Narvik med flyplassen til venstre i bildet og LKABs utskiping til høyre. FOTO:Håkon Jacobsen (Bilde: Håkon Jacobsen)
LKABs utskipingsanlegg for malm. Rett bak åsen ligger flyplasstomta. FOTO:Håkon Jacobsen (Bilde: Håkon Jacobsen)
Flyplasstomta til Narvik lufthavn, Framneslia. FOTO:Håkon Jacobsen (Bilde: Håkon Jacobsen)
Daglig leder i LKAB Norge, Magne Leinan. FOTO:Håkon Jacobsen (Bilde: Håkon Jacobsen)

IRONMAN

Gammel flyplass kan bli Norges første grønne jernverk

I Narvik.

DIREKTEREDUKSJON

  • Alternativ metode for fremstilling av stål
  • Bruker naturgass i stedet for koks(kull) til fjerning av oksygen.
  • Kan smeltes i en lysbueovn som drives av elektrisitet.
  • Har vesentlig lavere utslipp enn ved bruk av masovn.

LKAB

  • Gruveselskap, grunnlagt 1890
  • ca 4000 ansatte
  • Eid av den svenske stat
  • Resultat 2010: 12,3 mrd. SEK
  • Produserer ca 26 millioner tonn jernmalm
  • Sender over 18millioner tonn jernmalm via Narvik

Pellets

  • Jernmalmsprodukt, spesialtilpasset stålproduksjon
  • Lages av finknust jernmalmsstein, olivin, kvartsitt, kalkstein og dolomitt som rulles til runde kuler i et pelletsverk
  • 67% jerninnhold
  • Skaper under 50kg CO2 per tonn stål produsert

Tidligere har det svenske gruveselskapet LKAB syslet med planer om å bygge et jernverk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal.

Ideen var å bruke norsk gass og svensk malm for å lage jern og stål på en langt mer miljøvennlig måte. LKAB jobbet sammen med datidens StatoilHydro for å finne måter å bruke gassen til industrielle formål. Etter at Statoil trakk seg ut av samarbeidet, ble prosjektet skrinlagt.

Nå vurderer andre lokale krefter om dette prosjektet skal realiseres i Narvik i stedet.

Les også: – Gass er fornybart

Brubygging gir ledige tomter

Noe av grunnen til at verket ønskes bygd i Narvik er at det snart blir ledige tomter for et slikt verk, like ved LKABs utskipingsanlegg. I løpet av våren 2013 er det byggestart for Hålogalandsbrua. Denne vil korte ned reisetiden mellom Narvik og Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes med 20 minutter.

Som en del av finansieringspakken til brua, ble det bestemt at kortbaneflyplassen i Narvik da skal legges ned. Flyplasstomta, som ligger bare 5 minutter kjøring utenfor Narvik sentrum, ville være ideell for et slikt jernverk.

–  Når den nye brua kommer, blir det jo store tomter ledige her. Det er like ved havna, og rett ved vårt område. Det er jo bare å legge en transportør dit verket kommer, for malmen ligger jo her allerede. Dersom det er på den gamle flyplasstomten, vil det jo bare være en kort strekning.

– Infrastrukturen ligger jo her, vi får 10 tog fulle av malm hit hver dag, sier Magne Leinan, som er daglig leder av LKAB Narvik.

– Skal LKAB være med å bygge og drifte anlegget?

– For vår del er dette ennå bare en ide. Vi støtter selvfølgelig videreforedling av våre produkter, men vi har ingen konkrete planer på gang for LKAB. Vi syns selvfølgelig at dette er interessant, men vi har ikke gjort noe med dette på egen hånd.

I hovedsak er det andre lokale krefter som har jobbet for å få dette verket hit, og disse har fått med seg LKAB på laget. Terje Nordvåg i Norut er en av de som har jobbet med dette en stund. Han tror at anlegget kan være realistiisk.

– Vi trenger nesten bare gassen for å få det til. Det er en stor visjon, men vi ser at det er realistisk, sier Nordvåg på telefon.

Les også: 

Statnett foreslår mer gasskraft i Finnmark

Ofotbanen kan trenge dobbeltspor  

Gass + malm

Norut arbeider med et prosjekt som dreier seg om å sende gass til bruk i Sverige. I første omgang er det snakk om å motta LNG-skip i Narvik, for å frakte gassen videre på Ofotbanen til Sverige til bruk der. Nordvåg skisserer at LKAB kan få nytte av dette.

– LKAB har jo mange pelletsverk i Nord-Sverige. Dersom vi får disse til å bruke gass i stedet for tungolje, vil vi både hjelpe klimaet og få kunder som bruker mye gass.

– Hovedideen vår er jo å få et gassrør inn til Narvik og Ofoten,  slik at gassen kan brukes industrielt. Dermed trenger vi store kunder som kan skape etterspørsel. Et jernverk som bruker gass i Narvik vil jo kunne trenge så mye som 400 millioner standard kubikkmeter gass.

– Hvor konkrete er disse planene?

