Innovasjon Norges etablerertilskudd til olje- og gassrealterte bedrifter har dobelt seg i år sammenlignet med i fjor. De fleste prosjektene som er støttet er i Rogaland. (Bilde: Marius Valle)

ETABLERERTILSKUDD TIL PETRONÆRING

Tror det kan komme mye positivt ut av oljekrisa

Boom av nye petrobedrifter i fjor.

Innovasjon Norge har i løpet av fjorårets første elleve måneder støttet petroleumsrelaterte prosjekter med dobbelt så mye etablerertilskudd som i fjor.

Grunnen er åpenbart situasjonen i petroleumsnæringen. Antallet søknader fra nystartede bedrifter har skutt i været.

Samtidig har Innovasjon Norge fått mer penger å dele ut i år. Ikke til denne næringen spesielt, men til oppstartsbedrifter generelt.

Denne kombinasjonen har ført til en aldri så liten boom av nyetableringer av bedrifter innen olje og gass. Spesielt i Rogaland var det stor aktivitet i fjor.

Mener støtten er uvurderlig

En av bedriftene som fikk etablerertilskudd i fjor er Sandnes-bedriften Norway Well Solutions, som utvikler et gravel pack-konsept med ekspanderende partikler. Daglig leder Anne Gerd Raffn mener støtten fra Innovasjon Norge er uvurderlig.

– Jeg hadde aldri noensinne kommet så langt som gründer hvis jeg ikke hadde fått støtten fra Innovasjon Norge, forteller Raffn.

Raffn forteller at hovedmålet hennes har vært å skape nye arbeidsplasser. Hun har ansatt folk som har vært ledige, som har vært delvis ansatt hos henne i løpet av året som har gått. En del av støtten har dermed bidratt til å støtte arbeidsledige.

Det kan komme mye positivt ut av dagens situasjon, tror Raffn. Spesielt siden tilgangen til støtte er god.

– Det er tøft å være gründer, og det er kanskje noen idéer som ikke bærer frem, men jeg tror det kan være en veldig bra omstilling, sier Raffn.

Etterlyser større engasjement fra bedrifter

Hun etterlyser likevel en bedre kobling mellom gründere og slike bedrifter, slik at idéene raskere kan komme inn i bedriftene og bidra til videreutvikling.

Mange kommer fra oljeindustrien, og har for eksempel idéer til et verktøy som kan brukes nedi brønnen. Slike prosjekter får typisk støtte, men Raffn mener de bedriftene som i dag sliter også burde være flinkere til å plukke opp disse folkene.

– Gründermiljøet burde på et tidligere stadie knyttes inn mot bedriftene som kan løfte dem videre i stedet for å gründerne skal bruke mye tid på å utvikle idéene alene.

Raffn forteller at hun har jobbet i tre år med sin idé, men ikke har opplevd at norske virksomheter har vært interessert i å løfte den ut på verdensmarkedet. Hun tror det ville vært bedre enn å sitte og utvikle den alene.

Det finnes allerede støtteordninger som innebærer at Innovasjon Norge støtter forskning og utvikling i bedrifter, hvor gründere kan få prøvd ut konsepter. Det kan være en vinn-vinn-situasjon for både gründeren og bedriften som sliter, tror Raffn.

Raffn forteller at hun opplever internasjonal interesse for konseptet bedriften hennes utvikler, og at hun ønsker å benytte seg av en slik støtteordning neste år.

Stor betydning for gründere

Norway Well Solutions har i tillegg fått støtte fra Forskningsrådet, og er en del av inkubatoren Ipark. Sistnevnte har bidratt med startkapital, og gitt Raffn tilgang til et miljø med mange oppstartsbedrifter.

Hun er helt klar på hva de forskjellige støtteordningene har betydd for hennes idé:

– Det har betydd alt for å få løftet prosjektet fra idé til konsept. Jeg er dypt takknemlig til Innovasjon Norge, og skylder dem all mulig takk, sier Raffn.

Doblet støtten til petro

Tall fra Innovasjon Norge, som Teknisk Ukeblad har bedt om innsyn i, viser at det i 2015 ble delt ut mer i etablerertilskudd til olje- og gass-relaterte oppstartsprosjekter enn de to foregående årene til sammen.

