FØRST I NORDEN: Nullhusboligfeltet på Skarpnes utenfor Arendal ligger vakkert plassert, men er dessverre i hovedsak nordøstvendt. (Bilde: Fredrik Drevon)
Sjefen på plass: Skanskas Roald Rasmusse­n er prosjektleder for nullhus­boligfeltet på Skarpnes. Alle Foto: Fredrik Drevon (Bilde: Fredrik Drevon)
NULLHUS NUMMER TO PÅ SKARPNES: Grunnet nedskjæringer hos Skanska har det vært tynt med folk på byggeplassen denne høsten. (Bilde: Fredrik Drevon)
IDYLLISK: Nordens første nullhus boligfelt ligger vakkert plassert på Skarpnes ved Nidelva. (Bilde: Fredrik Drevon)
SJEFEN PÅ PLASS: Skanskas Roald Rasmussen er prosjektleder for nullhusboligfeltet på Skarpnes poserer gjerne foran den første eneboligen på feltet. (Bilde: Fredrik Drevon)
NULLHUS NUMMER TO PÅ SKARPNES: Beboerne på Skarpnes kan kose seg i et av Norges mest solrike områder. Dessverre er nullhusboligfeltet nordøstvendt. (Bilde: Fredrik Drevon)
FØRST I NORDEN: Nullhusboligfeltet på Skarpnes utenfor Arendal ligger vakkert plassert, men er dessverre i hovedsak nordøstvendt. (Bilde: Fredrik Drevon)
I FØRSTE ETASJE: Prosjektleder Roald Rasmussen inspiserer det første nullhuset på Skarpnes. Her er han i første etasje. (Bilde: Fredrik Drevon)

SOLCELLER

Velger solceller fremfor solfangere i nytt prestisjeprosjekt

  • Bygg

Nordens første nullhus-boligfelt

 

  • Ligger på Skarpnes ved Arendal.
  • Total byggekostnad er ca. 70 millioner kroner, dvs. ca. 17.000 kroner/m2/oppvarmet­ BRA.
  • Skal bestå av 17 nullhus eneboliger, 21 nullhus leiligheter i lavblokker, og tre rekke­hus som blir lavenergihus.
  • Den første boligen skal stå klar 20. november og ble solgt for fem millioner.
  • Er både et pilotprosjekt i forskningssenteret Zeb, ledet av NTNU og Sintef Byggforsk, og Fou-prosjektet Eble, ledet av Sintef Byggforsk.
  • Agder Energi/Teknova har fått innvilget prosjektstøtte fra Forskningsrådet.
  • Enova dekker 50 prosent av tilleggskostnadene utover passivhus.
  • Energiambisjon Zeb-O, dvs. null i drift over året.
  • Passivhusstandard NS 3700.
  • 30 cm gulvisolasjon, 30 cm Glava-X i vegger, 40 cm Glava-X i yttertak, 3-lags Argon i vinduer, eliminere kuldebruer, tetthet 0,6, ikke pipe.

Kjøp/salg av energi

Produksjon av strøm går direkte til boligen.

Overskudd selges til netteier (april–september).

Strømutgifter enebolig (normert forbruk), faste avgifter – kraft og nettleie: kr. 2223.

Nettleie: 4000 kWh à kr. 0,44: kr. 1760.

Differanse kjøp/salg: 4000 kWh x 0,25: kr. 1000.

Totalkjøp over året: kr. 4983.

Stipulerte utgifter basert på et normert forbruk, prisene er fra sesongen 2012/2013 med priser fra Agder Energi.

SKARPNES: Skanskas prosjektleder Roald Rasmussen viser oss rundt på byggeplassen til det som snart blir Nordens første nullhus-boligfelt på Skarpnes fem kilometer sør for Arendal sentrum.

– Vi droppet solfangere og la i stedet flere solceller på taket, sier han

Boligfeltet ligger vakkert plassert ved Nidelva og den sjarmerende Vippa bru fra 1943. Dessverre for dem som liker å se solnedgangen fra stua, er feltet vendt mot nordøst.

Farvel solfanger

Husene får gulvvarme i baderom og vindfang, samt en radiator i hver etasje. Planen var at solfangere på veggen skulle virke sammen med energibrønnen. All oppvarming, gulvvarme og forbruksvann skulle gå via dette systemet.

– Sammenlignet med stadig billigere og bedre solceller ble solfangerne dyre. Dessuten ville solfangerne gitt et mer komplisert system med sammenkobling av flere teknikker. Fordi folk skulle ha frittstående garasjer, fikk vi skygge i tillegg. Vi trengte ni m² solfangere og fant ikke plass til dem på veggen eller taket, sier Rasmussen.

Ifølge Rasmussen ligger prisforskjellen på ti til tolv tusen kroner i solcellenes favør.

Alternativt kunne man flyttet solfangerne til vegg eller tak på garasjen, men det ville medført merkostnader ved legging av grøft og ledninger fra garasje til bolig.

Slik skal nullhus-feltet se ut når det står ferdig.

Solcellenes Mercedes

Alle husene er like, og det første huset skal stå klart 20. november. Boligene skal gå i null i drift over året, målt i energiforbruk.

Det var snakk om å legge lista høyere og bygge et nullprosjekt over husets levetid, men det ble for ambisiøst. Rasmussen er derimot fornøyd med at boligene får paneler fra Sunpower, som han kaller «Mercedesen innen solceller». Disse skal dekke drøyt 40 m² av hustaket.

