Smarthus: Et fullt utbygget smarthus atomatiserer og forbedrer en lang rekke manuelle arbeidsoppgaver, øker sikkerheten og kan spare strøm. (Bilde: Lyse)
Smartapp: Appen i kombinasjon med smarthuset åpner mange nye muligheter, og kan erstatte tidligere separate og kostbare tjenester slik som alarmer. (Bilde: Lyse)
Sjef for det smarte: Eirik Gundegjerde er sjefen for det de kaller Smart Utility i energi- og bredbåndsselskapet Lyse. (Bilde: Jan Inge Haga)

SMARTHUS

Så smart blir boligen

AMS er bare starten. Nå skal til og med dørene bli smarte.

AMS – Automatisk avlesning av strømforbruk –  skal innføres i norske hus innen 2018. Det er en grei start, men et prosjekt ingen klarer å regne hjem, isolert sett.

Til det er investeringene for store. Myndighetene har ikke tenkt offensivt nok.

Det mener sjefen for det de kaller Smart Utility i energi- og bredbåndsselskapet Lyse, Eirik Gundegjerde. Samtidig ser han at AMS kan bli en plattform for noe som kan bli både er lønnsomt, smart og nyttig.

– Om vi klarer å etablere en funksjonell infrastruktur, slik at nettselskapene kan avlese strømmåleren hyppigere, er det bare en liten begynnelse. Her er det mulig å gjøre veldig mye mer. De to siste årene har vi sett hva vi kan gjøre i dette mulighetsrommet, og det er veldig mye. Vi ser at fremtidens smarte boliger kan tilby en revolusjon innen velferd, energistyring, sikkerhet og andre ting, sier han.

Les også: Nesten ingen vet hva en smart strømmåler er

Enorme muligheter

Det å koble opp boligene er et potensielt kjempemarked som burde ha vært i gang for lengst.

AMS er drevet av NVE, med elsikkerhet som en viktig grunn.

– Vi hadde ønsket at det kom før 2017 fordi dette kan utløse så mye mer verdiskapning. Ser vi på velferd, koster det en million kroner i året for en sykehjemsplass. Da er det en bagatell om vi investerer 100.000 kroner i en bolig som attpå til gir et bedre liv for de eldre, sier strategisk rådgiver i Abelia, Tarje Bjørgum.

Bjørgum mener smarthus til nå har falt mellom flere departementale stoler, og at vi er nødt til å rive ned siloene som begrenser utviklingen.

– Det er når ulike fagområder, som helse, IT, kraftforsyning, offentlig tjenesteyting og andre møter hverandre at det oppstår nye løsninger på gamle utfordringer. Men vi må passe på at det ikke blir en arena for nye monopoler. Vi forstår at noen må investere for å etablere nettverkene til og i boligene og de bør få igjen pengene, men dette må bli en åpen arena hvor både store og små aktører kan komme inn med sine løsninger, sier han.

Les også: Nå skal det bli billig å lage smarthus

Gir mening i strømnettet

Gundegjerde mener husstanden blir en viktig brikke i fremtidens energisystem.

Det er ikke bare data fra målepunktene som blir viktige, men også hvordan bruksmønsteret er over tid, om huset kan genere strøm selv, og om elbilens batteri kan brukes til å forsyne nettet.

Det er greit nok at strømmen kan takseres etter den prisen den har i det den brukes, men det er først når en får tilstrekkelig informasjon og kan styre disse komponentene at det begynner å bli interessant.

Når alt som bruker strøm i huset kan si fra på en intelligent måte, er det er ikke bare husstanden selv som kan får gevinster. Det kan nettselskapene ha svært stor nytte av.

– I dag navigerer de fleste nettselskapene i blinde i forhold til belastningen i distribusjonsnettet og bruker til dels gamle målinger til å anslå strømforbruket.

– Hvis nettselskapene kan få forbruksdata i sanntid fra sluttkunden kan de slippe å instrumentere en god del nettstasjoner og styre nettet mye bedre enn i dag. Det vil bety større forsyningssikkerhet og lavere investeringskostnader. Her kan nettselskapene og kunden spille på lag. I mange tilfelle kan nettselskapene utsette, eller rett og slett unngå å bygge ut, fordi de kan virtuelt skaffe seg en god oversikt over den virkelige situasjonen, sier han.

Les også: Smartere varmepumper skal få ned strømregningen

Nye krav

Men selv med aldri så god innsikt i forbruksmønsteret står strømleverandørene overfor nye utfordringer:

Elbiler som skal hurtiglades er en belastning nettet ikke var bygget for. En ny måte å varme opp vann på er i samme kategori. Gjennomstrømningsvarmere varmer vannet når det strømmer gjennom og bruker ikke en varmtvannstank. Til gjengjeld kan slike systemer trekke fra 3,5 til hele 28 kW.