Over 38 millioner kroner ble delt ut i støtte til nye bedrifter med prosjekter knyttet mot næringen i årets første elleve måneder.

Etablerertilskuddet er et tilbud til gründerbedrifter. Dette er begrenset til maksimalt 600 000 kroner over to omganger. Tidligere i fjor ble dette beløpet justert ned fra 950 000 kroner på grunn av stor etterspørsel.

Olje og gass skiller seg fra andre næringer

Det er imidlertid ikke slik at arbeidsledige petroleumsarbeidere plutselig finner ut at de skal forsøke å starte en bedrift den dagen de mister jobben.

Ragnhild K. Espeland, seniorrådgiver i Innivasjon Norge Rogaland, sier til Teknisk Ukeblad at gründerbedrifter innen petroleum skiller seg ut fra andre næringer.

– Mange sitter med erfaringer fra arbeidslivet, og har sett ting som har forbedringspotensiale. Dette er en næring hvor mange har hatt trygge og gode jobber. Mange sier at de har tenkt på en idé i mange år, men ikke hatt incentiver nok til å starte for seg selv, sier Espeland.

Når de har mistet jobben, har mange fått et dytt, og satt i gang utvikling av idéer de har hatt tidligere.

Sjeldent enmannsshow

Disse gründerbedriftene skiller seg også ut med tanke på hvordan de er bygget opp, forteller hun.

– Som regel er de sjeldent enmannsforetak, slik man ser i mange andre næringer. Disse bedriftene er allerede små team av folk med erfaring fra bransjen, og de er flinke til å utnytte de relasjonene de hadde tidligere, sier Espeland. Dette er veldig synlig nå, forteller hun.

Rogaland får klart mest støtte

Det var et rush av petrorelaterte søknader om etablerertilskudd i fjor. I Rogaland alene ble det delt ut 18,7 millioner kroner i etablerertilskudd innen næringene til og med 17. desember. Det er nesten halvparten av det totale tilskuddet som er gitt til olje- og gassrelaterte bedrifter.

Dette er 4,5 ganger mer enn det nest største fylket med tanke på tilskudd.

Fordelingen gir et bilde av hvordan oljebremsen slår ut i Vestlandsfylkene. For eksempel har bare én bedrift innen olje og gass i Sogn og Fjordane mottatt tilskudd, på 100.000 kroner.

Bedrifter i Rogaland har dermed fått 187 ganger mer i tilskudd.

Olje og gass står ikke for en veldig stor andel av det totale etablerertilskuddet som deles ut til alle næringer.

Rundt sju prosent av alle som får støtte hører til denne næringen, og disse får rundt ni prosent av pengepotten. Dette har vært stabilt de tre siste årene.

Blant de nye bedriftene er virksomheten fordelt over hele spekteret, men Espeland trekker spesielt frem tolkning av data, bemanning, styring av prosesser og forenkling av leveranser som områder mange har fått støtte.

Optimisme

Innovasjon Norge Rogaland har deltatt på workshops, og vært tilstede når for eksempel Nito og næringsforeninger har hatt arrangementer. De har også arrangert «Nye Muligheter», tre workshops med partnerskapet Næringsforeningen i Stavanger og Ipark.

Tilbakemeldingen fra næringen har ifølge Espeland vært at det er en optimisme å spore, og at folk tror det kan komme mye godt ut av situasjonen.

Men det er strevsomt om dagen, og det er ikke butikk i de mange oppstartsbedriftene enda. De store aktørene har gjerne ikke kapasitet til å være med i krevende utviklingsløp. Espeland tror noen av de nye bedriftene vil lykkes. Det vil imidlertid være behov for at noen slår seg sammen.

– Flere prøver å løse samme utfordring, og har spennende tanker om å finne løsninger. Noen av dem vil gjerne gå sammen. Noen vil klare å komme så langt at de får med en stor kunde i et utviklingsprosjekt, tror Espeland.

Erfaringen fra tidligere år er at mange har fått støtte til første fase. Dette er markedsavklaringsfasen, hvor man forsøker å utvikle en forretningsidé. Dette tilskuddet er begrenset til 100 000 kroner.

Neste fase er kommersialiseringsfasen, hvor man utvikler produktet eller tjenesten, og beskytter immatrielle rettigheter. Her kan det tildeles inntil 500.000 kroner. Slik støtte er det en høyere terskel for å få.