Solcellene har er en virkningsgrad på 19,5 prosent. Det første huset har den mest ugunstige beliggenheten og skal generere rundt 6600 kWh i året. De andre husene ligger på 200–300 kWh mer.

– Kan man kjøre varme i panelene for å smelte snø og rim?

– Nei, men de blir fort varme når solen kommer. Vi monterer panelene så langt opp mot mønet som mulig. Snøen vil da samle seg nederst.

Les også: Dette huset produserer nok strøm til å lade elbilen og varme svømmebassenget

Gips- eller leirplater?

Rasmussen forteller at man vurderte gråvannsgjenvinner, men vedlikeholdsaspektet trumfet miljøhensyn.

– Det blir som å ha en gammeldags septiktank. Siden det samler seg hår og hudrester, må du stadig rense den. Gråvannet går til kommunalt nett, sier Rasmussen.

Skanska har også sett på materialer som ikke er typisk norske.

– I Tyskland er leirplater mye brukt innvendig. De gir mer termisk masse, men kan bli en dyr løsning. Gips er miljøvennlig, så vi landet på det, sier Rasmussen.

Energigjerrig vaskemaskin

For å kutte 700–800 kroner i årlig strømregning, får boligene hotfillmaskin i stedet for ordinær vaskemaskin.

– Med to inntak bak får man varmtvann direkte inn i maskinen fra vannpumpesystemet. Da brukes lite strøm på å varme opp vannet.

Når det gjelder energibrønn lurte Skanska på om de skulle ha fellesbrønn og spredegrøfter til 17 eneboliger, eller en brønn for hver bolig. De valgte det siste. Det er 100 meter å bore og det koster 20.000 kroner for hver bolig, inkludert kollektorslange.

Det kreves litt strøm å drive varmepumpe koblet til energibrønn. Systemet har en virkningsgrad på 1:4, det vil si at en kWh strøm inn gir en energiproduksjon fra varmepumpa på 4 kWh.

– Energibrønnen brukes også til å forvarme, eventuelt svale inntaksluften, og kan løfte den til pluss 90 prosent varmegjenvinning.

Vanligvis ligger det på 80 prosent.

Les også: Hvordan gjøre energisluk til plusshus

Sjefen på plass: Skanskas Roald Rasmusse­n er prosjektleder for nullhus­boligfeltet på Skarpnes. Alle Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

Batteri ble for dyrt

Rasmussen tror tilsvarende boliger i fremtiden vil kunne utstyres med batteri når teknologien blir billigere.

– I dag kan du kjøre overskuddsstrøm ut på nettet, men i Norge er ikke dette gunstig. Du betaler mye mer for det du kjøper enn du får for det du selger. Et batteri her ville kostet over 100.000 kroner, så det ville ikke vært lønnsomt.

Solcellene til boligfeltet koster 3000 kroner per m², eller 130.000 kroner per hus.

– Da vi begynte på dette prosjektet i 2011, budsjetterte vi med 5000 kr per m². Prisene har gått voldsomt ned, sier Rasmussen.

Avviser solfangerkritikk

– Skanskas begrunnelse for å erstatte solvarmeanlegg med solceller er vanskelig å forstå, sier John Rekstad, daglig leder for solfangerleverandøren Aventa og professor ved fysisk institutt, Universitetet i Oslo.

Ifølge Rekstad er varme til rom og tappevann, selv i meget godt isolerte boliger, en stor post i energiregnskapet.

– Solceller kombinert med varmepumpe kan dekke deler av dette behovet, på samme måte som solfangere gjør. Men at en slik installasjon, dimensjonert for samme utbytte som et solvarmeanlegg, skal være billigere, skulle jeg gjerne sett dokumentert.

Rekstad mener at solvarmeanlegg dessuten har den fordel fremfor solceller og varmepumpe at det inneholder et varmelager.

– Da kan effekttopper jevnes ut. Når det gjelder kompleksiteten ved solvarme, burde kanskje Skanska skaffe seg litt mer erfaring, sier Rekstad.

Les også: Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

Varmepumpe billigere

Bjørn Thorud hos Multiconsult er konsulent for solkraft for boligfeltet på Skarpnes. Han mener det er blitt en trend i flere land å droppe solfangere.

– Det vi ser i Tyskland er at kombinasjonen med å lage strøm fra solceller selv, og så produsere varme med en varmepumpe er billigere enn å bruke solfangere, sier Thorud.

Skanskas passivhusekspert Tor Helge Dokka deltar også i dette byggeprosjektet.

– Det er nok for tidlig å spå solfangerens død. Men det har vært en klar tendens de siste årene til at prisen på solceller går ned mens prisen på solfangere står stille.

Dokkas foreløpige konklusjon er at en varmepumpeløsning basert på energibrønn, og som driftes med solstrøm fra et litt større solcelleanlegg, er mer lønnsom enn et kombinert solfanger- og varmepumpesystem med et litt mindre solcellesystem.

– I tillegg blir det også et enklere og mer driftssikkert varmesystem. Samtidig er det flere miljøer som jobber med løsninger der solvarme er en viktig bit som kan snu denne trenden vi ser nå. Vi trenger denne konkurransen i fremtidens bygg, sier Tor Helge Dokka.

Les også: 

Varmepumpeleverandør kritisk til solfanger-forskning

Vil at ungdomsboliger i massivtre skal bli de mest energigjerrige i Oslo

Nytt vindu kan generere strøm