Statnett iverer etter å bygge ut kraftforbindelsene på Nordkalotten mellom Norge, Russland, Sverige og Finland.
Når delelinjespørsmålet nå er løst, kan det komme flere funn som gir ilandføring av olje og gass. Shtokman er allerede kommet langt, og partnerne ble nylig enige om ilandføring av gass til et prosesseringsanlegg i Teriberka i Murmansk-regionen. LNG-produksjonen skal etter planen starte i 2017.
– Min visjon er at nye funn vil føre til at det bygges flere anlegg som vil trenge energi, og jeg tror den energien stort sett kommer til å bli kraft, sier Lont til Teknisk Ukeblad.
Bellona:
Gammel kjernekraft
På Kola er det allerede fire kjernekraftverk på 440 MW hver bygget på 1970-tallet. Mye av industrien som ble bygget opp i Sovjet-tiden er lagt ned, og russerne ønsker å selge kraft til Norge. Bellona er kritiske til Statnetts planer om å bygge ny kraftlinje mellom Finnmark og Kola med kapasitet til å overføre 300 MW, fordi de mener det vil forlenge kjernekraftverkenes levetid.
Auke Lont er uenig.
– Visjonen vår er å få et sammenhengende system som på sikt vil føre til en totalomstilling av energisystemet i nord. Noen har hevdet at det vil føre til at man opprettholder driften av skummel og skitten kjernekraft, og kanskje til og med bidra til at det kommer mer av det. Mitt svar er at den gode energien presser ut den dårlige energien, sier Lont, og viser til Danmark.
Les også: Vil importere kraft fra Kola
Les også: Kritisk til kraftimport fra Kola
Les også: Statnett forsvarer atomkraftimport
Presser ut dårlig kraft
Der bidro kraftkablene fra Norge til at det ble bygget ut vindkraft, som førte til at det ble bygget mindre kullkraft.
– Bedre integrasjon vil på sikt føre til at den dårlige kraften presses ut, sier Lont.
Den fornybare kraften kan blant annet komme fra småkraft i Nordland og vindkraft i Finnmark, Nord- Sverige og Nord-Finland.
