Vrir fra nybygging til vedlikehold

Håkon Kyllingmark (H), Kjell Opseth (Ap) og Ketil Solvik Olsen (FrP) er tre samferdselsministre som bokstavelig talt klarte å bevilge seg inn i norsk samferdselshistorie. Kyllingmark for å være arkitekten bak utbyggingen av småflyplassene rundt om i distrikts-Norge på 60-tallet. Opseth, som på 90-tallet tross lavkonjunktur i Norge, fikk vedtatt store prosjekter som ny hovedflyplass med tilhørende jernbanespor og verdens lengste veitunnel i Lærdal. Og Solvik Olsen for dobling i veibevilgninger og opprettelsen av Nye Veier under regjeringen Solberg.

Krig og inflasjon påvirker

Sånn blir det neppe for Arbeiderparti-mannen Jon-Ivar Nygård. Han har brukt tiden fra han inntok statsrådkontoret til å dempe forventningene til regjeringens ambisjoner i samferdselspolitikken generelt. Og til Nasjonal Transportplan spesielt. De økonomiske utfordringene som Støre-regjeringen har hatt å håndtere, har ikke vært enkle. Krig og energikrise, kombinert med høy inflasjon, stigende rente og lav arbeidsløshet har gjort at regjeringen har måttet prioritere pengebruken på de offentlige budsjettene annerledes.

Men minst like viktig er at han overtok en Nasjonal Transportplan som han mente ikke var realistisk. Det til tross for å være vedtatt av Stortinget bare måneder i forkant av at Nygård inntok Samferdselsdepartementet. Så hva gikk galt?

Det meste ble «lagt til protokoll»

Det var KrFs samferdselsminister Knut Arild Hareide som våren 2021 skulle lose en ny Nasjonal Transportplan gjennom Stortinget på vegne av Solberg-regjeringen. Frp hadde forlatt Regjeringen, og Erna Solberg styrte nå sammen med Venstre og KrF, med FrP som støtteparti.

Stemningen mellom Høyre og FrP var muggen, og med oppløpet til stortingsvalgkampen i gang, var det ikke lett å samle høyresiden bak Hareides transportplanforslag. Opposisjonen med Ap og Sp var fulle av testosteron, øynet maktovertakelse og holdt slett ikke igjen i lovnader om nye prosjekter landet rundt.

Resultatet ble en stortingsbehandlingen av Nasjonal Transportplan, der nesten ingen ting ble vedtatt. Bare en oppramsing av en masse forslag, som ble «lagt til protokoll», som det heter. I etterkant har behandlingen blitt kalt for en gedigen hjemme-alene fest.

En plan som tas alvorlig

Det er dette dokumentet Jon-Ivar Nygård mener at han ikke kan styre samferdselspolitikken etter. Derfor varslet han tidlig etter at han overtok som statsråd at en ny plan skulle presenteres og vedtas i 2024. Det er ett år tidligere enn rulleringen i fireårsperioder skulle tilsi.

Men er nå Nasjonal Transportplan så viktig, da, spør du kanskje? Den er jo bare en opplisting av gode ønsker, mens kampen om pengene står i de årlige statsbudsjettene uansett?

Jo, NTP har vist seg viktig siden første gang den ble presentert i 1974. Planen som strekker seg over ti år, med rullering hvert 4. år, er et viktig politiske dokument som trekker opp ambisjonen for samferdselsområdet her til lands, og ikke minst hvilke vei-, jernbane-, havne- og flyplassprosjekter som man tenker å prioritere. At regjeringene i sine årlige samferdselsbudsjetter måler status i oppnåelse opp mot NTP, viser at planen både tas på alvor, og følges opp.

På tide vil nok mange si

22. mars får vi svaret på hva den sittende regjering vil prioritere i sin NTP. Fortsatt blir det nok mange prosjekter som sikrer aktivitet for entreprenørene også i årene som kommer. På behendig vis har jo en del av godbitene sluppet ut allerede. Overordnet vil vi nok se en tydelig vridning fra nye prosjekter over til økt pengebruk på drift og vedlikehold. På tide vil nok mange si. For mens vi det siste tiårene har bygget nye og vedlikeholdskrevende motorveier, jernbanestrekninger, tunneler og bruer for milliarder av kroner, har ikke pengestrømmen fulgt med.

Vedlikeholdsetterslepet er stort innenfor de fleste områdene. Fylkene har alene et etterslep på nærmere 100 milliarder på sine veier. At det skjer et krafttak på dette området vil nok av mange sees på som både viktig og riktig.

Men trolig neppe nok til at Jon-Ivar Nygård får en plass i historiebøkene.