Zero-leder Marius Holm (t.h.) var tidligere nestleder i Bellona. Nå er han uenig med sin tidligere sjef, Frederic Hauge, om det er noen fremtid for fangst og lagring av CO2 fra kraftverk i Europa og andre liberaliesrte kraftmarkeder. (Bilde: Ketil Malkenes Hovland)

FANGST OG LAGRING AV CO2

Zero: – CO2-fangst i kraftbransjen er et dødt spor

Billige solceller utkonkurrerer CO2-fangst fra kraftverk, mener Zero. Naivt, svarer Bellona.

Miljøstiftelsene Zero og Bellona kjempet skulder ved skulder for at Norge skulle fange og lagre CO2-utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad.

For hvert nederlag var kritikken ramsalt, helt til regjeringen fullstendig forlot ideen om å rense norske gasskraftverk og isteden satset på CO2-fangst i industrien.

– Dødt spor

Nå har imidlertid Zero endret syn på fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, i kraftverk.

– Jeg tror CCS i kraftbransjen er et relativt dødt spor. Det vil aldri bli billig nok til å konkurrere med stadig billigere fornybar energi, sa Marius Holm på en konferanse i regi av Norsk olje og gass i Oslo nylig.

Han understreket imidlertid at CCS i industrien kan ha en framtid, og mente oljebransjen bør forsøke å ta en posisjon til å håndtere CO2 fra andre bransjer.                                    

Overfor Teknisk Ukeblad utdyper han.

– I likhet med mange andre undervurderte vi utviklingen i fornybar energis konkurranseevne for noen år siden da vi jobbet med CCS i kraftsektoren. Det er jeg helt på det rene med at vi gjorde, sier Holm.

– Fra å mene at en stor del av kraftsektoren vil måtte baseres på CCS for å nå klimamålene, tror vi nå at det utgjør en mye mindre del av løsningen i kraftsektoren, og at fornybar og energilagring etter hvert vil spille en mye større rolle enn vi har trodd tidligere, sier Zero-lederen.

– For dyrt

Han viser til i deregulerte kraftmarkeder har sol- og vindkraft hatt en kostnadsutvikling som gjør at disse teknologiene nå er billigere enn gass- og kullkraft uten rensing i veldig mange markeder.

– Da vil altså kostnaden med rensing når CO2-en ikke skal brukes til noe, komme på toppen av en kostnad som allerede er høyere enn prisen på sol- og vindkraft. Dette er en markedsutvikling som de færreste trodde skulle gå så fort. Selv ikke vi som har vært optimister på fornybarens vegne, sier Holm.

– Når man ser for seg et deregulert kraftmarked med konkurranse på pris, er det vanskelig å se for seg noen plass for fossil kraft med CCS. Der vil sol- og vindkraft være billigere, sier Holm.

Naturkrafts anlegg på Kårstø. Til venstre sees turbinhall, mens senter i bildet viser NOx-renseanlegget.
–  Kan fungere med planøkonomiBåde Zero og Bellona ville rense CO2-utslippene fra gasskraftverket på Kårstø. Lave kraftpriser gjorde imidlertid at det utslippspunktet forsvant av seg selv. Geir Fuglseth/Naturkraft

–  Kan fungere med planøkonomi

Problemet for kull- og gasskraftverkene er at den fornybare energien knapt har noen driftskostnader, og produserer nærmest uavhengig av pris. Dermed har prisene stadig oftere beveget seg ned mot null.

– Utfordringene med forretningsmodellen og kraftmarkedsutviklingen er den samme for både kull- og gasskraft. Kombinasjonen av høye driftskostnader og store investeringer up front blir krevende. De fossile anleggene med CCS vil være avhengig av å skru ned i periodene da marginalkostnaden er høyere enn kraftprisen. Da ville det bli stadig færre timer å fordele de høye kostnadene på, sier Holm.

I mer «planøkonomiske» kraftsystemer ser han imidlertid for seg at det kan være aktuelt å bestille kraft med CCS til å levere grunnlast. Det vil da være snakk om lange kontrakter om kraftleveranse som energiselskapene inngår med myndighetene etter anbudsrunder.

Revurderinger

Når kraftverkene er integrerte i industrivirksomhet og derfor går som grunnlast uavhengig av kraftprisene, kan det ifølge Holm også bli interessant med CCS. Store petrokjemiske anlegg er et eksempel på dette.

