NEDRE RØSSÅGA KRAFTVERK

Her gjør «Jern-Erna» Norges første gjennomslag med tunnelboremaskin siden 1990-tallet

– Noe av det flotteste, sier Statkrafts byggeleder.

Torsdag ettermiddag kunne Statkraft feire gjennomslaget for den nye tilløpstunnelen til ny kraftstasjon i Nedre Røssåga, som er boret med tunnelboremaskin (TBM).

– Det var veldig vellykket. Jeg har vært med på en del TBM-gjennomslag, og dette var noe av det flotteste. Det var et bevegende øyeblikk da folkene som har jobbet med tunnelen, kom krabbende gjennom borhodet på fremsiden, sier byggeleder Erik Dahl Johansen fra Statkraft til Teknisk Ukeblad.

Vanskelig ferd

Tunnelboremaskinen «Jern-Ernas» ferd 7,5 kilometer gjennom fjellet i Hemnes kommune i Nordland har imidlertid ikke vært lett.

Ifølge den opprinnelige planen skulle tunnelen vært ferdig for et snaut år siden. Men arbeidet kom noe forsinket i gang, i januar 2014.

Senere havarerte hovedlageret på maskinen, drøye tre kilometer inne i fjellet. Oppe i dagen anslår Johansen at det ville tatt tre dager å skifte. Inne i fjellet trengte de seks-sju uker.

– Det er en veldig plundrete jobb. Lageret er 5,2 meter i diameter og veier 22 tonn. Man måtte sprenge ut kammer over maskinen, heise opp lager der, rygge maskinen bak der igjen og heise ned. Det var komplisert logistikk som krevde mye planlegging. Men det ble gjennomført på en veldig bra måte, sier han.

Johansen understreker at det i tidligere tider var vanlig at hovedlagrene på TBM-maskiner ryker, men at dette ikke er vanlig på TBM-modellene som brukes i dag.

Hardt fjell

Selve boringen har tatt noe lengre blant annet fordi fjellet var hardere enn antatt. Dessuten tok det ifølge Johansen noe tid å få innkjørt og trent opp mannskapet.

Det er den nordnorske entreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) som skaffet maskinen og mannskap til å gjennomføre boringen.

Mot slutten støtte de ifølge Johansen på et område med kalkgrotter, hvor det måtte tettes og støpes mye for å hindre vannlekkasjer. Dette bidro også noe til forsinkelsen.

– Men for oss som byggherre er det viktigste å bli ferdig til det tidspunktet vi trenger tunnelen. Og vi hadde veldig stor slakk på det i sin tid, så det har gått veldig bra, sier han.

Ga mersmak

Johansen tror det kommer flere TBM-prosjekter i kraftsektoren.

– Det må være en viss lengde for at det skal lønne seg. For det er forholdsvis store kostnader knyttet til å rigge opp og ned. Utstyret som beveger seg innover i fjellet veier rundt tusen tonn, sier han.

Han tror TBM kan være forløsende for en del vannkraftprosjekter.

– Man kan drive veldig lange tunneler på en helt annen måte enn om man driver konvensjonelt. I kraftutbygginger kan man spare angrepssteder og veibygging, og man kan hente inn elver som ville ligget uoppnåelig langt vekk med konvensjonell drift, sier han.

Dessuten bremses vannet mindre i TBM-tunneler, siden tunnelveggene er glatte sammenlignet med en sprengt tunnel. Dermed kan tverrsnittet i en TBM-tunnel være mindre enn om man hadde drevet på konvensjonell måte.

I samferdselssektoren har TBM allerede fått sin renessanse på Follobaneprosjektet.