– Vi jobber i en slags tre-trinns-plan, forteller Nordvåg. Visjonen vår er å få et gassrør inn hit til Ofoten. Det er tredje trinn. For å få det til, trenger vi brukere av gassen, en stor kunde i Narvik, for eksempel. Dette blir da andre trinn.

Det første og viktigste trinnet er å kunne ta inn flytende gass til Narvik og eksportere den til Sverige. Det jobbes jo med dette i de teknologiske miljøene. Norut har et doktorgradsarbeid om produksjonsprosessen, DRI. Det fins flere slike verk på steder hvor det er naturgass, for eksempel i Midt-Østen, så det er en kjent teknologi.

– Er dere avhengige av å få lagt et gassrør hit for å få dette til?

– Ikke egentlig. et slikt jernverk vil jo bli en storkunde, men dersom vi kan få på plass en LNG-terminal hit, så burde det vel holde med ett skip i uka. Jeg tipper det trengs skip som kan frakte ca 15.000 m3 gass, sier Nordvåg

Les også:

Dette skipet drives med lokomotivteknologi

Kinas monopol skaper frykt

Gass og grønne jernverk.

Tradisjonell stålprodulksjon er en av de store forurenserne i europeisk industri. 

Til dette brukes en masovn som fores med kull og koks og som må bruke våre pellets eller såkalt sinter. Deretter må råjernet smeltes om i en konverter før det blir til stål. Nesten alt stål fremstilt i Europa lages på denne måten.

Det foreslåtte verket i Narvik vil bruke en helt annen teknologi, basert på naturgass, og kalles direktereduksjon. Leinan forklarer at denne metoden sannsynligvis har flere fordeler.

–  Vårt alternativ er en direktereduksjonsmetode. Jernmalmen bearbeides som direktereduksjonspellets (DR-pellets). Ved å varme opp naturgass og la denne strømme forbi pelletsen, vil vi sitte igjen med helt rent jern, samt noen andre stoffer i pelletsen. Dette kan du bare putte rett i en elektrisk ovn, gjerne sammen med litt skrot. Da har du flytende stål med en gang – og til langt lavere utslipp av Co2. Vi har to fordeler når det kommer til utslipp. Det ene er at stål laget av vår jernpellets har vesentlig lavere utslipp enn stål laget fra sinter. Faktisk er det bare en femtedel av alt utslippet. I tillegg benytter et slikt verk naturgass i stedet for kull.

Men kan et slik verk konkurrere med de etablerte verkene?

– Gassprisen synker jo over hele verden, blant annet etter at de har oppdaget så mye skifergass i USA. Vi har fått henvendelser fra amerikanske selskaper som vil ha våre malmpellets til sine DRI-verk der borte. Det betyr jo noe. Dersom det i tillegg blir dyrere å slippe ut CO2 fremover, vil jo denne teknologien også ha store fordeler. De som tviholder på den gamle metoden, og som kanskje ikke har tilgang til gass, vil antagelig på sikt tape, sier LKAB-lederen.

Fram til nå har det vært håpløst å bruke annet enn kull i produksjonen i Europa, fordi kull er så mye billigere enn naturgass. Når CO2-kostnadene øker, vil naturgassen bli tilsvarende billigere å fyre med enn kull, ettersom det resulterer i lavere CO2-utslipp. Dette er en av faktorene som kan gjøre et slikt verk lønnsomt. Men verket bruker store mengder av dette råstoffet.

Direktereduksjon, sammenlignet med tradisjonell stålproduksjon. FOTO:LKAB LKAB

Les også:

Kull fortrenger gass i Europa

Overvåker gassen over 8000 km  

Har prøvd en gang tidligere

LKAB har tidligere samarbeidet med Höganäs og Statoil om et lignende jernverk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal, men planene kom aldri til noe mer konkret enn en utredning. Leinan forteller at det var norske myndigheter som var den største bremseklossen den gangen.

– Et slikt verk vil jo gi utslipp av CO2, men myndighetene ville ikke ha  CO2-utslippet fra denne typen virksomhet i Norge. Det virker som de syns det er bedre at man får 3-4 ganger så store utslipp i Tyskland i stedet.

– Dette utslippet får vi jo i ettertid opp hit til oss gjennom sur nedbør og økt  CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Dette har nok med å gjøre at utslippene dermed slippes ut i Norge, og derfor vil myndighetene ha vansker med å nå egne mål om klimagassutslipp. Jeg syns det blir litt feil å se bare på Norge i CO2-sammenheng, sier han.

Leinan i LKAB mener at CO2-håndteringen kan være kritisk for fremtiden til et slik verk.

– Vi må enten finne en måte å håndtere CO2-utslippene, eller så må norske myndigheter klare å se disee utslippene i en større sammenheng. Uten dette, vil det nok være umulig.

Les også:

– Krafteksport øker CO2-utslippene

LO vil heller ha gasskraftverk enn kraftlinje  

Den globale oppvarmingen går saktere enn antatt

Her kan man følge CO2-utslippene i nabolaget

CO2-kompensasjon kan redde norske arbeidsplasser