VENSTRE: Ketil Solvik-Olsen ser ikke mørkt på å samarbeide med Venstres Trine Schei Grande. – Hun er opptatt av å få til resultater, sier han. FOTO: Mona Sprenger

KETIL SOLVIK-OLSEN

– Urettferdig at Frp stemples som klimaversting

Ketil Solvik-Olsen sier nei til en ny periode på Stortinget, men blir gjerne olje- og energiminister.

 

 

– Vil du ha sjokolademelk? spør han, og rydder bort sjokolademelken og flere plater sjokolade som ligger på møtebordet.

Vinduskarmen på kontoret er fylt av biler, og på veggen henger flere bilder av Mikke Mus. Nylig gjorde han det klart at det Borten Moe tar ikke gjenvalg med en periode til som stortingspolitiker.

– Jeg tar en pause. Årsaken er et tidsmessig veiskille i familien. Kona er nå ferdig som spesialisert lege og vil enten forske eller ta en doktorgrad. Og som familie ønsker vi nå å ha geografisk fleksibilitet. Det har man ikke som stortingspolitiker, da kan man ikke bo eller være noe annet sted enn i Oslo.

Solvik-Olsen: – Borten Moe fører Frp-politikk

Politikken vinner

– Enn hvis Frp kommer i regjeringsposisjon?

– Da er det politikken som vinner, smiler Solvik-Olsen, som forsikrer om at hans fokus nå er å bidra slik at Frp kommer i regjeringsposisjon.

– Er du aktuell som olje- og energiminister?

– Når man får slike spørsmål, skal man selvsagt være beskjeden. Men for en som har vokst opp på en bensinstasjon og som har arbeidet med olje- og energipolitikk i seks år og som rådgiver før det, hadde det selvsagt vært gøy å påvirke politikken mer direkte. Men jeg blir ikke fornærmet hvis de velger noen andre.

– Har du fått mange jobbtilbud?

– Det er flere som har tatt kontakt med meg. Det betyr ikke at jeg sitter med noen kontrakt. Jeg håper at vi kommer i regjering og at jeg kan være med å bidra. Hvis ikke, så må jeg se meg om etter en jobb i det private, men jeg har ikke hastverk. Det er ennå et år til, og i løpet av den tiden skal jeg endre handlingsregelen.

– Liberalisme er ikke anarki

Frp bør styre

– Hva er det som skiller Høyre og Frps olje- og energi­politikk?

– Vår politikk går i samme retning når det gjelder olje og energi. Vi har hatt ulikt syn på klimapolitikken som griper inn i energipolitikken. Høyre har hatt mange selvmotsigelser i saker som elektrifisering av sokkelen, CO2-kvoter og CO2-rensing. Høyre krevde blant annet at rensingen av Mongstad skulle framskyndes til 2011. Noe som er fullstendig urealistisk og som ville vært dårlig pengebruk. Dette advarte vi mot, sier Solvik-Olsen, som fortsetter:

– Selv om vi har fått mye kjeft for våre standpunkter, har de i ettertid stått seg mye bedre enn mange andre partiers utspill. Det er jeg stolt av. Vi har ført en forutsigbar politikk og derfor bør også Frp styre Olje- og energidepartementet.

Les også: Frp til kamp mot klimafundamentalister

Blodig urettferdig

– Mange mener at Frp ikke tar klimautfordringen på alvor. Stemmer det?

– Det er blodig urettferdig. Frp tar klimautfordringen på alvor, men vi har ikke bundet oss til noe symbolpolitikk som koster mye og gir lite resultater. Vi har fremmet mange forslag for å kutte CO2-utslippene og det er flere av Enighet om klimaforlik på Stortinget som er Frps forslag, sier Solvik-Olsen.

Han mener at det som skiller Frp fra mange av de andre partiene er at partiet ikke alltid bruker de verst tenkelige scenarioene når klimautfordringen blir diskutert.

– SV overdriver alltid. Men selv innenfor klimapolitikk er jeg veldig optimistisk når det gjelder et borgerlig samarbeid. Frp ønsker å kutte utslipp og samtidig ivareta norsk næringsliv. Det har ikke dagens regjering klart.

Solvik-Olsen ser ikke mørkt på å samarbeide med Venstres Trine Skei Grande.

– Hun har klare synspunkter, men er pragmatisk og opptatt av å få til resultater. Det ville vært mye verre med Lars Sponheim, som har et for stort ego. Trine Skei Grande er opptatt av å få til løsninger.

Merkelig debatt

Solvik-Olsen synes debatten rundt de grønne sertifikatene den siste tiden har vært merkelig.

– Tidligere statssekretær Heidi Sørensen har sagt at Angrer på å ha innført elsertifikater av de grønne sertifikatene, men SV har alltid ønsket høyere strømpris for å få ned forbruket.

Solvik-Olsen blir ikke skremt av at kraftselskapene kan tape noen hundre millioner kroner:

– Kraftselskaper og kommunekasser kan ikke definere prisnivået på strøm.

Les også: Stat og kommuner kan tape 20 milliarder på elsertifikat

Han ser mange fordeler med at Norge får en veldig god kraftbalanse.

– Lavere strømpris vil gi mer velferd til den jevne forbruker og muligheter både til krafteks-port og nye industrietableringer. Frp mener at det er fornuftig å bygge ut kabler så lenge vi bygger ut nok fornybar kraft til å holde prisene nede. Vi er ikke imot eksportkabler, men mener at utbyggingen må gjøres i riktig rekkefølge.

Les også:

– De grønne sertifikatene er som gift for kraftmarkedet

Lyse-sjefen mener elsertifikatene er meningsløse uten infrastruktur  

Nødvendig å investere

– Statnett la nylig fram sin investeringsplan for 2012, hvor de oppgraderte anslaget for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden til et anslag på Skal bruke 50-70 milliarder på strømnettet . Hvordan ser du på dette?

– Jeg anser at mye av de investeringene Statnett planlegger må gjøres uavhengig av en del nye kraftprosjekt. Det handler om å fjerne flaskehalser som har skapt store variasjoner i prisbildet. De prosjektene støtter jeg. Så er det dernest viktig at vi velger gode traseløsninger, slik at vi unngår flere Hardanger-konflikter.

Solvik-Olsen frykter ikke naturødeleggelser:

– Vi har tillit til at de dårlige prosjektene blir stanset i konsesjonsprosessen. Vi er verken imot vann eller vind, sier Solvik-Olsen, som personlig foretrekker vann foran vind.

– Vann er relativt skånsomt og synes ikke så godt. Jeg ser vindparken på Høg-Jæren fra mine foreldres hus på Bryne og personlig synes jeg ikke det er pent. Men jeg synes ikke at lagerbygninger er pent, heller. Men det er en del av livet, og så lenge lokalbefolkningen synes det er greit, kan vi ikke sitte på Stortinget og forby vindmøller.

Les også:

Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom

Svensk vindkraft er fortsatt mest lønnsom

Verden bygger 62 nye atomreaktorer