Kola kjernekraftverk (Bilde: Tormod Haugstad)

Vil importere kraft fra Kola

Statnett ønsker å bygge ut mer utvekslingskapasitet mellom Finnmark og Kola-halvøya.

  • Kraft

Kola kjernekraftverk

  • Det er fire enheter ved Kolaverket på Kolahalvøya. Alle eies av selskapet Rosenergoatom.
  • Verket ligger i Murmansk Oblast, like ved Imadra-sjøen. Nærmeste større by er Murmansk med ca. 300.000 innbyggere. Murmansk ligger cirka 23 mil fra Kolaverket.
  • Bygging av Kolaverkets reaktor 1 og 2 startet i 1969. Reaktor 1 ble satt i drift i 1973, reaktor 2 i 1974. Disse er av type VVER-440/230 og "første generasjon" russiske trykkvannsreaktorer.
  • Bygging av reaktor 3 og 4 startet i 1976/77 og ble satt i drift i henholdsvis 1981 og 1984. Disse er av type VVER-440/213 og er av "andre generasjon" russiske trykkvannsreaktorer.

Kilde: Ife

I et brev til det russiske selskapet Inter Rau Ues skriver Statnett at de ønsker å utvikle kraftutvekslingen med Russland.

“Den nordnorske energisektoren er inne i en interessant utvikling, og kombinert med at grenseavtalen mellom Russland og Norge i Barentshavet antas å bli ratifisert, venter vi ytterligere framgang i årene som kommer”, skriver Statnett i brevet.

Inter Rau Ues er et russisk energiselskap som organiserer eksport og import av kraft fra Russland.

Bellona: Kritisk til kraftimport fra Kola

Statnett: Statnett forsvarer atomkraftimport

Boris Gleb

TU20110114Hustoft Audun_31312_02_41 1101141130.jpg I første omgang ønsker Statnett å få mer russisk kraft fra Pasvikvassdraget, hvor det er fem russiske og to norske kraftverk. Fra ett av de russiske verkene, Boris Gleb, har det blitt eksportert kraft til Kirkenes siden 1972. Kraftverket eksporter 28 MW til Norge det meste av tiden.

Det første steget i et videre norsk-russisk kraftsamarbeid vil være å koble enda et av de russiske kraftverkene i Pasvikvassdraget, Hestefoss kraftstasjon, til det norske nettet. Da må det bygges en kraftlinje på noen få hundre meter fra transformatoren ved Skogfoss kraftverk over elven til Russland. Videre må det bygges en linje på tre-fire kilometer på russisk side.

– Det er et lite prosjekt som kan gi effekt relativt raskt, sier direktør for Statnetts nordområdeprogram, Audun Hustoft.

Les også: Grønt lys for Tog 2

Kraftoverskudd

Kraftverket vil da driftes som en integrert del av det nordiske vekselsstrømsystemet og utelukkende levere strøm til Norge. Det vil gi mulighet til å overføre 50 MW, som vil gi om lag 220 GWh årlig. Hustoft påpeker at Finnmark i dag har et kraftoverskudd om sommeren og et ganske stort underskudd om vinteren.

Forbruket ventes å øke i årene som kommer på grunn av utbygging av Goliat-feltet, gruvevirksomhet og Snøhvit tog to. Derfor planlegger Statnett å bygge kraftlinje på 420 kV fra Ofoten til Balsfjord og videre til Hammerfest og Varangerbotn. Ofoten-Balsfjord kan stå ferdig i 2015, Balsfjord Hammerfest i 2017 mens linjen videre til Varangerbotn vil være klar tidligst i 2020.

Les også: Forkjørsrett gir mer vindkraft

Anstrengt situasjon

Fra Varangerbotn bygger Statnett 132 kV-linje sørøstover til Skogfoss på grensa til Russland, som vil stå ferdig i 2013-2014.

– I tiden fram til 420-kV-linjen er i drift vi vil få en veldig anstrengt driftsituasjon om vinteren. Derfor er det veldig gunstig med økt innmating i Øst-Finnmark. Kraftimport fra Russland er et godt alternativ, det kan enkelt realiseres, sier Hustoft.

– Hvor lang tid vil det ta før Norge får kraft fra russiske Hestefoss?

– Det må jo konsesjonsbehandles. Jeg vet ikke hvor fort det går på russisk side. Men konsesjonsprosessen i Norge tar minium to år. Og vi får i alle fall ikke mer enn ett år byggetid, sier Hustoft.

Det er imidlertid begrenset hvor mange av de russiske kraftverkene langs Pasvikelva som kan levere strøm til Norge. Russerne er nemlig avhengig av å ha noe lokal kraftproduksjon i området for å støtte opp om driften av kraftsystemet rundt byen Nikel.

Koble sammen nett

Etter Hestefoss-prosjektet blir derfor neste steg i det norsk-russiske kraftsamarbeidet å koble sammen de to nettene. Både det nordiske og russiske systemet er 50 Hz. Men nettene drives ikke synkront, og det må derfor bygge en såkalt “back-to-back”-stasjon (AC/DC/AC) på russisk side for å skille frekvenser.

Back-to-back-stasjonen vil få kapasitet til å overføre 300 MW. Det forutsetter imidlertid at russerne spenningsoppgraderer 150 kV-linjen fra Murmansk mot Nikel til 330 kV. Men det er back-to-back-stasjonen som koster mest.

– Det er dyrt. Vi snakker nok om fem hundre millioner kroner eller mer, sier Hustoft.

– Tror du prosjektet vil være lønnsomt?

– Ja, da får man økt kraftutveksling. Russerne er også interessert i å utveksle kraft mot den skandinaviske kraftbørsen, sier Hustoft.

Les også: ESA sier ja til vindstøtte

Begge veier

Han påpeker at det ikke kun er snakk om å importere kraft fra Russland. Kraften vil flyte begge veier, og utnytte forskjellen i kraftprisen mellom de to landene.

– Det kan utveksles vindkraft mellom landene, det kan være interessant for planene om vindkraftproduksjon i Finnmark, sier Hustoft.

Han opplyser at det nettopp er blitt nedsatt en norsk-russisk arbeidsgruppe som skal analysere hva som er mulig og komme med kostnadsoverslag slik at prosessen kommer skikkelig i gang.

– Det er jo internasjonale avtaler og det tar tid, men de virker veldig motivert for å få en løsning nå, sier Hustoft.

–Hva er den største utfordringen?

– Det må klares opp i eierforholdene på russisk side. Det er ikke Inter Rau Ues som eier kraftledningene på russisk side, så de må få til en avtale med eierne, sier Hustoft.