Myndighetene bør ta initiativ til en storstilt utbygging av elver og bekker for å hindre flom og øke tilgangen på fornybar energi, skriver sivilingeniør Stein Håvard Stokkebø. (Foto: E-CO Energi)

DEBATT: VANNKRAFT OG FLOM

«Vannkraftutbygging av flomelver vil hindre flom»

Mener flomskadene er større enn inngrepene ved å bygge ut.

Av Stein Håvard Stokkebø, sivilingeniør

Vi har enda en gang vært igjennom høstflommer, og sett vannets krefter og herjinger. Nok en gang med omfattende ødeleggelser på natur, infrastruktur og bebyggelse.

Flommenes herjinger innebærer også betydelige belastninger på befolkningen. Kostnadene for private, firmaer og myndigheter, altså for samfunnet generelt, er enorme.

Direkte kostnader på flere 100 millioner kroner dekker kun det som kan utbedres, ikke gjenoppbygging av terreng og natur.

Dette er kostnader samfunnet nå har blitt påført gjennom en årrekke, uten at noen ser ut til å ha verken løsninger, eller vilje til å dempe utviklingen, uten tilstrekkelige konstruktive tiltak for å forebygge.

Er det virkelig samfunnsnyttig, både menneskelig og økonomisk, å la vannet herje på denne måten år etter år? Nei, det er ikke det.

Flomsikring er ikke løsningen

Samtidig snakkes det om å øke bevilgningene til flomsikring. Men det er utopi å tro at politikerne vil bevilge nok penger til nødvendig sikring, og at planlegging og bevilgning vil gå raskt nok. Det er heller ikke det som er løsningen.

Som ung ingeniør fikk jeg et godt råd av en erfaren ingeniør. Kontrollerer du ikke vannet, så kontrollerer vannet konstruksjonen du skal bygge. Det er nettopp det som skjer, vi løper etter vannets herjinger og forsøker å reparere skadene.

Vi som samfunn må komme i forkant av situasjonene vi vet vil komme. Da hjelper det ikke å flytte all bebyggelse og infrastruktur opp på høydene og vekk fra elvene. Vi må forholde oss til den infrastruktur og bebyggelse som foreligger, og som er mest praktisk og økonomisk.

Vi må derfor innse at vi må kontrollere vannet, slik at ikke vannet kontrollerer oss.

Mitt råd er derfor at vi utnytter vannets kraft, i stedet for å betale for konsekvensene. Myndighetene bør ta initiativ til en storstilt utbygging av elver og bekker, gjennom igangsetting av enkelte større vannkraftutbygginger og en rekke mindre småkraftutbygginger.

Vi trenger energien

Vi har et underskudd på fornybar energi, og kraftbehovet blir ikke mindre fremover. Det snakkes mye om miljø og CO2, om behovet for fornybar energi.

De store og små dammene i kraftverkanleggene kan benyttes som magasiner ved store nedbørsmengder, for så å tappes ned i perioder med lite nedbør og vannføring.

Tidligere fantes det en rekke slike lokale dammer som personer passet på og regulerte vannmengden i, i flomutsatte bekker. Dette er det slutt på. Det koster visst for mye, og resultatene ser vi.

Jeg foreslår at myndighetene avsetter betydelige midler i et fond der utbyggere kan søke om støtte og lån, under noen definerte forutsetninger som f.eks. en minimum vannføring gjennom hele året.

Flom er ikke naturvern

Jeg er fullt ut klar over at vannkraftutbygging innebærer naturinngrep. Men hva med de enorme inngrepene flommene medfører? Er det godt naturvern å la vannet herje og ødelegge bebyggelse og natur omkring oss? Nei, det er ikke det!

Min far jobbet hele arbeidslivet med vannkraft, så jeg har vært rundt på en rekke vannkraftanlegg. Jeg er klar over inngrepene, men mitt forslag er at prosjekter som får støtte også skal forplikte seg til en betydelig vannføring hele året.

Prosjektene får støtte for at de ikke skal drives økonomisk optimalt, men ut fra samfunnets interesser.

Vannkraftutbygging innebærer inngrep i naturen vekk fra der folk bor og tilbringer mesteparten av sin tid. Flommene skader nærmiljøet og bebyggelsen.

Myndighetene bør derfor raskest mulig utarbeide landsomfattende overordnede utbyggingsplaner for større anlegg, mens lokale myndigheter utarbeider planer for mulige småkraftanlegg og store kraftanlegg i sine områder.

Samtidig må myndighetene etablere en betydelig raskere prosess med å godkjenne søknader om utbygginger.

Vern bør gå foran naturvern

Som sagt: Politikerne kommer aldri til å bevilge nok penger til å kontrollere vannets herjinger.

Derfor kommer vi til å ha betydelige skader og belastninger som følge av flommer, uansett fremtidige midler til flomvern. Flomvern er kun rene utgifter for å beskytte seg mot skader, gjerne i enden av elvenes ferd mot havet.

Da er en kontroll av vannet høyere oppe i elvene, og i sideelver og bekker, betydelig mer effektivt.

Når denne formen for kontroll samtidig innebærer inntekter, bør nytten og naturvernet av nærmiljøet gå foran naturvernet av utmarken.

Artikkelforfatter er sivilingeniør – bygg/geoteknikk, og driver eget konsulentfirma med hovedvekt på geoteknikk/veiteknikk/idrettsanlegg.