Et samarbeid mellom utbyggerne av vindkraft i Snillfjord-området ville gitt raskere konsesjonsbehandling, ifølge Olje- og energidepartementet. (Foto: Øyvind Lie) (Bilde: Øyvind Lie)

VINDKRAFTUTBYGGING I TRØNDELAG

Vindkraftaktørene nekter å bygge sammen

Kan forsinke konsesjonsbehandlingen for storutbygging i Trøndelag.

VINDKRAFT I TRØNDELAG

Disse vindkraftverkene i Trøndelag, på til sammen 3,5 TWh, har fått konsesjon av NVE ventes ferdigbehandlet av OED i høst:

Ca. 1,4 TWh i Snillfjordområdet:

  • Geitfjellet (540 GWh, SAE Vind)
  • Remmafjellet (350 GWh, Zephyr)
  • Svarthammaren/Pållifjellet (405 GWh, SAE Vind)
  • Frøya vindkraftverk (150 GWh Sarepta Energi).

Ca. 2 TWh på Fosen og i Namdalen:

  • Storheia (600 GWh, SAE Vind)
  • Kvenndalsfjellet (260 GWh, SAE Vind)
  • Roan (810 GWh, Sarepta Energi)
  • Sørmarkfjellet (420 GWh, Sarepta Energi)

Som Teknisk Ukeblad nylig omtalte, planlegges det Kan tape 8 milliarder på forsinket linje (se faktaboks). De endelige konsesjonene fra Olje- og energidepartementet (OED) har latt vente på seg, men ankesakene skal ifølge departementet være ferdigbehandlet til høsten.

Vindkraftbransjen er ofte svært kritisk til at OED bruker for lang tid på ankebehandling av konsesjonssakene.

Nå viser det seg imidlertid at vindkraftaktørene selv kunne bidratt til en raskere behandling av konsesjonene i området, men at SAE Vind ikke ønsker samarbeid.

Bakgrunnen er at SAE Vind i juni i fjor fikk konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å bygge Geitfjellet vindkraftverk (170 MW, ca. 460 GWh/år) i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Samtidig fikk Zephyr avslag på sin søknad om å bygge et overlappende prosjekt med samme navn.

Les også: Fornybarselskaper trygler Giske om pengehjelp

Vektla gjennomføringsevne

NVE hadde da oppfordret SAE Vind og Zephyr til å samarbeide i forbindelse med saksbehandlingsprosessen, men det første ikke fram.

Siden prosjektene var overlappende, så NVE seg nødt til å legge vekt på egenskapene til søkerne, og konkluderte med at SAE Vind hadde de beste forutsetningene for å få vindparken bygget.

Selskapet er eid av mektige Statkraft (62 %) og Agder Energi (38 %), mens Zephyr eies av Vardar, EB Kraftproduksjon, Østfold Energi og danske Dong Energy, som har varslet at de er på veil ut av vindkraft i Norge.

Zephyr har klaget på vedtakene og har blant annet vist til at deres prosjekt hadde et større planområde, mot Vuttudal, som kunne gitt en årsproduksjon på om lag 60 GWh mer.

Les også: Statkraft vil hemmeligholde vindkraftproduksjonen

Advarer mot forsinkelse

I begynnelsen av mai skrev OED et brev til selskapene og opplyste at det «for departementet vil være avgjørende at det selskap som gis eventuell konsesjon har nødvendig gjennomføringsevne, og dermed i størst mulig grad kan få realisert Geitfjellet vindkraftverk både isolert sett, men også sett i sammenheng med andre planlagte prosjekter i Snillfjordområdet».

Men departementet mener at en slik avveiing mellom selskapene vil være «svært vanskelig å gjennomføre».

«I alle tilfelle ville den tidsbruken under klagebehandlingen som måtte gå med til en slik vekting av selskapene, utgjøre en risiko for fremdriften av klagebehandlingen av Snillfjord-prosjektene. Inngåelse av utbyggings- og driftsavtale mellom de to selskapene ville utvilsomt vært fordelaktig for fremdriften», het det i brevet fra OED, som Teknisk Ukeblad har sett.

Les også: Vindkraftverk kan tvinges til å redusere produksjonen for å unngå fugledød

Dele, ikke dele...

Zephyr sendte derfor brev til SAE Vind med skisse til en avtale. Der foreslår Zephyr at partene deler eierskap til de overlappende delene av prosjektet likt, slik at partene får 50 prosent hver.

Dersom OED inkluderer fjellene Vuttudalsmannen, Seglafjellet og Høystakken i konsesjonsområdet, skal imidlertid denne delen av prosjektet legges til Zephyrs eierandel i prosjektet alene, krever Zephyr.

«Dette er et område som kun er utviklet av Zephyr, og det er dermed naturlig at denne delen av prosjektet tilfaller Zephyr dersom det blir gitt konsesjon for dette», het det i brevet, som Teknisk Ukeblad har sett.

