– I Telenor var jeg på 24/7, det skjedde noe hele tiden. I NHO er det litt bedre. Når jeg har gått hjem, renner det ikke inn mengder av e-poster. Det er lettere å skru av nå enn tidligere, sier Kristin Skogen Lund.

PROFIL: KRISTIN SKOGEN LUND

– Vi må våge å satse på spesialisering

Kristin Skogen Lund

Alder: 46 år.

Sivil status:

  • Gift med advokat Christian Lund. fire barn, to kull tvillinger.

Utdanning:

  • Bachelor of Arts in International Studies and Business Administration fra University of Oregon i Eugene, USA.
  • Master of Business Administration ved INSEAD i Fontainebleau, Frankrike.

Aktuell som:

  • Administrerende direktør i NHO siden november 2012.

Yrkeserfaring:

  • President i NHO fra april 2010-2012.
  • Visepresident i NHO 2008–2010.
  • Konserndirektør i Telenor (2010-2012).
  • Administrerende direktør i Aftenposten.
  • Leder for Scanpix Scandinavia.
  • Ansvarlig redaktør for Scandinavia online.
  • Lederstillinger i Unilever og Coca Cola,

Ellers har hun vært stipendiat ved den norske ambassaden i Madrid, og har hatt styre­verv i Orkla, Aftonbladet, A-pressen, Nordic Semi-Conductor, Galleberg og Norsk kammer­orkester.

Hun sitter i den aller fremste maktposisjonen i norsk næringsliv og vil ha oss til å tro at det er en tilfeldighet.

– Det var en serie tilfeldigheter. Det ene tar det andre og plutselig er man et sted.

Men så toner hun det tilfeldige noe ned.

– Vel, det var en stor mulighet jeg fikk da Baksaas ringte meg om jobben som Norden-ansvarlig i Telenor da jeg jobbet for Schibsted, men det var ikke jo ikke noe jeg aktivt hadde søkt.

Les også: Det ser mørkt ut for norske bedrifter

Gale NHO-ledere

Mens hun var sjef i Aftenposten, fikk hun forespørsel om å bli visepresident i NHO.

– Da tenkte jeg, jøss, er de gale.

Så måtte hun plutselig stryke vise- fra tittelen da Paul-Christian Rieber gikk av som NHO-president. Deretter sluttet Jon G. Bernander, og siden 1. november 2012 har hun vært administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon.

– Jeg tenker ikke på neste steg. Ofte svarer folk at det tror de ikke på. Mulig det, men det er nå slik jeg er.

– Hva vil du i din rolle som NHO-leder?

– Jeg brenner for å få frem alt det fine norsk næringsliv står for. Det irriterer meg, alt det negative fokuset på grådighet, Gutteklubben Grei og alt det der. Jeg har sett hvor mye som ytes, og hva som ligger bak. Det har jeg respekt for. Det må vi aldri ta for gitt, men få frem og styrke. Det håper jeg å få til.

Skogen Lund har også et ønske om å få frem betydningen av at næringslivet blomstrer.

– Det handler om å påvirke politikken. Men jeg taler også til de unge, vi trenger entreprenører, og vi trenger flinke unge.

Les også: En av fire får jobb via etablert forhold til bedriften

Opptrer ansvarlig

Skogen Lund er også opptatt av at NHO er en samfunnsaktør som opptrer ansvarlig.

– Det har vi faktisk fått ros for av statsministeren. At vi ikke bare fremmer særinteresser, men ser helheten. Det er jeg glad for. Det er jo slik vi ønsker å være, ansvarlige.

Men hun slår seg ikke til ro av den grunn.

– Vi må jo utvikle oss og endre oss. På noen felt får vi lett gjennomslag, på andre ikke fullt så lett. Mange hevder at NHO stod sterkere for 30 år siden enn i dag. Men for 30 år siden var vi alene, nå er det mange flere aktører, og det krever mer å være toneangivende.

Årets NHO-konferanse tidlig i januar hadde energi som hovedtema. Ikke alle var like begeistret for et slikt valg av kun ett område.

– Det er alltid forskjellige meninger, det ville forundret meg hvis det ikke kom kritikk fra noen. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger, også fra folk som ikke jobber med energi. De har sagt det var nyttig, så jeg tror vi kan anse årets konferanse som en suksess.

Les også: Så mye steg lønna i fjor

Irregulære arbeidsdager

Det nytter ikke å lokke frem noe anslag over hvor lange arbeidsdager hun har.

– Mine arbeidsdager er ofte irregulære. Jeg er jo litt påskrudd hele tiden, men det er veldig variert. For noen uker siden besøkte jeg Kirkenes, da fikk vi innføring i alt fra krabbefiske til Sydvaranger gruve. Slike besøk er en del av jobben som er lærerikt og et stort privilegium. Ellers blir dagene fylt med møter, presentasjoner, diskusjoner og argumentasjon. I tillegg tar det mye tid å lede selve organisasjonen.

Tidligere har hun jobbet tre år i konsernledelsen i Telenor.

– Da var jeg på 24/7, det skjedde noe hele tiden. I NHO er det litt bedre. Når jeg har gått hjem, renner det ikke inn mengder av e-poster. Det er lettere å skru av nå enn tidligere.

Hun har fire barn, to kull med tvillinger som nå er 11 og 13 år gamle. Mange vil spørre henne om hvordan hun får tiden til å strekke til.

– Jeg blir alltid spurt mye om det der. Jeg ser at mine mannlige kolleger sjelden får den type spørsmål. Det verken bryr meg eller irriterer meg, men jeg har stusset over at det bare er kvinner i næringslivet som får slike spørsmål. Hvem har hørt noe om barna til Kristin Halvorsen eller Erna Solberg? De får aldri spørsmål av typen «hvordan-får-du-det-til». Hvorfor får ikke politikere slike spørsmål, som har en vel så krevende hverdag?

Les også: Dette legger arbeidsgiverne mest vekt på

Oljen blir ikke plutselig borte

Det er også et annet spørsmål som gjentas og gjentas, uten å være kjønnsrelatert i det hele tatt: Hva skal vi leve av etter oljen?

– For det første, oljen skrus ikke plutselig av. Det er en langvarig prosess. Mye av det vi lærer i oljesektoren i dag er relevant for andre næringer. Det er norsk dypvannsteknologi som muliggjør boring på Mars. Dessuten er det veldig farlig å prøve å forutsi morgendagens næringer. Vi må holde oss på topp innen kompetanse og teknologi. Gjør vi det, vil vi finne noe å leve av i fremtiden også.

På topp innen kompetanse og teknologi. Det er ikke enkelt. Ingeniørmangelen rir både næringslivet og offentlig sektor. Generelt har realfagene stått lavt i kurs både hos skoleungdom og studenter, og ikke minst hos politikerne.

– Det der er jeg veldig opptatt av. Vi må øke tilfanget av studenter til realfag, men det handler også om kvalitet. Nå ser vi på både Timms og Pisa at trenden har snudd, vi krabber litt opp på listene. Men hovedårsaken er at vi har klart å løfte de veldig svake opp. Vår andel av de virkelig flinke er forsvinnende liten. Vi må jobbe like mye med det: Blant annet i Oslo er det begynt såkalt talentundervisning i matte, det er fantastisk.

– Det der er jeg veldig opptatt av. Vi må øke tilfanget av studenter til realfag, men det handler også om kvalitet. Nå ser vi på både Timms og Pisa at trenden har snudd, vi krabber litt opp på listene. Men hovedårsaken er at vi har klart å løfte de veldig svake opp. Vår andel av de virkelig flinke er forsvinnende liten. Vi må jobbe like mye med det: Blant annet i Oslo er det begynt såkalt talentundervisning i matte, det er fantastisk.Forundret: Kristin Skogen Lund er forundret over at det kun er kvinner i næringslivet som får spørsmål om barn. Det later ikke til at kvinnelige politikere får de samme «hvordan-klarer-du-det-spørsmålene».

