Nesten hver femte arkitekt er nå uten jobb

Det er nå 697 ledige arkitekter, av disse er 250 helt ledige, 427 er delvis ledige, i tillegg kommer 30 ledige landskapsarkitekter. Normalsituasjonen for arkitekter har de siste årene ligger på en ledighet rett over 100, koronapandemien har ført til nesten en syvdobling.

Tallene er fra juni, i mai var det 892 ledige arkitekter, og enda noe høyere i april.

– Det har gått noe ned, på det verste var nærmere 1000 arkitekter helt eller delvis permittert, eller ledige, sier Per Christian Opsahl, generalsekretær i Afag, arkitektenes fagforening.

Egil Skavang, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene sier det betyr at ledigheten blant arkitektene nå ikke er langt unna 20 prosent. De ledige arkitektene fordeler seg mellom store og små, mellom rene arkitektkontorer og RIF-bedrifter.

– Det finnes ikke eksakte tall for hvor mange arkitekter vi har, derfor blir prosentandelen noe usikker, sier Skavang.

Kanarifuglene

Arkitektene omtales av og til som byggenæringens kanarifugler – uttrykket viser til at man tidligere brukte kanarifugler i gruvevirksomhet. Når de døde var det et faresignal om gass, og arbeiderne kunne evakueres. En så høy ledighet betyr at stadig færre byggeprosjekter er i tidlig fase. På et eller annet tidspunkt vil det ramme rådgivende ingeniører, og etter hvert også entreprenørene.

Han sier mer enn 90 prosent av prosjekter fra private byggherrer forsvant nærmest over natten da koronapandemien slo til. I tillegg har det vært kraftig reduksjon i prosjekter fra kommunene.

– Dette er helt klart en indikasjon på at det blir alvorlige konsekvenser for hele byggenæringen, sier Skavang.

Også Opsahl ser tallene som et dårlig tegn, at ledigheten har vært enda noe høyere betyr ikke nødvendigvis at situasjonen er mindre alvorlig.

– Det kan tenkes at noen av arbeidsgiverne var i kjappeste laget, men vi har ikke innsikt i hvilke vurderinger de har gjort. Kanskje noen har gjenåpnet prosjekter de stanset, sier Opsahl.

Tenkte nytt – permitterte ikke

MMW er et lite arkitektkontor som vurderte situasjonen annerledes enn de fleste. Da krisen virkelig rammet norsk næringsliv i mars kalte Magne Magler Wiggen inn sine åtte ansatte til felles koronamøte. Resultatet ble at de utviklet et helt nytt og patentert konsept for et midlertidig nødsykehus basert på konteinere.

– Vi har fått en forespørsel fra den greske regjeringen, og vi er i samtaler med myndighetene i Los Angeles, men ennå har vi ikke signert noen kontrakter, sier Wiggen til Teknisk Ukeblad.

Skavang mener situasjonen nå er verre enn under finanskrisen.

– Da kompenserte kommunene bortfallet i privat sektor, med støtte fra Stortinget som bevilget midler. Nå er det svært få nye prosjekter, arkitektbedriftene må klare seg med noen løpende prosjekter som gir arbeid til arkitektene.

Skavang peker på at tidlig involvering har vært et mantra de senere årene, og at rådgivende ingeniører og entreprenører kommer tidligere inn i prosjektene nå enn for ti år siden. Derfor tror han at rådgiverne allerede begynner å merke prosjekttørken, og entreprenørene vil merke det ganske raskt de også. Skavang frykter at konsekvensene kan bli langvarige.

Rådgiverne frykter nedgang

Ari Soilammi, fungerende administrerende direktør for bransjeorganisasjonen RIF bekrefter at de merker prosjekttørken. Han sier at deres siste måling fra mai i år viste at mer enn 40 prosent av medlemsbedriftene forventer et svekket marked de neste tre til seks månedene.

– Like mange sier at de har dårligere oppdragsreserver, og at de frykter forverring. Vi er bekymret, arkitektene ligger først i løypa, men vi ligger rett bak, sier Soilammi.

RIF har gjennomført to årlige forventningsmålinger blant sine medlemmer de siste åtte årene. Tallene har vært meget stabile gjennom hele perioden, omtrent 90 prosent klarer seg bra og 10 prosent sliter.

– Trendskiftet er markant, nå er det 40 prosent som sliter og 60 prosent svarer at det går greit.

100.000 arbeidsplasser i fare

I EBA, Entreprenørforeningen bygg og anlegg har administrerende direktør Kari Sandberg sett den samme utviklingen.

– Gjennom krisen har vi jobbet med å få frem tall og fakta. De viser at uten tiltak kan prosjekter for nærmere 140 milliarder kroner forsvinne til og med 2022. Det stilsvarer 100.000 tapte arbeidsplasser, sa Sandberg til Teknisk Ukeblad i juni.

Skavang sier at det eneste kommunene i praksis har fått fra regjering og storting denne gangen er en kompensasjon for koronakostnader og inntektsbortfall. Problemet kommunene sliter med er at viruspandemien har påført dem store ekstra kostnader, da er det ikke unaturlig å sette byggeprosjekter på vent.

– Kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup hevder det er gitt penger. Det vi hører fra våre medlemmer er at kommunene ikke lenger har penger til byggeprosjekter.

For arkitektene ser Egil Skavang et ørlite lys i tunnelen ved at de store statlige aktørene alle gir gass og lanserer prosjekter. Det gjelder Nye Veier, Statens vegvesen, Forsvarsbygg og Statsbygg.

– Det hjelper dessverre lite, for arkitektene er kommunal sektor den virkelig store kilden til prosjekter.

Vil ha mer digitalisering

Skavang frykter at virkningene kan bli langvarige, og svekke arkitektkontorer landet rundt. Han peker på at krisen i byggenæringen på 1990-tallet førte til at en hel generasjon arkitekter gikk tapt. Det er allerede for få arkitekter i Norge, i enkelte av selskapene i Arkitektbedriftene er 40 prosent av arkitektene hentet fra utlandet. Om næringen ikke klarer å tilby jobber til de nyutdannete kan resultatet bli arkitektmangel i mange år fremover.

– Vi ber ikke om penger fra staten. Det vi ber om er statlige garantiordninger som hindrer at kommunene utsetter så mange prosjekter. I tillegg mener vi det bør investeres langt mer i FoU for å kompensere bortfallet av prosjekter.

Utviklingsinnsatsen vil Skavang rette mot de klimakuttene byggenæringen må gjennomføre. Han viser til at det kun er få år igjen til klimamålene satt i Parisavtalen skal nås, og at byggenæringen må bidra til betydelige kutt på kort tid.

– Så er digitalisering et siste punkt. I starten av pandemien opplevde vi full stans i saksbehandlingen. Det viste seg at knapt noen kommuner hadde gode løsninger for hjemmekontor. Det er blitt noe bedre nå, men mitt inntrykk er at det fortsatt er mange kommuner som ikke håndterer digital saksbehandling.