Har jaktet på de rette sortene i åtte år: Alger i poser skal erstatte soya

Soya er en nødvendig, men utskjelt grøde. Den er nødvendig, fordi griser og laks sluker i seg bønnene i stor stil for å få protein, og utskjelt fordi de må transporteres rundt halve kloden, og ofte dyrkes på arealer hvor det tidligere var regnskog.

Så hva kan vi gjøre selv? Det jobber veldig mange forskere for å finne ut av, og både forskjellige gress­arter, tang, muslinger og insekter er aktuelle løsninger. Og altså alger.

Langt akvarium i myk plast

Hos Teknologisk Institut (TI) i Taastrup slynger lange poser seg langs bakken utenfor laboratoriene. De propper, slik som når man hører pumpen i et akvarium, og det er på en måte også snakk om et veldig langt akvarium i myk plast. Men her er det ingen fisker, og i stedet for å fjerne algene, er de særdeles velkomne her.

– Behovet for protein er økende, og fordelen med alger er at de er veldig stabile. Hvis du blander forskjellige stammer som kan klare hver sin type vær i posene, vil du kunne unngå å oppleve år med dårlig høst, forteller Malene Olsen, som er biolog og seniorspesialist hos AgroTech på TI.

Hun har siden 2011 vært på jakt etter de helt riktige algene, og dyrket dem i poser i store kar på Lolland. Her fant hun blant annet noen gode viking­stammer, som i karene så ut til både å klare mørke og frost. Disse ble tatt med til Taastrup, hvor de levde videre i rør i både kjelleren og i drivhusreaktorer.

Klarer også høstmørket

Og nylig kom dermed tiden hvor algene skulle bestå sin virkelige prøve: Kunne de også legges ut på den kalde bakken og produsere protein gjennom en lang og mørk høst?

Ja, det ser faktisk slik ut, selv om det fungerer bedre i de varmere månedene.

– Vi kan også se at algene fremdeles produserer 15–20 tonn protein per hektar, forteller Malene Olsen.

Det er naturligvis godt nytt hvis bønder skal bli interesserte i å bruke arealer på produksjonen. Fordelen er at algene kan bo i posene sine hvor som helst, for eksempel på områder som ikke brukes til noe annet, eller på taket av fabrikker. Og de trenger verken å sprøytes eller lukes.

Legges de i tillegg i nærheten av et biogassanlegg, er det direkte adgang til føde, siden algene krever 1,8 kg CO2 per kilo algetørrstoff.

CO₂ skal bli føde til alger

Med på prosjektet – som er støttet av danske Innovationsfonden og Plan­Danmark-­fondet – er flere andre aktører, blant annet Nature Energy, som har et biogassanlegg i Holsted, øst for Esbjerg. Her skal overskuddsproduksjon av CO₂ i et forsøk ende opp som føde til 800 kvadratmeter alger som består av 50 prosent protein.

Algene skal deretter en tur innom Københavns Universitet, hvor Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning trekker ut proteinet ved hjelp av spesielle enzymer som kan bryte ned de robuste celleveggene.

Prosjektleder for prosjektet, Jesper Mazanti Aaslyng, forteller at gruppen også jobber med gjenbruk av regnvann og poser, for det må kuttes på kostnadene alle steder for at man skal kunne konkurrere med soyaen.

– Utfordringen er helt sikkert å gjøre dette skalerbart til en fornuftig pris. Soya koster omkring 5 danske kroner kiloet (ca. 6,8 norske), og det klarer vi ikke ennå, erkjenner han. Men han understreker at det blir jobbet med saken, og at håpet er at et folkelig og politisk fokus på å unngå soya, vil forsvare en litt høyere pris.

Planen er at de første som skal prøvesmake algeproteiner fra et jorde i Sør-Jylland blir kyllinger.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.