– Der kan det være synergier å hente, som å rense CO2-utslipp også fra andre steder i prosessen, sier Holm.

– Overvurderte miljøbevegelsen og norske myndigheter potensialet for CCS i kraftsektoren?

– Vi i Zero har gjort noen revurderinger på dette. Og jeg synes norske myndigheter har gjort den samme revurderingen. Man ser at CCS nok har mer for seg i prosessindustrien enn i kraftsektoren, og at for eksempel Norcem, Yara og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo er mer aktuelle for pilotprosjekter for CO2-rensing, sier Holm.

–  NaivtCCS i kraftbransjen er et relativt dødt spor, fordi det aldri vil bli billig nok til å konkurrere med stadig billigere fornybar energi, sa Zero-leder Marius Holm på en konferanse nylig. Øyvind Lie

–  Naivt

Bellona-leder Frederic Hauge, Marius Holms tidligere sjef, liker Zeros utspill dårlig.

– Jeg blir litt provosert av de som sier at kraftproduksjonen skal være hundre prosent fornybar, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Hva synes du om at en relativt viktig aktør i miljøbevegelsen, som Zero er, går ut og trekker seg fra å kreve CCS i kraftsektoren?

– Det får bli opp til Zero. Vi har laget grundig dokumentasjon på det vi mener. Det blir naivt. Jeg vil gjerne se et paper fra Zero som underbygger dette, sier Hauge.

Dokumentasjonen han viser til er blant annet rapporten CCS for industry fra Zep (Zero emission platform).

Den konkluderer med at CCS i både kraft- og industrisektoren må på plass i stort omfang fra 2025, og at en ti års forsinkelse vil koste disse sektorene 200 milliarder euro.  

Hauge viser også til at EUs energirammeverk for 2030 har understreket at CCS også har en rolle i kraftsektoren.

– Trenger balansekraft

– Er det ikke nok å bare rense fra industrien?

– Nei, det går ikke. Vi er helt avhengige av å få CCS på kraft. Dette handler om balansekraft. Selv om man har en enorm utbygging av sol, må vi fortsatt ha balansekraften for å sikre forsyningssikkerheten. Og i våre regnestykker går det ikke opp uten CCS. Det gjør det heller ikke hos FNs klimapanel, Det internasjonale energibyrået eller EU-kommisjonen, sier Hauge.

Han sier EU må ha CCS i sine gasskraftverk fra 2030 i EU.

– Da må vi komme i gang med å kartlegge reservoarer i stor skala fra 2020. Det betyr at vi må begynne å planlegge nå for å rekke det, sier Bellona-lederen.

– Men blir ikke batterier en enda billigere løsning å få stabilitet i kraftforsyningen enn kull- og gasskraft med CCS?

– Jeg tror vi får et problem med å oppskalere batteriproduksjonen i stor nok grad. For man skal elektrifisere bilparken og ha batterier i skip. Det blir krevende nok, om de ikke også skal lage nok batterier til å kunne balansere ut den fornybare kraften.

Karbonnegativ

Hauge sier Bellona ikke har undervurdert prisreduksjonene verken for sol-, vind- eller biokraft.

– Det er klart jeg håper at Zero har rett og at vi kan få nok batterier og hydrogen. Men det å gå ut å si at vi ikke trenger CCS på kraft, vil gjøre kostnadene ved å nå nullutslippsamfunnet større, sier Bellona-lederen.

En viktig del av Hauges begrunnelsen for å satse på CCS på kraft er risikoen for at vi må satse på såkalt karbonnegativitet enda før man trodde. Det innebærer at man må trekke mer CO2 ut av atmosfæren enn man slipper ut, for å hindre for store klimaendringer.

– For å bli karbonnegative, kan man bruke noen av kullkraftverkene til å fyre med halvparten kull og halvparten bio. Det er kanskje det aller viktigste argumentet for å fortsatt jobbe med CCS på kraft. IPPC er veldig klar på at vi kan ikke begynne å plukke teknologier. Vi ser at det har vært en enorm utvikling på sol og batterier som har redusert behovet for CCS på kraftproduksjon i et lengre tidsperspektiv. Men vi trenger kanskje disse fasilitetene til å bli et sugerør for CO2 ut av atmosfæren, sier Hauge.

Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk