Klarte energikravene med 10 cm tykke vegger – fikk 40 kvadratmeter ekstra boflate

Tåsen, Oslo: Tykkelsen på ytterveggene i Norge har økt praktisk talt for hver oppdatering av byggeforskriftene. Strengere energikrav har gitt god butikk for isolasjonsprodusentene, men ikke for utbyggere, som har måttet se at mer og mer av byggearealene er blitt spist opp av vegger. Et forslag om å tillate tynnere, mindre energieffektive vegger er nå ute på høring.

Inntil videre er normen å legge 20 centimeter mineralull i veggen på norske trehus, av og til mer for å unngå kuldebruer og kanskje oppnå passivhusstandard. I tillegg kommer luftsjikt samt paneler inne og ute, slik at 40 centimeter ikke er uvanlig tykkelse for en husvegg i dag.

Fullstendig unødvendig om man bruker mer effektive isolasjonsmaterialer.

På Tåsen i Oslo er det satt opp et romslig bolighus med bare 10 centimeter tykke yttervegger. Og bygget har bestått energikravene med glans.

Aerogel og vakuum

Det vel 400 kvadratmeter store dobbelthuset («tomannsboligen») er bygd med yttervegger av henholdsvis aerogelpaneler og stålpaneler med vakuumisolasjon. Kombinasjonen ga en samlet u-verdi langt under myndighetskravet til tross for at veggene bare er 105 millimeter tykke.

Den effektive isolasjonen gjorde at bruksarealet i boligene kunne økes med snaue 20 kvadratmeter per boenhet sammenlignet med konvensjonell yttervegg av tre, altså 40 kvadratmeter større boareal totalt.

På en trang fortettingstomt midt i Oslo har dette vært lukrativt. Med en kvadratmeterpris på rundt 80.000 kroner betyr det over tre millioner i økt salgsverdi.

– Det hadde nok ikke vært like lønnsomt i Finnmark, bemerker Knut Hjeltnes, arkitekten bak bygget, som nylig ble nominert til Oslo bys arkitekturpris.

Arkitekten forteller at han lenge har lekt med tanken på å bygge et slikt hus, men at prisen for de eksklusive isolasjonsproduktene har vært for høy til at det har latt seg gjennomføre. Med den attraktive beliggenheten til denne tomten var det imidlertid lett å få regnestykket til å gå i pluss.

Hjeltnes ønsker ikke å anslå hvor mye mer huset har kostet som følge av tiltakene, men forsikrer at eierne har kommet godt ut av det med tanke på den økte boligverdien.

Krevende å bygge

Vakuum og areogel har eksistert i en årrekke, men vi kjenner ikke til at det er blitt brukt til å fullisolere bolighus i Norge tidligere. En annen årsak er at det byr på konstruksjonstekniske utfordringer å bygge uten vanlig reisverk.

Knut Hjeltnes beskriver det som «veldig, veldig krevende» å bygge huset på Tåsen.

– Det er ingen som har gjort dette før. Vi måtte finne ut av alt selv, sier han.

Hovedbæresystemet i huset består av et indre hovedbæresystem av stålsøyler og -bjelker. Disse bærer både tredekker og et korrugert ståltak. Ytterveggen er helt uavhengig av dette og består av T-stål og stålplater. Vakuumisolasjonen i under- og toppetasjen ligger i et ubrutt, fire centimeter tykt isolasjonssjikt på innsiden av stålet.

– Ytterveggene bærer seg selv som et gjerde, beskriver Hjeltnes.

På innsiden av vakuumisolasjonen er det lagt et to tommers isolert stenderverk (48 mm) samt 12 millimeter tykke kryssfinerplater til beskyttelse av vakuumisolasjonen. Det er vitalt at vakuumplatene ikke punkteres, for da er det ikke vakuum lenger og ytelsen faller markant.

– Beboerne har fått klar beskjed om at de aldri må bruke mer enn 50 millimeter lange skruer, forteller Hjeltnes.

Lave u-verdier

Stenderverket er også brukt til trekking av kabler og et ytterligere isolasjonslag med alminnelig mineralull. Til sammen gir dette en veggtykkelse på 105 millimeter og u-verdi på 0,08 i underetasjen. Kravet i byggeteknisk forskrift er maks 0,18.

For ordens skyld: U-verdi er et mål for varmetap, det vil si hvor mye energi som forsvinner ut av for eksempel en vegg, målt per kvadratmeter (W/(m2 x K). Kort fortalt: Desto lavere u-verdi, desto mindre varmetap og bedre isolering.

For hovedetasjen i dette bygget, hvor veggene består av 103 millimeter tykke aerogel-paneler, er u-verdien 0,22. Det er marginalt over kravet i Tek 17, men ettersom det er den gjennomsnittlige u-verdien som gjelder, er man godt innenfor: U-verdien for hele veggen er 0,08.

Selve aerogel-skummet ligger i spesialbestilte glasspaneler som dekker hele etasjehøyden. Den glatte overflaten er unektelig et uvant syn i Norge, hvor vi helst har treverk på alle kanter både inne og ute. Eierne av boligene på Tåsen har imidlertid kompensert med spiler, reoler, gulv og trapper av tre slik at det likevel blir lunt og «hjemmekoselig» i oppholdsrommene.

På utsiden har hele andre etasje en luftig kledning av grønne spiler som skjermer mot sola, og som stedvis kan svinges til side dersom man ønsker mer lys. Den vertikale kledningen representerer ifølge arkitekten en nytolkning av områdets skjørt- og blusearkitektur, det vil si en veksling av panelretning mellom etasjene. Her er det riktignok ikke panel i første etasje, men de røykgrå aerogel-panelene gir likevel en tydelig kontrast.

Presisjonsarbeid

Knut Hjeltnes beskriver et ekstremt presisjonsarbeid under oppføringen av bygget. Det er noe ganske annet å innplassere vinduer og dører i vegger av stål og glass enn i tre, hvor man alltid har mulighet til å skjære bort eller fôre ut hvis målene ikke stemmer helt. Her måtte man for all del ikke tukle med de dyrebare panelene.

Noe av det mest krevende var stålarbeidene, forteller han. Fasadeplatene ble bestilt på mål og sveiset sammen på byggeplass. Stålet beveger seg ved sveising, og det har bydd på ytterligere utfordringer.

– Det ble mye banking, trekking og bøying av stål for å få det til, noe som har krevd håndverkere med høy kompetanse, sier Hjeltnes.

– Jeg ville ikke satt ut dette til et hvilket som helst byggefirma, understreker han.

Den erfarne arkitekten, som er tilgodesett med flere priser opp gjennom årene, sier at det ville vært enklere å oppføre ytterveggen i bukka stål som kan skrus sammen enn ved å sveise stålbjelker og plater. Men i så fall måtte stålet bestilles fra Tyskland, for det er ingen norske stålverk som kan bukke stålplater i de lengdene det her er snakk om.

– Da ville vi unngått deformasjoner underveis, og monteringen ville gått enklere. Men vi syntes det var for ille ikke å bruke norsk stål, begrunner Hjeltnes.

Han forsikrer at det ferdige bygget er bunnsolid, og han er ikke bekymret for at det skal slå sprekker eller forvitre på andre måter med tiden. Dessuten er det tilnærmet vedlikeholdsfritt, for det er ingenting som gror på uorganiske materialer.

Kompleksiteten til tross, Hjeltnes forteller at han har håp om å bygge flere aerogel- og vakuum-isolerte hus framover.

– Vi har lært mye av dette. Neste gang blir det enklere, forsikrer han.