Ketil Solvik-Olsen er Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann. Selv er han kronisk bilsamler. (Bilde: Truls Tunmo)

– Liberalisme er ikke anarki

  • Kraft

Ketil Solvik-Olsen

  • Stortingsrepresentant for Frp i energi-og miljøkomiteen
  • Alder: 36 år
  • Gift, to barn
  • Utdannet sosialøkonom ved University of Michigan, USA.


Frp-politiker Ketil Solvik-Olsen har aldri vært sjømann, selv om han har jobbet i rederibransjen. Likevel er han en vaskeekte dekksgutt. Henger du med?

Bodde på bensinstasjon

1977: Faren til Ketil hadde bygde nytt hus til familien hjemme på Bryne. Men husbyggingen ble brått rasert av en aggressiv vestlandsstorm, og arbeidet måtte starte på nytt.

Det var på denne tiden at familien ble tvunget til å bo på bensinstasjonen som faren til Ketil drev.

– Stormen forsinket husbyggingen i et års tid, og dette året bodde vi inne i selve dekklageret på Shell-stasjonen til faren min, sier Solvik-Olsen.

Tidlig krøkes

Blant stabler med dekk i alle dimensjoner, sov, spiste og oppholdt familien seg. Og femåringen Ketil begynte tidlig å jobbe for å spare seg opp noen kroner.

Enkle jobber inne på dekkverkstedet, eller gressklipping og luking i blomsterbed ble daglige oppgaver.

Veldig tidlig klarte han også å håndtere dekkmaskinene.

– Du kan si at jeg fikk lukten av bilgummi og bensin inn med morsmelken. Jeg er en ekte dekksgutt, sier Frp-politikeren med stolthet.

Kontoret hans på Stortinget bærer også preg av en oppvekst med en påtagelig interesse for biler. Sportsbiler, lastebiler, varebiler – rundt 200 av dem fra gulv til tak.

Samlemani - Jeg er en ekte dekksgutt, sier Ketil Solvik-Olsen. Og da snakker han om bildekk.

Samlemani

– Jeg begynte å samle modellbiler da jeg bodde i USA fra 1994 til 1997. Den første bilen var denne, en rød Dodge Viper. Og etterpå har det bare ballet på seg. Nå har jeg samlemani.

Kanskje har interessen for biler gått utover tid og mulighet til å holde seg i form. Men etter at kona hans har begynt å pushe på for å få ham til å trimme, har Ketil Solvik-Olsen tatt tak i saken.

Han innrømmer at det koster.

– Det nærmeste jeg kommer trim, er et stykke med aktiv motbakke på vei hjem etter jobben. Den er så bratt at jeg får skikkelig blodsmak i munnen. Kona mi har dessuten meldt meg på i Nordsjørittet i juni i forsinket bursdagspresang. Så hun er en ordentlig pådriver for at jeg skal holde meg i form.

– Hvorfor ble Frp partiet ditt?

– Det er fordi jeg allerede som 15-åring meldte meg inn i Fremskrittspartiets Ungdom. Faren min la alltid vekt på at jeg måtte tenke selv og ta egne valg. Derfor ble jeg også opptatt av å jobbe som guttunge for å kunne tjene penger jeg trengte, sier Solvik-Olsen.





– Du har sagt at Norge trenger liberalisme, hvordan?

– Vi trenger en norsk liberalisme som er pragmatisk. I større grad enn nå må enkeltmennesket, gründere og skaperevnen som de representerer, komme bedre frem. Vi er så kollektivt opptatt av å skape trygghet gjennom staten, men hvis en skal bli en vinner i næringslivet, inkludert energiteknologi og miljøarbeid, må det tenkes mangfold og ulikheter.

Akkurat det tillater liberalismen i mye større grad enn dagens rødgrønne regjering, mener Solvik-Olsen.

– Det er viktig å presisere at dette ikke dreier seg om noen form for anarki som våre politiske motstandere ynder å kalle det. Det betyr bare at staten skal legge til rette for at markedet skal fungere, ikke at de skal styre markedet. Der må vi være varsomme for hvordan Kristin Halvorsen forsøker å legge en SV-styring for å løse finansuroen. Det er også viktig å være klar over at det ikke er noen garantier for at politikere kan detaljstyre markedet bedre enn det et godt regulert marked selv kan gjøre.





– Hva er den største feilen med Norge?

– At man ikke verdsetter den individuelle skaperkraften nok. Det er for mange talenter som ikke får realisert seg fordi de presses inn i en A4-tenkning. Er du flink og oppnår økonomisk suksess, blir du mistenkeliggjort – med mindre du driver med idrett.