Takket nei

Til Zephyrs skuffelse takket SAE Vind nei.

«Zephyr er svært overrasket over at SAE Vind ikke i det minste vil gjøre et forsøk på å få til en slik avtale - særlig sett på bakgrunn av den betydning en slik avtale ville hatt for fremdriften i samtlige vindkraftprosjekter i Snillfjord», skriver Zephyr til OED.

Derfor opprettholder selskapet sin klage over avslaget på konsesjon. De viser også til at Zephyrs eiere ser på vindkraft som et satsningsområde, og at de har «betydelig nasjonal og internasjonal erfaring med bygging og drift av vindparker», og at «dette underbygger evne og vilje til å gjennomføre et prosjekt som Geitfjellet».

Styremedlem i Zephyr, Tommy Fredriksen, ønsker ikke å kommentere saken utover ved å si at de har gode begrunnelser i klagen, og at de beklager at SAE Vind har avslått samarbeid.

Les også: Her er Norges største solfangeranlegg

– Ikke rasjonelt

Administrerende direktør I SAE Vind, Anders Gaudestad, sier til Teknisk Ukeblad at selskapet allerede før NVE kom med sine konsesjonsvedtak forsøkte å finne fram til en samarbeidsform med Zephyr.

Men de kom fram til at det ikke ville være rasjonelt. Bakgrunnen er at SAE Vind ønsker å se Geitfjellet i sammenheng med vindparken Svarthammaren som ligger i samme område.

– Stordriftsfordelene gir større sjanse for å få lønnsomhet. Vi vil finansiere vindparkene over balansen til våre eiere. Det er billigere og en mye mer fleksibel finansieringsmåte enn vanlig prosjektfinansiering som de fleste andre aktørene i Norge bruker, sier Gaudestad.

Statkraft i ryggen

Han understreker også at SAE Vind vil få stordriftsfordeler ved at Statkraft skal håndtere innkjøpsavtalen og drifte vindparkene.

– Slik kan vi kapitalisere Statkrafts størrelse, kompetanse og kapasitet. Disse forholdene gjør at det har lite forretningsmessig rasjonelt å inngå et samarbeid med Zephyr. Det vil bare redusere lønnsomheten i prosjekter som allerede ikke er blant de beste i Norge, sier Gaudestad, og viser til at vindressursene i Snillfjord ikke er de beste i landet.

– Så lønnsomhet blir lagt ekstra mye vekt på i dette området, sier Gaudestad.

Les også: – For mange dårlige vindkraftprosjekter i Norge

– Kunstig å rydde opp

– Men dere kunne fått raskere svar fra OED hvis dere sa ja til et samarbeid?

– Vi må tenke forretningsmessig her. Det er mer rasjonelt å kjøre på egen kjøl. Det er OED som må forholde seg til klagen Zephyr har sendt, det er ikke vår oppgave som kommersiell aktør. Det blir litt kunstig at vi må rydde opp i en sånn type spørsmål, i hvert fall hvis det reduserer vår lønnsomhet.

Han understreker også at samarbeid mellom aktører bør være balansert.

– Uten å gå i detalj kan jeg si såpass som at premissene i Zephyrs utkast til avtale ikke ble oppfattet som balansert.

– Hvorfor ikke?

– Det gikk på viktige elementer som eierandel, finansieringsform, forventet aksjonæravtale og på hvem som skulle gjøre hva når det gjaldt innkjøp og drift, sier Gaudestad.

Det at Zephyr har inkludert området rundt Vuttudal i sitt prosjekt er ifølge Gaudestad ikke noe argument for å gi konsesjonen til Zephyr.

– Vi konsekvensutredet Vuttudalsområdet, men valgte å ikke gå videre, blant annet fordi både Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren og Snillfjord kommune var negative til dette området i sine høringsuttalelser, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Umulig å tidfeste

På spørsmål fra Teknisk Ukeblad svarer kommunikasjonsrådgiver Jon Evang i Olje- og energidepartementet at det ikke går an å tidfeste hvor mye ekstra tidsbruk det manglende samarbeidet mellom Zephyr og SAE Vind medfører for OEDs klagebehandling.

Saken skal ifølge OED ferdigbehandles til høsten, men Evang ønsker ikke å si om avgjøfelsen kan ventes før eller etter valget.

– Hva synes dere om at SAE Vind til tross for OEDs advarsel ikke velger å samarbeide?

– OED tar svarene fra SAE Vind til etterretning.

– Kan OED egentlig forvente at utbyggerne skal ta hensyn til fremdriften i saksbehandlingen, og ikke kun rene kommersielle hensyn?

– OED skal i denne som i andre klagesaker sørge for en forsvarlig saksbehandling innenfor de rammer som fremgår av energiloven og forvaltningsloven. Hva de enkelte søkerne gir uttrykk for har ikke departementet noen kommentarer til, svarer Evang.

Les også: Her satser de på vertikal vindkraft