunne rekruttere og beholde dyktige og motiverte ledere, men så langt har ikke full lokal lønnsdannelse for ledere og akademikere slått ut i nevneverdig større lønnsspenn. At det i enkelte tilfeller fører til at lønnsnivået går noe opp, bekymrer oss ikke. I dag er det ingenting som tilsier at kommunale lederlønninger er i ferd med å ta av, sier han.
– Men kommunene har fått flere ledere inn under denne ordningen?
– Det har ikke vært et kvantesprang, men det har jo funnet sted en nominell økning som følge av omorganisering fra store etater til flatere struktur, sier Ulleren.
