Gruveselskaper over hele landet venter i spenning på regjeringens nye mineralstrategi, en strategi som skal stake ut kursen for Norge som gruvenasjon i årene fremover.
Næringsminister Trond Giske sier et viktig punkt er å styrke kompetansen i Dirmin.
Mer kunnskap
– Ett av tiltakene er å styrke Dirmins rolle på planarbeid. Det er fullt mulig å beholde kommunenes beslutningsmyndighet og samtidig gi et frivillig tilbud om å bruke kompetansen sentralt. En styrking av Dirmin reduserer behovet for ingeniører i kommunene, men skal ikke gå på bekostning til kommunenes rett til å styre sine egne arealer, sier Giske til Teknisk Ukeblad.
– Hvor mange ingeniører trenger man for å styrke direktoratet?
– Jeg kan ikke si et tall, men vi må ha nok kapasitet. Olje- og gassnæringen har fått de fleste ingeniørene, men vi ser også at det er interesse for geologi. Vi må også derfor sørge for at geologifaget er attraktivt, sier han.
Les også: Mineralbonanza mangler folk
Åpent samråd
Næringsministeren var i dag på et åpent møte der bransjefolk, fagfolk, kommunepolitikere og miljøvernere luftet sine meninger om hva den nye strategien bør inneholde.
En av dem som uttalte seg var Nordic Mining-sjef Ivar S. Fossum. Selskapet hans har brukt flere hundre millioner kroner og flere år på å utrede mulighetene for å deponere avgangsmasser fra Engebøfjellet i Førdefjorden.
Mindre forutsigbart
I vår bestemte imidlertid Miljøverndepartementet seg for å bruke ett år for å se på de mulige langtidsvirkningene av et sjødeponi i fjorden.
– Vi har gjennomført en stor planprosess. Det er frustrerende at forutsigbarheten har sunket gjennom denne perioden. Forutsigbarhet er viktig for alle bedrifter, private som offentlige. Vi trenger å vite hvilke holdninger myndighetene har. Du som statsråd og din regjering har muligheten til å gå i front på dette, sa han henvendt til Giske.
Les også:
Anbefaler sjødeponi i Førdefjorden
Mange problemer
Også andre steder i landet opplever gruveselskaper motstand. Etter åtte års saksbehandling fikk Brønnøy kalk ja til å utvide virksomheten i vår.
Det svenske selskapet Arctic Gold har fått nei fra kommunestyret i Kautokeino til å gjenåpne gull- og kobbergruven i Bieddjovággi, mens Nussir opplever treg saksgang i forbindelse med kobberdrift i Kvalsund.
Treg fremlegging
Det er kanskje ikke så rart at selskapene ønsker seg en mineralstrategi så fort som mulig.
I fjor lovet Giske at den skulle komme i løpet av våren, nå lover han at den kommer på nyåret - altså oppimot år etter planen.
– Hvorfor tar det så lang tid å få denne strategien på plass?
– Vi har møtt alle mulige interessenter, organisasjoner og bedrifter for å få flest mulig innspill. Vi ønsker å få alle syn med i arbeidet med strategien slik at den er mest mulig konkret og gjennomførbar når den legges frem på nyåret, sier Giske.
Les også:
– Ingen vil takke vår generasjon for manglende ressursforvaltning
Gammel flyplass kan bli Norges første grønne jernverk
Norsk teknologi kan gi titan-gjennombrudd
