Slik ser vinnerteamet i arkitektkonkurransen at det kan bli når Furuset får utleieboliger til ungdom. Håpet er å bruke norskproduserte massivtreelementer av sitkagran. (Bilde: Haugen/Zohar)
Dan Zohar og Marit Justine Haugen vant arkitektkonkurransen til stiftelsen Betanien og Futurebuilt. (Bilde: Joachim Seehusen)

MASSIVTRE

Vil at ungdomsboliger i massivtre skal bli de mest energigjerrige i Oslo

Juryens begrunnelse

Valget av "God morgen Alna" var enstemmig, vi stiterer fra juryens begrunnelse:

Med flere gode og gjennomarbeidede forslag har, etter juryens vurderinger av konkurransens formål og program, særlig ett forslag utmerket seg. Prosjektet utmerker seg ved en klar og tydelig situasjonsplan, et relativt lite fotavtrykk for nye bygg, i god balanse/samspill med Furuhuset og med en god disponering av eiendommen for øvrig.

Og videre:

Juryen mener at vinnerutkastet vil være et svært godt utgangspunkt for videre bearbeidelse. Prosjektet fremstår som robust med hensyn til individuelle tilpasninger, byggesystemer og omfang av spesielle tiltak for å styrke prosjektet som forbildeprosjekt. Det forventes at dette arbeidet videreutvikles i tråd med Futurebuilts kvalitetskriterier.

 

 

Interessen var massiv da stiftelsen Betanien og Futurebuilt inviterte til arktiektkonkurranse for førstehjemsboliger på Furuset.

Planen var å ha tre team. 30 team meldte seg til Futurebuilt-konkurransen. Av de som meldte seg, ble fire av dem valgt ut til konkurransen.

Nå er vinneren kåret, Haugen/Zohar arktitekter i sammarbeid med Odd Steinsvik, energirådgiver og Dronninga Landskap AS.

– Gratulerer. Hva er premien?

– Takk, vi vinner oppdraget som nå skal bearbeides videre, svarer Marit Justine Haugen fra Haugen/Zohar.

Les også:  Disse møblene kan graves ned etter festivalen

Åpen tomt

Vinnerteamet har presentert et forslag der byggene er plassert på de minst attraktive delene av tomten. En stor del av denne tomten forblir åpen og tilgjengelig for beboerne.

Konkurransedeltakerne har alle fått de samme forutsetningene: Et eksisterende bygg skal renoveres og brukes videre, inkludert nye bygg skal det bli et sted mellom 30 og 40 leiligheter på tomten, fordelt mellom hybler, 2- og 3-roms leiligheter.

Vinnerteamet har satset på prefabrikkerte massivtreelementer, to kjedebebyggelser med kompakt bygningskropp, der det er lagt opp til ni identiske moduler. Hver modul inneholder tre leiligheter, til sammen 27 nye leiligheter, i tillegg kommer ni leiligheter i det eksisterende bygget.

Les også: 177 Oslo-borettslag kan fra våren av melde feil via mobilen

De to nye massvitrebyggene til venstre i bildet, det gamle Furuhuset til høyre. 30 arkitekter meldte seg til konkurransen, fire gikk til finalen. Haugen/Zohar

Grønne tak og solfangere

I de to nye byggene har teamet valgt grønne tak på nordsiden, og luft-solfangere på takene som vender sydover, og delvis på veggene.

Fokuset er å forsyne bygget med fornybar energi i så stor grad som mulig for så å dekke resterende behov med energi som er så lite miljøbelastende som mulig.

– Det er bevisst bruk av glass i fasaden og bruk av passiv solvarme til luftsolfanger/trombevegg. Sør- og østfasadene samt skråtak mot sør er utformet som en solfanger. Yttervegg er av av massivtre med utlektet tolags isolerglass som kledning med en U-verdi på 1.0. Det er 33 kvadratmeter på taket på hver modul og 10 kvadratmeter på veggene, forteller Haugen.

Luft-vann varmepumpe med avtrekk fra teknisk rom og bad skal sørge for resten av varmebehovet. Haugen forteller at de har ambisjoner om å gjøre ungdomsboligene til de mest energigjerrige boligene i Oslo.

Les også: Her bruker de nå brenselceller til å varme opp boliger

Ønsker sitkagran

Haugen ønsker seg norske massivtreelementer, og hun har allerede vært i kontakt med massivtreprodusenten Massiv Lust i Luster. Hun ser for seg bruk av sitkakran i elementene.

– Sitkagran har det beste forholdet mellom styrke og vekt, derfor ble treverket blant annet benyttet i propellene til Spitfireflyene fra 2. verdenskrig. Samtidig har sitkagran blitt et stort økologisk problem nærmest langs hele Norges kyst da den sprer seg og fortrenger andre arter. Fra vår side er dette en idé, det er ikke gitt at det blir slik.

En annen idé fra vinnerteamet har vært å ta med lokale aktører i så stor grad som mulig. Temaet har kartlagt alle virksomhet i en radius på en kilometer rundt tomten.

Det førte til kontakt med mange lokale leverandører som kan bidra med alt fra stålarbeider til restaurering av det oroginale bygget.

– Det er en fagenklave som kan være verdt å trekke frem. Lokale aktører kan bidra til å skape identitet og tilhørighet langt utover prosjektets tomtegrense. For oss er sosial bærekraft viktig, vi har tro på at det er først og fremst menneskene, og ikke bygningene, som skaper en trivelig bydel. Vi forsøker å bidra til at beboerne kan bli stolte av egen bydel, sier Haugen.

Les også:

Ingeniørene skal lage en ny «State of the nation»

Smarthus: Så smart blir boligen

Kulturhus måtte ha hjelp fra jordskjelv-eksperter