MINERALMANN: Erik Lahnstein er spydspiss for mineraleventyret i Det høye nord. (Bilde: Fredrik Drevon)

Mineralbonanza mangler folk

  • Bygg

Statssekretær Erik Lahnstein i UD fikk i går prøve seg som spydspiss for Mineralbonanza Nord.

Han åpnet nemlig sitt foredrag på Voksenåsen med å påpeke hvor uvanlig det er at en statssekretær får være førstemann på talerstolen når det er så mange prominente gjester i salen.

Det Høye Nord

Til stede på seminaret Det Høye Nord – Infrastruktur og industriutvikling, var samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, samt transportministrene fra Sverige og Finland, og haugevis av ambassadører, entreprenører og ingeniører.

Erik Lahnsteins foredrag handlet om å stimulere vekst og innovasjon ved å fjerne barrierer, og styrke handel og samarbeid i Det høye Nord.

– Vi ønsker mer aktivitet i det høye nord, skape jobber og drive verdiskapning. Siden det er fred og sikkerhet er det mulig å gå fremover og finne nye internasjonale markeder for mineraler, petroleum og fisk, sa Lahnstein på et noe famlende engelsk.

Les også:

Mye av alt

Ifølge Lahnstein kan Barentsregionen ha enorme oljeressurser, men la til at estimatene er usikre.

– Ifølge US Geological Survey ligger kanskje 20 prosent av verdens gjenværende oljeressurser i denne regionen. Imidlertid har vi oversett våre mineralressurser siden vi har funnet så mye olje. Alle våre penger og våre beste geologer er blitt brukt offshore

Som bevis på at tidene har forandret seg trakk Lahnstein frem den ferske mineralloven fra 2010.

– Man har satt av 100 millioner kroner til å kartlegge potensielle mineralressurser, og det er allerede opprettet et geologiprofessorat ved UiT.

Lahnstein understreket at mineraler og logistikk er hovedtema i perioden Norge har lederstolen i Barentsrådet.

– Satsingen på mineraler vil være fordelaktig for alle landene i nordområdene. Det er viktig å utveksle ekspertise for å øke aktiviteten, og sørge for at satsingen får langsiktig effekt i regionene.

Les også: Norge 14 prosent kartlagt

SAMARBEID: Sveriges minister for transport og nordisk samarbeid, Ewa Björling, vil jobbe tettere med Norge fremover. Fredrik Drevon

Les også: Vekst i nord krever bedre infrastruktur

Arbeidskraft

Lahnstein sa at det er fint at kineserne vil kjøpe mer mineraler, men at det må foregå innenfor et regulert rammeverk.

– Vi skal samarbeide med Sverige, Russland, og andre land, og utvikle integrerte arbeidsmarkeder. Vi må samarbeide på forskning, utdanning og håndtering av miljø og urbefolkning.

– Mangel på kvalifisert arbeidskraft er den største hindringen i forhold til å utvinne mineraler i Norge i dag. Derfor er vi med på å skape det internasjonale kunnskapssenteret Susmin (Sustainable Minerals) ved SINTEF.

Les også: Mineralboom kan gjenåpne flere norske gruver

Inspirert av gass

Lahnstein glemte ikke å nevne det han kaller ”Norges inspirerende gassressurser.”

– Selv om vi ønsker å satse på fornybar energi er gass det minst karbonintensive av de fossile brennstoffene, og vår produksjon av gass vil øke inntil vi kan finne bedre alternativer.

Avslutningsvis snakket Lahnstein entusiastisk om nye toglinjer.

– Noen vil legge linjene Nikkel – Kirkenes, Rovaniemi–Kirkenes, Kolare– Skibotn. Det norske eksportvolumet i dag er ikke stort nok til å begynne å snakke om tog, men hvis det skjer endringer i industrien, da kan det bli aktuelt.

Les også: Gulljakt fra lufta

Toget forsinket

Ironisk nok ble seminaret utsatt med en time fordi toget som Sveriges transportminister hadde tatt i Det høye Nord, den såkalte malmbanan, ble forsinket.

Men dette var raskt glemt hun sa at et nært infrastruktursamarbeid i nordområdene står øverst på Sveriges agenda.

Så akkurat hvor blir Nord høyt?

Det fikk vi ikke noe svar på. Men at også latviere var til stede kan tyde på at nordområdene vokser.

– Latvia drev gruver i Nord-Norge på 1600-tallet, sa Latvias ambassadør, Andris Sekacis, til Teknisk Ukeblad.

Les også: Reindriften stoppet kartleggingen