Kan tape 8 milliarder på forsinket linje

Vindkraftutbyggere i Trøndelag kan tape 8 milliarder kroner hvis Statnetts linjer blir forsinket.

Statnett er ikke bekymret, men kan heller ikke garantere for at 3,5 TWh vindkraft i Trøndelag får kraftlinjer i tide til å få elsertifikater. (Illustrasjonsfoto: Kjell Herskedal)
Statnett er ikke bekymret, men kan heller ikke garantere for at 3,5 TWh vindkraft i Trøndelag får kraftlinjer i tide til å få elsertifikater. (Illustrasjonsfoto: Kjell Herskedal) Bilde: Herskedal, Kjell
Øyvind LieØyvind LieJournalist
17. juni 2013 - 08:21
Vis mer

Til sammen rundt 3,5 TWh vindkraft på Fosen og i Snillfjordområdet i Trøndelag har fått konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og ligger til ankebehandling i Olje- og energidepartementet (OED) (se faktaboks).

Det er halvparten av vindkraften norske myndigheter har sagt at det norsk-svenske elsertifikatmarkedet vil utløse i Norge fram til og med 2020.

Prosjektene er avhengige av at Statnett bygger linje mellom Namsos og Storheia og mellom Snillfjord og Trollheim. Disse kan stå ferdig i henholdsvis 2018 og 2019, forutsatt at OED gir konsesjon i år, opplyser Statnett til Teknisk Ukeblad. Det er ventet at konsesjonene kommer før valget i september.

Les også: – For mange dårlige vindkraftprosjekter i Norge

Enormt tap

For at prosjektene, med en samlet investeringskostnad på om lag 12 milliarder kroner skal være lønnsomme, er de avhengige av å få elsertifikater i det felles norsk-svenske sertifikatmarkedet (se faktaboks).

Prisen for sertifikatene har ligget på mellom 15 og 20 øre/kWh og står dermed for en betydelig del av vindkraftverkenes samlede inntekter.

Men hvis kraftverkene ikke settes i drift innen utgangen av 2020, får de ikke et eneste øre i elsertifikatinntekt.

Om man tar utgangspunkt i en elsertifikatpris på 15 øre/kWh over hele sertifikatperioden, som er 15 år, vil tapte elsertifikater for 3,5 TWh/år utgjøre et tap på 7,9 milliarder kroner.

Det vil gjøre vindkraftparkene til enorme kostnadssluk for de offentlig eide kraftselskapene NTE, Trønderenergi, Agder Energi og Statkraft, som bygger ut de fleste av kraftverkene gjennom sine datterselskaper Sarepta og SAE Vind.

Les  også: Bare girkassa på denne veier 35 tonn

SAE Vind bekymret

SAE Vind eier rundt halvparten av prosjektene på Fosen og i Snillfjord-området, og selskapets administrerende direktør Anders Gaudestad er bekymret. Han har lagt merke til hvordan Statnetts prosjekter har hatt en tendens til å bli forsinket.

Idriftsettelsen av kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal er for eksempel nå Forsinket kraftlinje truer Nyhamna-utvidelsen og prosjektet risikerer ytterligere utsettelse, til 2017.

- Skulle Statnett skli et år eller to, og det kan jo skje, står vindkraftaktørene med investeringsbeslutninger fattet, men uten elsertifikatinntekter på noe av produksjonen. Vi er nå på en kritisk linje på hele Fosen og Snillfjord og på halvparten av hva vi kan realisere av vindkraft i Norge før 2020, advarer Gaudestad overfor Teknisk Ukeblad. Han bekrefter at prosjektene ikke er lønnsomme uten elsertifikater.

Hadde vindkraftverkene derimot vært bygget i Sverige hadde ikke Gaudestad trengt å bekymre seg nevneverdig. Vårt naboland har nemlig en ordning som gjør at forsinkede parker får elsertifikater likevel, men med en avkortning for selve forsinkelsen.

Settes parken i drift i 2021, altså ett år «forsinket», ville eieren gått glipp av penger fra sertifikatene i ett år, men fremdeles kunnet glede seg over 14 år med sertifikatinntekter.

Kraftbransjen i Norge har vært svært ivrige på å få samme ordning som svenskene, men energiminister Ola Borten Moe gjentar til stadighet at dette er fullstendig uaktuelt. Han mener blant annet at en svensk modell vil gi et iboende press for utvidelse av elsertifikatsystemet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Les også: Her satser de på vertikal vindkraft

- Krevende

Gaudestad påpeker også at Statnett nå står overfor et betydelig etterslep i byggingen av kraftlinjer samtidig som de skal legge til rette for ny fornybar energi.

- Statnett prioriterer primært økt forsyningssikkerheten og bedret kraftflyt. Linjen over Fosen vil bidra til begge deler, men har i den store utbyggingsporteføljen en lavere prioritet. Det at Statnett i tillegg er usikker på vindkraftaktørene og om prosjektene faktisk blir lønnsomme nok til å bygges er krevende, sier han.

Han forteller at Statnett nå krever økonomisk garanti fra morselskapene på at vindparkene faktisk kommer. Hvis ikke, vil de ikke bygge linjen.

- Det er forståelig at Statnett ønsker større sikkerhet fra vindkraftaktørene for å kunne prioritere dette i en slik prioriteringssituasjon de er i. Vi er midt inne i den avklaringen nå, og det tror jeg vi skal lande det, sier Gaudestad.

Les også: Finansdepartementet sier nei til oljefradrag for havmøller 

Ingen garanti

Statnett kunngjorde i dag at de har inngått avtale med Sarepta Energi og SAE Vindsom som gjør at Statnett kan sette i gang feltarbeid og planlegging av linjen fra Namsos til Storheia allerede i år, selv om OED ikke har gitt endelig konsesjon.

Men selve kraftledningsprosjektet blir bare gjennomført dersom det tas investeringsbeslutninger for vindparker i tilstrekkelig omfang, understreker Statnett.

Kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett kan ikke garantere at kraftlinjene som skal ta imot vindkraften fra Fosen og Snillfjordområdet blir bygget i tide.

- Men vi er ikke bekymret for det, det er et risikoelement som ligger i alle prosjekter. Vi jobber, i god dialog med vindkraftaktørene, for å realisere vindkraftprosjektene i tide til å få elsertifikater. Linjene bygges for å ta i mot vindkraft, derfor er prosjektenes fremdrift avhengig av at vindkrafteierne tar sine investeringsbeslutninger, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Hun sier Statnett og vindkraftutbyggerne i området er i tett dialog hvor målet er å koordinere investeringsbeslutninger etter at OEDs konsesjonsvedtak er klart.

- Regelendring uaktuelt

Statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidirektoratet svarer slik på spørsmål om hvorfor Norge ikke har en avkortningsordning som i Sverige og om ikke det vil presse elsertifikatinvesteringer over til Sverige slik at de norske strømkundenes elsertifikatinnbetaling havner over kjølen:

”Rammene for sertifikatmarkedet har vært kjent for alle aktører helt siden avtalen ble inngått med Sverige. Det er ingen planer om å endre rammene for sertifikatmarkedet. Vi jobber nå for å behandle konsesjoner slik at Norge kan ta sin del av den fornybare energiproduksjonen som følger av sertifikatmarkedet», skriver hun i en epost til Teknisk Ukeblad.

Hun understreker at OED selvfølgelig er kjent med problemstillingen på Fosen, og at saken nå behandles i departementet.

Les også:

Svensk kjernekraft kan bli kostnadsbombe  

Slik kan de elektriske bussene kjøre 24/7  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.