– Forbruksmønsteret endrer seg og nettselskapene må tilpasse seg den nye hverdagen, sier Gundegjerde.

Brukerne endrer seg

I fremtiden vil mange forbrukere også bli strømprodusenter. I Tyskland gikk man fra 450 strømprodusenter til 1,3 millioner på få år. Folk har montert solcellepaneler på takene og har strømoverskudd som de kan selge tilbake til nettet.

– Dette kommer trolig her i landet også, selv om vi ikke har hatt de samme insitamentene som forbrukerne i Tyskland. I England har IKEA begynt å selge slike solcellesystemer til den vanlige kunde.

Les også:  Kundene fikk betalt for å bruke strøm

Styre huset

Lyse tenker på tilkoblede hus som et nytt tjenestemarked for sikkerhet, styring av lys og varme.

– Vi har gjort en god del markedsundersøkelser og ble overasket over hvor mange som var interessert i varmestyring av huset. Mange ønsker nå å gjøre litt selv for miljøet. Det systemet vi tilbyr kan styres av den enkelte, men også som en tjeneste over nettet. Jeg har brukt det selv i et år og har sett en reduksjon i strømforbruket på ca 15 prosent. I tillegg til at komforten er blitt bedre.

Smartdør: Nordan lagen en dør med sensorer, elektronisk lås og til og med innebygget HD-kamera. Med den kan du sitte på den andre siden av jorda og se hvem som ringer på. du kan lukke og stenge den.
– Vi har gjort en god del markedsundersøkelser og ble overasket over hvor mange som var interessert i varmestyring av huset. Mange ønsker nå å gjøre litt selv for miljøet. Det systemet vi tilbyr kan styres av den enkelte, men også som en tjeneste over nettet. Jeg har brukt det selv i et år og har sett en reduksjon i strømforbruket på ca 15 prosent. I tillegg til at komforten er blitt bedre. Smartdør: Nordan lager en dør med sensorer, elektronisk lås og innebygget HD-kamera. Med den kan du sitte på den andre siden av jorda og se hvem som ringer på. Du kan lukke og stenge den. Nordan

–  På nyåret vil systemet også bruke data om strømprisen slik at det kan legge mest mulig av forbruket til perioder av døgnet hvor prisen er lav. Prisen varierer mer over døgnet enn folk er klar over, spesielt vinterstid, sier Gundegjerde.

Lyse har inngått en avtale med Sensio AS som har utviklet programvaren for styring. Systemet kan fungere helautomatisk, men brukerne kan også styre det via mobiler og nettbrett, slik som å koble til lys, alarmer og trekke fra gardinene uansett hvor man er i verden.

– Vi tror smarthusteknologi vil bli viktig i årene fremover, både i nye hus og i eldre. I eksisterende boliger er det selvfølgelig vanskelig å trekke kabler, så vi satser på trådløse systemer. Blant annet samarbeider vi med Nordan om å lage dører og vinduer med teknologien bygget inn. Her er låsene styrbare og et HD-kamera er bygget inn i døra.

Systemet Lyse har bygget, er realisert som et åpent økosystem, slik at en etter hvert kan bruke svært mange av komponentene som finnes på markedet. Dette gjelder både de som er basert på åpne og proprietære løsninger.

– Alle de 140.000 nettkundene våre vil få muligheten til å koble seg til denne smarthusløsningen.

Les også: Her får elbilen strøm fra veien

Velferd

– Helse og velferd vil bli en av de viktigste anvendelsene i et tilknyttet hus. Det gjør at eldre og andre med behov kan bo hjemme lenger og være tryggere enn de kan i dag. Det er bedre for de det gjelder og mer effektivt for kommunen som tilbyr tjenester til mange av disse. I over to år har vi kjørt pilotprosjekter, og mange av erfaringene derfra vil inngå i en ny velferdspakke vi skal lansere på nyåret. Parallelt med dette vil også nye prosjekter startes opp.

I følge Gundegjerde har kommunene begynt å vise stor interesse for slik velferdsteknologi. De ser hvordan trianglet mellom brukeren, de pårørende og det offentlige kan hjelpe dem til å utvikle bedre og mer effektive tjenester.

Les også:

Dårlig strømkvalitet har kostet ham 360.000 kroner

Derfor blinker lyset når naboen dusjer  

97 enorme vindturbiner på 6 MW settes opp utenfor Tyskland