Les også: Slik må en bedrift være for å tiltrekke talenter

For mange fag

På høyskolenivå er Skogen Lund mer kritisk.

– Vi har i dag et system der høyskolene står fritt til å velge hva de ønsker å tilby. Det er helt etterspørselsstyrt av 18–19-åringer. Det er ingen som har noe samlet ansvar for dimensjonering av utdannelsen. Vet du at det er 1900 forskjellige tilbud på universiteter og høyskoler? Men Norge har ingen muligheter til å hevde seg i verdenstoppen innen så mange fagtilbud.

– Vi har bruk for ulike typer kompetanse. Jeg mener ikke at noen fag ikke har verdi. Det der må du love å ta med, ellers blir jeg oppfattet som fundamentalist.

Løftet er oppfylt. Et poeng er også at det kan være vanskelig å forutsi hvilke behov samfunnet har om noen år.

– Men vi vet at vi trenger teknologikompetanse. Og vi trenger mange med utdanning i helse- og sosialfag. Og så er det viktig, og det blir enda viktigere, med kompetanse innen språk og kulturforståelse.

I tillegg mener jeg vi må våge å satse på spesialisering. I dag er det 19 steder som tilbyr lærerutdanning. Det er for mange. Basisbevilgningene er i dag fordelt etter studieplasser helt uavhengig av kvalitet. Et resultat av det er at høyskolene ikke har noen økonomiske incitamenter til å bli gode – overhodet.

NHO og Skogen Lund vil også bruke Lånekassen mer aktivt for å lose flere unge inn på realfagssiden.

Les også: Forventer at IT-sjefene tenker mer business

Det enkle virker

– Men vi ser også at enkle ting virker. Fred Skagestad fra NHO i Agder tok initiativet til et samarbeid mellom NHO, Universitetet i Agder og fylkeskommunen, kalt Jenter og realfag. Det førte til en dobling av jenter som valgte realfag på kun to år.

Hun forteller at opplegget til Skagestad bestod i å intervjue jenter i 10. klasse. Flertallet ønsket å jobbe med mennesker, og ingen av dem så at realfag kunne gi slike muligheter.

– Han fant unge kvinnelige ingeniører, tok dem med på skolene og lot dem fortelle om sitt arbeid og hvordan de jobbet med mennesker.

– Kan det tenkes at ingeniørmangelen er overdrevet? Vi har gjennom år hatt tyske leger og sykepleiere, vi har polske bygningsarbeidere, og også blant arkitektene er det mange utlendinger. Men det er få ingeniører, og hovedsakelig er det store selskaper som har ansatt disse.

– Vi har ikke vært flinke nok til å gjøre oss interessante for høyt utdannete hyperflinke folk. Den selvkritikken må vi ta. Opera Software har klart det og ligger helt i tet, men det er altfor få.

– Men tenk deg de ressursene staten sitter på. Da petroleumsfondet ble etablert, ble det bestemt av Stortinget at avkastningen skulle gå til fire områder: FoU, samferdsel, utdanning og vekstfremmende skattelette. Ikke mer enn 13 prosent av avkastningen er gått til disse fire.

– Vi kan ikke kjøpe oss fri. Ingeniørstanden har betydd mye for utviklingen av Norge, og vi må fortsette å utdanne gode ingeniører.

Les andre profilintervjuer:

NSB-sjef Geir Isaken: – Jeg var klar over problemet før jeg satte meg i et Flirt-tog

Professor Svein Sjøberg: – Norsk skole lar seg styre for mye av Pisa-undersøkelsen

WWF-generalsekretær Nina Jensen: – Den rødgrønne regjeringen er forbausende lite grønn

Fred Kavil: – Det er viktigere ting i livet enn penger