PINLIG: - Jeg anser det som åpenbart at disse to kraftselskapene har forsøkt å kjøpe seg positiv oppmerksomhet fra energiministerens parti, sier Ketil Solvik-Olsen.
Allerede som 15-åring meldte Solvik-Olsen seg inn i Fremskrittspartiets Ungdom. Truls Tunmo

– Frp blir beskyldt av andre partier for ikke å være opptatt av miljøpolitikk. Hva mener du om det?

– Det er feil. Vi har nok ikke vært flinke til å profilere miljøpolitikken, så vi er nok noe skyld i det selv. Men vi er opptatt av å finne gode og praktiske løsninger på miljøproblemer, sier Solvik-Olsen.

Han mener innholdet i norsk miljødebatt dikteres av kompromissløse miljøorganisasjoner.

– Det virker som om det viktigste for dem er å ha ambisiøse mål fremfor å være realistiske på hva som kan gjennomføres. Miljøspørsmål preges for mye av symbolpolitikk.





– Du er utdannet sosialøkonom i USA. Hvordan har tiden der preget deg?

– Ofte har jeg hjemlengsel til USA, jeg hadde det utrolig godt der. Jeg liker det amerikanske samfunnet med den friheten og mangfoldet som råder der. I løpet av de tre årene jeg bodde i Michigan, kjørte jeg 160 000 kilometer med min Cadillac Ceville. Så jeg har sett og opplevd mye av det amerikanske kontinentet. Kanskje det blir til at vi flytter dit for en periode senere i livet.





– Kjente Høyre-politikere skal ha sagt at dersom du hadde tilhørt partiet deres, hadde du hatt en mye mer sentral rolle enn det du har i Frp. Hva mener du om en slik påstand?

– Det er hyggelig å høre. Men jeg er godt fornøyd med den posisjonen jeg har i Frp i dag. Jeg får være med på alt som har med energi, miljø, klima og petroleum å gjøre. På disse feltene har jeg stor tillit i partiet.





– Du har sagt at du er kristen. Kunne KrF ha vært et alternativt parti for deg?

Solvik-Olsen tror på liberalismen, men er både verdikonservativ, avholdsmann og personlig kristen.

– Nei, det kunne det ikke ha vært. Jeg deler verdisynet med KrF, men det betyr jo ikke at jeg deler deres politiske løsninger. Derimot kunne jeg ønske meg et samarbeid mellom Frp, Høyre og KrF.





– Ditt avholdsstandpunkt er kjent. Hvordan reagerer du på folk som har fått i seg litt for mye?

– Jeg husker i hvert fall godt hva de sier, mange blir jo ekstra ærlige i småfylla. Det gjelder både byråkrater og næringslivsfolk og også politikere, litt spøkefullt sagt.





– Velinformerte kilder har sagt at du har en unik evne til å sette deg inn i detaljer før du setter dem i en større sammenheng. Hva sier du til det?

– Hvis folk oppfatter meg slik, er det veldig hyggelig. Slike anerkjennelser får jeg sjelden i politiske debatter. Men jeg tror at jeg lærte meg å sile ut viktige ting da jeg brukte tre år på den femårige utdannelsen min i USA. Professoren min sa at jeg hadde en spesiell evne til å se det overordnede bildet i studiet. Jeg bruker også mye tid på å lese faglitteratur og tidsskrifter, og jeg er med på mange seminarer. Det hjelper meg.





– Det sies også om deg at du er like solid som Troll-plattformen. Ingen dårlig attest?

– Til det kan jeg bare si at den plattformen er bygd i Rogaland.





– Mange mener at du er den beste energipolitikeren i Norge. Hvorfor tror du de mener det?

– Fordi jeg tar problemstillingene på alvor. Jeg er ikke opptatt av å ha forhåndstygde konklusjoner, men å finne årsaker og løsninger på problemer.





– Hva hadde du jobbet med dersom du ikke hadde vært politiker?

– Da hadde jeg kanskje fortsatt i rederibransjen med forretningsliv eller annet internasjonalt næringsliv. Jeg hadde det veldig bra da jeg var ansatt hos Leif Höegh.





– Er du en verdikonservativ person?

– Ja, personlig er jeg det. Men jeg er liberal i forhold til hvordan andre skal leve. Jeg tror på personlig ansvar og på personlig initiativ, og jeg tror på at familien er kjernen i samfunnet. Dessuten betyr et personlig ansvar for meg også et ansvar for folk rundt meg.





– Det refereres til noen visdomsord du skal ha sagt under fjorårets OLF-konferranse. Hva var det?

– Vår Herre har gitt oss petroleumsfrie soner, det er opp til oljeindustrien å finne ut hvor de er. Det var det jeg sa, og med det mener jeg at man politisk ikke skal stoppe oljeindustrien fra å lete etter olje, men at det skal stilles tydelige krav til industrien før man borer.