Bilde fra Gudvangatunnelen, hvor det tirsdag brant i et kjøretøy. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix (Bilde: Hommedal, Marit)

GUDVANGATUNNELEN

Vegvesenet snur: Vurderer termokamera i tunneler

Avviste teknologien for to år siden.

Tirsdag brant et kjøretøy for andre gang på to år i Gudvangatunnelen.

Og mens Statens Vegvesen avviste å satse på bruken av varmesøkende kamera for å utelukke brannfeller i norske veitunneler etter brannen i 2013, er tonen en annen etter tirsdagens brann.

Les også: Dette skal du gjøre når det brenner i en tunnel

Vurderer kameraer

– Vi gjør en vurdering av termokamera i forbindelse med veitunneler nå, sier, sier Gudmund Nilsen, sjefingeniør i Vegdirektoratet.

Han forteller at det allerede brukes denne type teknologi på kjøretøykontroller rundt i landet.

– Dette er et godt virkemiddel for å avdekke varmgang i bremser og motor på vogntog som er i bevegelse, og vi vurderer nå om det kan være aktuelt å benytte den samme teknologien i forbindelse med tunneler, sier Nilsen.

Les også: Dette systemet blir påbudt i alle norske biler

Eksisterende teknologi

I Østerrike ble termokameraer tatt i bruk for å forhindre brann i tunnel i 2013.

Nilsen mener tiltaket kan være en god ide, men sier det er usikker hvor man i såfall bør benytte seg av teknologien.

– Det er sannsynligvis ikke teknologien som er den store utfordringen, men den praktiske avsendelsen relatert til tunneler. Det er ikke automatisk sånn at alle de lengste og bratteste tunnelene vil ha nytte av denne type teknologi, sier han.

Og utdyper:

– Dersom utstyret skal kunne registrere kjøretøy med varmgang før de kjører inn i en tunnel, vil dette bero på hvilken stigningsgrad veinettet har frem mot tunnelen, men det kan selvsagt også være andre kjøretøytekniske feil som gir varmgang i bremser og motor som ikke er relatert til stigning. Men dette betyr at også lange tunneler uten særlig stigning kan ha nytte av et slikt måleutstyr dersom tilstøtende vegnett har lange og bratte stigninger, sier han.

Slår tilbake: Golfbane-eieren fikk skylda for bru-kollaps. Nå slår han tilbake

Praktiske utfordringer

En annen utfordring knyttet til bruken av varmesøkende kameraer i tunnel er håndteringen av informasjonen kameraene leverer.

– Det vil kreve en form for infrastruktur slik at man kan håndtere data/varsling fra utstyret. Man må finne hvordan man rent praktisk håndterer en situasjon når systemet registrerer for høye temperaturer, sier han.

Og forteller at det pågår en vurdering av om og hvordan systemet eventuelt kan brukes i forbindelse med norske veitunneler.

Les også: Med disse på plass tør de færreste å råkjøre over Øresundsbroen