Senterpartiets Marit Arnstad mener Varmepumpeforeningens forslag om å fjerne fritak for elavgift i Nord-Norge er en avsporing av klima- og fornybardebatten. (Bilde: Øyvind Lie)

VARMEPUMPER

Varmepumpeforeningen vil fjerne fritak for elavgift i nord

For å selge flere varmepumper.

Det kom fram i en høring om statsbudsjettet som Stortingets energi- og miljøkomité holdt i går.

Kraftforbrukere i Nord-Troms og Finnmark er i dag fritatt for både elavgift og merverdiavgift, mens hele Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift på kraft og nettleie.

– Vi vil fjerne fritak fra elavgift i Nord-Norge og innføre høy sats for husholdninger i Nord-Troms og Finnmark. Dette er en ordning som ble innført i 1978 av historiske grunner i en periode da det var stort eloverskudd, og som skulle stimulere til å bruke elektrisitet i en tid da energieffektivisering ikke sto i fokus, sa Varmepumpeforeningens daglige leder Rolf Iver Mytting Hagemoen under høringen.

Les også: Velger solceller fremfor solfangere i nytt prestisjeprosjekt

– Merkelig

Han syntes det var merkelig at en forbruker i Stjørdalen skal betale mer i avgift enn en som bor på Fauske.

– Vi vet at varmepumpemarkedet stopper opp på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Og vi antar at i energieffektivisering generelt investeres det mindre i nord enn det gjør sør for Norland, sa Hagemoen.

Han mener andre virkemidler passer bedre og er mer klimavennlige om man skal stimulere til økt bosetting i de nordlige fylkene.

– Vi burde heller stimulere til økt energieffektivisering i de nordlige fylkene. Det kan man gjøre gjennom skatteordningen eller rettighetsbasert støtte som nå vil komme, sa Hagemoen.

Les også: Rapport: Alle nybygg bør bygges 100 prosent «energifleksible»

– Angriper de svakeste

Forslaget falt ikke i god jord hos stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen (Frp) fra Finnmark.

– Som vanlig er det den svakeste i klassen som skal lide mest. Er man klar over at man har noen måneder lenger vinter i nord? Er man klar over at selv om jeg har varmepumpe, som de fleste av mine venner for øvrig har, kan jeg faktisk ikke forlate huset mitt med garanti for varmepumpen fordi man kan oppleve lengre perioder hvor det er mye kaldere enn at en varmepumpe kan varme opp huset? Da må jeg spørre: Hvilke goder vil bransjen ha av å påføre en hel landsdel så store ekstra avgifter, spurte han retorisk.

Hagemoen svarte med å si at Varmepumpeforeningen har tenkt nøye på hvorvidt de skulle foreslå tiltaket.

– For vi har ingen intensjon om å straffe de i nord. Men vi vet hvordan driftssesongen i Norge er. Og er det noen som har det kaldt i Norge, så er det de som bor på Tynset. De har en av de lengste driftssesongene i landet og betaler full elavgift.

Hagemoen understreket videre at det er forskjell på varmepumper, og at gode bergvarmepumper fungerer helt ned til 25 kuldegrader, og at man mange steder kombinerer dette med vedfyring*.

– Jeg vet det er kontroversielt og noe som bør diskuteres, men om man får på plass gode skattefradragsordninger eller rettighetsbasert støtte, vil faktisk de i nordområdene få mer støtte til å etterisolere og skifte vinduer enn de få tusenlappene de ville få i høyere elavgift, sa han.

Les også: Fra nyttår kan du få enøk-fradrag

– Avsporer debatten

Senterpartiets Marit Arnstad deltok også på høringen, og heller ikke hun hadde sansen for forslaget.

– Jeg synes dette forslaget er svært unødvendig. Jeg er i og for seg enig i at man bør diskutere en økning i elavgiften for å bidra til både fornybarutbyggiing og energieffektivisering. Men hvis man skal rette dette skytset mot Nord-Norge tror jeg bare det bidrar t il å avspore debatten.

– Men på Tynset er det jo minst like kaldt som i Nord-Norge?

– Ja, og slike debatter har man bestand hatt når man velger å differensiere virkemidlene geografisk. Vi har hatt denne debatten i forbindelse med differensiert arbeidsavgift og virkeområder til distriktspolitiske virkemidler.

– Så argumentet er at man trenger litt mer insentiver for å bo i Nord-Norge?

– Ja. Noen fordeler må man ha når man bor i i de nordligste og kaldeste strøkene. Og hvis man mener denne typen virkemidler er unødvendige, kan vi selvsagt bringe opp den debatten. Men jeg er redd det avsporer debatten om hvordan man skal få bygget ut mer fornybar energi og effektivisert energiforbruket, for det er den debatten som er viktig, sier Arnstad.

Odd Henriksen, stortingsreprsentant fra Nordland for Høyre og medlem i energi- og miljøkomiteen, støtter heller ikke forslaget.

– Dette er som det ble nevnt en ordning som har fungert siden 1978 og som det ikke er planer om å endre, sier Henriksen, og legger til at Høyre har foreslått en egen støtteordning for enøk-tiltak i husholdningene i årets statsbudsjett.

– Interessant forslag

De grønnes Rasmus Hansson er derimot positivt innstilt til forslaget.

–  Vi mener forslaget er interessant og vil jobbe med det, uten at vi har noe ferdigspikret standpunkt. Vi er klar for å bruke skatt, avgift og pris til å vri forbruk i miljøvennlig retning, og utfordrer gjerne etablerte ordninger som fremmer mer effektiv energibruk, sier Hansson til Teknisk Ukeblad.

Han mener det både samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk kan bli minst like fordelaktig på sikt både i nord og sør å gå over til mer fornybar energibruk.

–  Det krever at direkte stimulans til ineffektiv energibruk må fjernes. Det er ikke opplagt at lave strømpriser er et viktig velferdsgode i nord. Mye mulig at gevinsten lekker ut gjennom dårlig isolerte vegger og ikke opplagt at det er rimelig at en slik ordning gjelder nord for Namsen og ikke i fjell og innland hvor det er like hustrig, sier Hansson.

*Hagemoen presiserer overfor Teknisk Ukeblad at gode væske/vann-varmepumper virker til langt under -25 grader siden de henter energien fra energibrønner. Om en bergvarmepumpe gir nok varme alene ved -25 eller -30 grader vil avhenge av hvor stor effekt pumpen gir og hvor godt isolert huset er. Han påpeker også at flere luft/luft-varmepumper virker ned til -25 grader, men da ikke med like høy effekt som ved mildere temperatur.

Les også:

– Varmepumpe er ikke gunstig på lang sikt

Nå kobles varmepumpa til alarmsystemet